Nei, nå tenker jeg ikke hjem og familie og fedreland og sånn. Ikke denne gangen. Nå tenker jeg på hvem som betyr mest for deg i en konfrontasjon.
Sett at du står overfor et menneske du har en eller annen form for konflikt med. Altså en sånn ordentlig konflikt, hvor diskusjonen ikke bare er følelsesladd, men ubehagelig, og du må veie hva du sier. Du må veie om du skal si noe i det hele tatt. En sånn konflikt, en ordenltlig konflikt hvor folk heller snakker om folk enn med dem.
Du har mennesket foran deg. Du vet du bør be det ta seg sammen og påpeke tabber vedkommende har gjort. Men du vil ikke, for du vet vedkommende kan bli såret, trist, lei seg, sint. Det er ikke så greit å se noen bli lei seg. I hvert fall ikke hvis en sjøl har noe med saken å gjøre.
Men sett at du nå engang er nødt til å ta ei runde om noe ubehagelig med vedkommende, enda du ikke liker det og du vet vedkommende kommer til å bli såret, trist, lei seg eller sint.
Hvem betyr mest for deg – den personen som står foran deg og som du er nødt til å be ta seg sammen – eller de menneskene som du vet kommer til å få det verre om vedkommende ikke tar seg sammen? Hvilket hensyn teller mest for deg: Hensynet til den personen som står foran deg og som du ikke ønsker å støte, såre, fornærme eller komme i krangel med fordi vedkommende virker veldig sterkt på deg der eller da? Eller hensynet til de du ikke ser, og som ikke er der?
Jeg synes ikke det er et spørsmål som det er spesielt lett å svare på. Jeg tror kanskje ikke man vet det før man har opplevet det noen ganger.
Norwegian