Comments on: Send Jesper Juul tilbake til Danmark!

By: Lena

Lena — Wed, 18 May 2011 13:47:14 +0000

Jeg trodde først du snakket om hundetrening jeg, for et fantastisk syn du har på barn gitt.
"Nå var du flink til å løse regnestykket Hans, nå får du leke med ballen i tre sekunder!"

Artig å fastsette barnets verdi og kompetanse ut i fra antall pogs! Virkelig banebrytende………

Ser jo fra informasjonssiden din at du virkelig har kometanse på dette området også:

Jobbet som fagansvarlig for organisasjonspsykologi hos Psykologtjenesten AS. Jobbet med IT-teknologi og -kultur i Veritas i fem år. Startet og ledet prosjektet som førte fram til DNVs
sertifikat for brukere av arbeidspsykologiske tester. Jobbet i fire år rekrutterer og rådgiver i Dignus rekruttering og rådgivning.

Eller ikke…………. Det at du har tre barn har er ivirkelig kke grunnlag nok for disse påstandene du kommer med, virker mer som om at du har hekta på Nanny 911. Dine verdier ble stadfestet som udugelige og destruktive for flere tiår siden. Kanskje på tide at du utvider din såkalte kompetanse på dette området, før du later som om at du har noe som helst innsikt i det psykologiske fagområdet.

By: JIS

JIS — Thu, 24 Mar 2011 11:58:41 +0000

Fredheim sier det godt: "Hvem som helst skal heller ikke leke med kjemikalier på kjøkkenet, men det er jo ikke stoffene sin skyld dersom noen blander de galt, og kjøkkenet går i luften…"

By: Rolf Lindgren

Rolf Lindgren — Wed, 16 Mar 2011 09:05:23 +0000

Javisst, og her er han ute og sykler igjen:
http://www.dagbladet.no/2011/03/11/magasinet/jesp…

Kan han ikke like gjerne kalle en spade en spade og forklare at de som har innført dette ikke aner hva de gjør, og at det ikke er teorien eller metodens skyld at de ikke kan nok til å gjøre det ordentlig?

Å nei, han kan jo ingenting om teorien eller metoden.

By: Fredheim

Fredheim — Wed, 16 Mar 2011 08:43:54 +0000

Å være for eller mot belønning er en total meningsløs diskusjon. Belønning er et uvitenskapelig begrep, som ikke er definert. Det brukes ofte som en erstatter for begrepet forsterker, og dersom man skal tro JJ mener forsterkere blir nesten diskusjonen enda mer meningsløs, fordi forsterkning av responser med det resultat at atferd øker eller opprettholdes i frekvens, er et så til de grader gjennomdokumentert vitenskapelig funn, at det blir like meningsløst å være for eller mot det som om noen skulle være for eller mot tyngdekraften. Men den praksisen der belønning eller forsterkere settes i system for å endre atferd, det kan diskuteres. Ikke som fenomen, men som metodisk bruk i den enkelte situasjonen. Og der er det utvilsomt slik at en del bommer på sin bruk, og ender opp med "gulrotterapi", endrer betingelser eller legger opp til for tynne eller rike skjemaer. Eksepler på dette er lette å finne, men oftest blant "såkalte" atferdsanalytikere som ikke har særlig kompetanse om hvordan dette bør gjøres. Dette er tross alt vitenskap. Hvem som helst skal heller ikke leke med kjemikalier på kjøkkenet, men det er jo ikke stoffene sin skyld dersom noen blander de galt, og kjøkkenet går i luften…

By: roffe

roffe — Sun, 30 May 2010 14:32:26 +0000

Jeg har allerede beklaget formuleringen, jeg vil ikke danskene så vondt selv om det kan virke slik, men de er nå ansvarlige for ham i den forstand at de har fostret ham. Jeg er åpen for forslag til andre steder å sende ham.

Jeg synes ikke han har noe med å koste på seg et verdigrunnlag før han har fått nok faglig tyngde til å forstå hva de andre snakker om.

By: per arne

per arne — Thu, 20 May 2010 15:42:32 +0000

Det å uttale" send jj tilbake til "der han kommer fra" sier mye om deg. Du behandler jj utsagn som teknikkomtale, du har ikke forstått han. Det krever mye å forstå, de fleste pedagoger har problemer med det, di får med seg exempler, og innfører teknikker og alt blir ufulstendig. Jj jobber for kempler institute, les deres verdigrunnlag, det er dypt og godt og er et grunnlag det er verd merke seg, reflektere over. Gjør livet bedre levelig å forså grunnlag.

By: Anne H Bermingrud

Anne H Bermingrud — Sun, 21 Feb 2010 20:53:37 +0000

Jeg gruer meg til å sende mine barn på ett og tre år inn i et umenneskelig belønning / straff-system som ikke gjør annet enn å fjerne indre læreglede, nysgjerrighet og motivasjon. Jeg vil at mine barn skal gjøre gode gjerninger og som forventet fordi de vil, kan og ønsker, ikke fordi de får et klistremerke eller en "Pog" for det. . ! Hva slas barn er vi i ferd med å produsere?? Ytrestyrte nikkedukker som gjør noe kun fordi de får belønning??

Time-out er straff, ja! Uansett hvordan man gjennomfører det, er det en straff som signaliserer at "Når du ikke gjør som jeg vil, da elsker jeg deg ikke". Det er ett hjerterått sleipt oppdragertriks som helt sikkert virker. Man får garantert barn som gjør som man vil. Men man mister barn som man får ekte god kontakt med, fordi man signaliserer at her hjemme hos oss får du bare kjærlighet hvis du er sånn som vi vil. Er du ikke det, nei, da er du ikke OK. Hvis målet er lydig barn, så er det helt greit. Men er målet selvstendige, ansvarlige barn, må man som forelder faktisk leve med at barnet ikke ALLTID gjør som man vil. Det er læring i det også!!!!!!

By: Yana

Yana — Mon, 08 Feb 2010 18:08:47 +0000

Interessant diskusjon.

Jeg syns både time-outs og pogs er en merkelig adferd å møte det man kaller for uønsket adferd på. Jeg har tro på møtet mellom forelder og barn, og kommunikasjon som nærmingsmåte. Å se og bli sett, kortene på bordet uten opplevelse av evt skam. Dette fordrer jo at foreldre kan se sine barn og hva de signaliserer, og også bære evnen til å være oppriktig med seg selv.
Dette anser jeg som en god måte å møte ethvert verdig menneske på.

I det man kaller for uønsket adferd ligger det ofte en skjult kommunikasjon, og når dette oversees- og gjerne isoleres uten anerkjennelse- blir det som å hoppe bukk bortetter veien, og tro at man følger noen- her: oppdrar sine barn- på denne veien.

By: Mona-Kr Skogstad

Mona-Kr Skogstad — Tue, 12 Jan 2010 19:51:14 +0000

Vel, jeg er lærer, og kan nok kanskje ikke lære deg noe som helst.
Men jeg kan jo spørre deg.

Kan du forklare leserne hva som skjer med indre motivasjon til en person, når den mottar lovnader om ytre stimuli i alt fra penger, bonuser, lov å gå ut av klasserom når kjeder seg, lov å få fallskjerm når vedkommende er uønsket etc.
Masse forskning på dette i indre og ytre motivasjon- og som dyktige som deg nok har fått med seg, men kanskje bare glemte å nevne i forbifarten.

Dessuten så hvorfor så opphengt i ytre belønning, knapper og glansbilder? Hele lekerommet blir jo fullt av belønninger. Hvorfor ikke gå rett på det som virkelig motiverer som i å øke mestringstro, øke self efficacy og øke forpliktelse/ tilhørighet til fellesskap stødig og godt tilrettelagt av ansvarlige, varme og gode voksne.
Det liker jeg. Både som foreldre, familiemedlem, lærer, lagleder og student.

Jeg er nysgjerrig på konsekvenspedagogikk, avtaler og samarbeid, når det gjelder straff.

By: Kjartan

Kjartan — Mon, 11 Jan 2010 16:38:19 +0000

Jeg er for belønning, spesielt etter å ha jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien.
For et år tilbake havnet jeg i en diskusjon med en "pro-Jesper" som var rask med å påpeke at dette med belønning bare var noe tull. Etter mye diskusjon frem og tilbake, så ble det veldig viktig for meg å forklare at det jeg opplevde ved bruk av belønning fungerte godt. Og da kom det fram – det var fordi dere som håndterte denne belønningen var flinke til å anerkjenne og forklare hvorfor de fikk belønningen! Nå vet ikke jeg om det var en slags mellomvariant, men vi klarte i alle fall å legge stridsøksen død i mellom oss etter å ha fastslått viktigheten av å forklare hvorfor belønning gis hver gang den gis. I etterkant er jeg fremdeles for belønning, men jeg innser at dette med å gjøre det klart for barn og ungdom hvorfor de får belønning – det er rimelig vesentlig! Dette er noe man skal sette av tid tid og prioritere,- ikke slurve med.