I alt snakket om partnerskapsloven er det ingen som tenker på barna, reflekterer Leif-Ivar Haaland i Aftenposten i går. Dette er antagelig temmelig nøyaktig observert. Behovet for stabilitet i tilværelsen er nedfelt i menneskene, hos noen mer enn andre, og i enkeltes sinn rokker antagelig partnerskapsloven ved fundamentale forestillinger om hvordan samfunnet skal være. Slikt er skummelt! Men hva vet vi om hva som er barnas beste?
Det biologiske prinsippet ivaretar foreldrenes, ikke barnas, interesser. Det tilfredsstiller foreldres ønske om å ha nær tilknytning til sine barn. For barn spiller det generelt liten rolle om deres foreldre er slekt eller ikke, så lenge de er ønsket. Det spiller med interessante unntak heller ingen veldig stor rolle om foreldrene er av samme kjønn eller ikke. At enkelte skaffer seg barn av tilsvarende grunner som de skaffer seg båt, bil og hund stemmer, men det er ingen grunn til å tro at aleneforeldre er noen overrepresentert gruppe her.
Nyere teori og forskning viser at gutter som vokser opp med foreldre av samme kjønn ofte blir mindre fordomsfulle og politisk mer liberale, men har jevnt over normal risiko for utvikling av problematferd. Jenter som vokser opp med to mødre har imidlertid såpass redusert risiko for seksuelle overgrep og utvikling av problematferd at lesbiske bør prioriteres ved adopsjon av jenter – hvis barnas interesser antas relevante.
I likhet med all annen forskning er den aktuelle forskningen mangelfull. Avgjørelser om liv og død, som f.eks. hvilke sikkerhetssystemer som skal iverksettes på skip, hvilke bonusordninger som skal innføres i bedrifter, hvilke antidepresiva som fiungerer best og hva slags pedagogisk opplegg som skal gjelde i skolen blir fattet på bakgrunn av forskning som ikke er mer solid. Meningsmotstandere vil aldri synes at en utredning er fullstendig. Det vil alltid være behov for mer forskning. Men i forhold til hva som er normale krav til forskning burde vi, hvis barnas interesser spiller noen rolle, ha satt strek for denne debatten for lenge siden og heller begynt å diskutere hva som skal til for å sikre optimale oppvektsvikår for barna våre, uavhengig av deres foreldres kjønn.
Norwegian