Jeg kom i skade for å kjøpe Dagbladet i dag, tross Dagbladets mange varierte og iherdige forsøk på å fornærme intelligensen min (det er derfor jeg ikke kjøper Dagbladet fast lenger). Men Dagbladet er grei reiselektyre, de gangene avisa inneholder så mye interessant stoff at den ikke er lest ut i kassakøen. Denne gangen sto det f.eks. mye interessant om Neil Young og Arne Treholt. Men forsida og avisa var dominert av faren som tok livet av kone og tre barn, uten at det sto mer enn at akkurat det hadde skjedd, og en god del om hvordan en rekke mennesker følte det. Det sto med andre ord ingenting interessant om drapet der. Man føler for trærne som gikk med på å produsere de sidene. Kunne de ikke vært brukt til noe meningsfylt?
Drap er sjeldent. I Norge er det få drap, drapsmennene (det er vanligvis menn) pleier å kjenne offeret, og det dreier seg vanligvis om forståelige ting: Makt, sinne, hevn. Men hva er motivet bak når en mann tar livet av kone og barn?
Jo, det har å gjøre med at vi er skapt for å sette liv til verden. Menn ønsker å få spredt genene sine så mye som mulig, og kvinner ønsker å ta vare på de mulighetne de får, siden de ikke kan få så mange avkom som en mann kan. Kampen om kvinnenes gunst varierer fra kultur til kultur. I vår relativt bedagelige kultur slåss vi sjelden om damene: Vi kan være trygge på at barna våre vokser opp og får flere barn. Altså lønner det seg, i hvert fall i Norden, å være snill med kone og barn og andre menn, selv potensielle rivaler.
I andre kulturer derimot, er kampen om kvinnene hardere. De som slåss hardes får mest avkom, både med kone og elskerinner, mens mange risikerer å dø uten avkom. Derfor tar menn i enkelte kulturer svært store sjanser for å få spredd genene sine: Risikoen er høy, men gevinsten er stor. Potensielle rivaler er en reel trussel og, kvinnene foretrekker de sterke og sunne og mektige mennene.
Taper mannen makt, har han tapt alt, inkludert retten til å formere seg. Å beholde andres respekt er maktpåliggende. I Norge er ikke dette viktig. VI har byttet ut ære med kos. Du må begå uhylige skjendigheter her i landet før damene skyr deg. Eller være stygg. Men du kan ikke klandre andre om du er stygg, så stygge menn er ikke farlige.
De instinktene som utløses ved sjalusi, er disse:
1. Frykten for at ens barn ikke er ens egne og at de følgelig er en bortkastet investering.
2. Frykten for å tape ære.
Alt har med økonomi å gjøre: Livet er kort, og mulighetene til å få spredd genene er vanligvis få, dersom man ikke klarer å skape sine egne sjanser. Utro koner og barn som ikke er ens egne reduserer sjansen til å få spredd sine egne gener.
Når en far tar livet av kone og barn og seg selv er ikke dette en naturlig reaksjon: Det er natur på ville veier. Slike handlinger er ikke rasjonelle, mannen har ikke økt mulighetene sine. Men dette ligner på handlinger hvor han hadde økt mulighetene sine. Tapet av kontroll er klart: Kona har funnet ny mann, det kan følgelig være tvil om ungene er hans egne, og om dette er en god investering i tid og energi. Måten han håndterer det på er katastrofal, naturligvis. Kanskje var dette rasjonelt da vi var jegere og samlere på savannen i Afrika for hundre tusen år siden. Det er ikke det nå, og mannens handlinger kan klart kategoriseres som sinnssyke. Men helt uforståelige er de ikke.
Norwegian