Hvordan forstå det som er skjedd? Og hvordan leve med det?
Å forstå hva som er skjedd er ikke mulig. Det kunne vært et av mine barn som var på Utøya. Det kunne vært meg som måtte leve med tom seng, tomt rom, ransel som ikke skal brukes lenger.
Vi vil gjerne forstå. Det første vi må godta er at det er ikke mulig. Det finnes gale mennesker. Det er ikke mange. Det er ikke de som er ansvarlige for flesteparten av dødsfallene i verden. Men de er ekstra skremmende. Naturen er uforutsigbar, men mennesker skal man kunne stole på at ikke gjør sånt ut av tomme lufta uten forvarsel og uten mulighet til å beskytte oss.
Vi må leve med usikkerheten. Og vi må leve med det som skjer etterpå.
Dersom du er pårørende eller berørt av dette på noen måte, kan dette være kjekt å vite:
Det er fastlegen som er kontaktpunktet når det gjelder å få hjelp. Det er fastlegen som kan sette deg i kontakt med psykolog eller psykiater.
Reaksjonen du kommer til å få som pårørende, er panikk. Fornektelse. Sinne. Og over tid, depresjon.
Depresjonen kommer til å vare i fra et halvt år til to og et halvt år. Det vil ta tid å komme ut av den. Uten profesjonell hjelp vil det ta lang tid.
Sammen med depresjonen er det vanlig å ha søvnproblemer, fordøyelsesproblemer, og hukommelsesproblemer.
Du kan ikke rushe det å komme ut av den. Du bør godta følgende: At det er tungt å komme over. At det tar tid. Og at du kommer til å komme over det – selv når du føler at du ikke fortjener eller bør komme over det.
Barn merker frykt, angst og sinne hos voksne. Har du barn, så la dem få vite at du sliter nå. Så føler de seg trygge på at de forandringene de ser hos deg ikke skyldes noe annet. Barn kommer typisk lettere over slikt som dette enn voksne. Det er grenser for hvor mye du bør snakke med dem: De skal ikke være din støtte, du skal være deres støtte og de skal vite hva grunnen er når det er vanskelig.
Er du pårørende eller står nært noen av ofrene eller er berørt på noen annen måte: Dette skal du ikke tro du fikser på egen hånd. Søk ut til hjelp. Dette er for alvorlig og du er for viktig til at dette skal du klare alene.
Norwegian