Å være tilhenger av liberal politikk betyr blant annet å være tilhenger av at folk kan klare seg uten altfor mye lover og regler. Sunnhet er et dilemma her. Er det lurt å stole på at folk lever sunt bare de får nok opplæring?
Bakgrunn: Hvordan vi er laget
En gang var vi jegere og sankere på savannen i Afrika. Vi var, såvidt jeg forstår, små og søte og hadde haler. Litt som Ida. Vi levde i en verden som var fattig på ressurser. Fattig på mennesker som skjønte hvordan man kunne skaffe mer effektiv tilgang til ressurser. Og vi hadde det sånn i hundre tusen år.
Det var da nervesystemet vårt, og med det, det grunnleggende atferdsmønsteret vårt, ble utviklet. Vi er skapt for å overleve i en verden hvor det er overlevelse i å være villig til å legge ned betydelig energi i å skaffe seg sukker, fett, salt og sex. Uten dette får vi ikke ført genene våre videre. Vi trenger ikke mye av det, men på savannen i Afrika var det forferdelig vanskelig å få tak i. Sukker, fett, salt og sex er ikke usunt i seg sjøl. Ikke i de mengdene som er nødvendig. Det som gjør det usunt, er at mennesker er så glad i det. Så vi har lav terskel for å skaffe oss mer en vi trenger, når det først er lett å få tak i.
Hva dét betyr for hvordan vi blir
Når folk vokser til, blir de formet av læringshistorien sin, som formes av foreldrene og de andre omgivelsene deres. De har også et genetisk utgangspunkt. Noen lærer lettere enn andre å ikke spise mer enn nødvendig. Noen har mer samvittighetsfulle foreldre enn andre. Eller har flaks og kommer inn i et miljø hvor de lærer sunn livsførsel. Mange gjør det ikke, og utvikler dårlgie vaner. Siden det er forskjell på folk, lærer noen mennesker dårlige vaner lettere enn andre.
Det betyr ikke at de er dumme. Det betyr ikke at de er late. Det betyr ikke at de har en «dum» inni seg som gjør at de tar dårlige valg. Det gjør at de må anstrenge seg mye mer enn andre for å leve like sunt.
Hva det betyr for personlig ansvar
Jørgen Foss langer av og til ut mot omverdenen, og skylder på alle andre enn seg sjøl for at han har et mer enn vanlig utvidet omfang. Han må jobbe hardere enn de aller fleste andre for å spise normalt. Hvis du er normalt slank, er det ikke fordi du har gjort en kjempejobb for å holde seg slank og Foss ikke har giddet. Jobben er mye lettere for deg.
Konsekvenser for en liberal politikk
Siden fedme og overvekt fører til betydelige merutgifter for samfunnet, er det ikke urimelig å mene at det er politisk relevant å se på hva som kan gjøres med det. En liberal politikk som går ut på at folk kan ta ansvar for sine egne handlinger, gjør som forutsetning at når folk er 18 og myndig, er den genetiske sammensetninga deres og det de har lært inntil da, noe de bare kan kaste av seg. Når man er 18 år og myndig, da skal man kunne ta seg sammen enten man har lært det eller ikke.
Jeg sliter med å støtte en sånn politikk. Andres fedme går ut over meg. Derfor bør det være mulig å diskutere politiske føringer for å regulere fedme og overvekt også innenfor ei liberal ramme.
For meg betyr ei liberal ramme at tiltak ikke skal være moraliserende. De skal ikke virke straffende hvis det i det hele tatt er til å unngå. De skal gi ganske vide føringer.
Men de skal ikke forutsette at folk bare kan ta seg sammen. For meg virker et sånt syn forferdelig moraliserende. Jørgen Foss er ikke blitt overvektig fordi han er for dum til å skjønne at det ikke er lurt å spise mye feit mat. Å påstå at det er mulig å bekjempe fedmeepidemien ved å overlate ansvaret til den enkelte er forferdelig moralistisk, fordi det forutsetter at det å holde seg på matta egentlig er enkelt og at de som ikke klarer det er late eller dumme.
Veien videre
Det er mye det er mulig å gjøre med økonomiske incentiver. Det første folk tenker på når det gjelder økonomiske incentiver er jo å gjøre fett, sukker og salt dyrt. Å øke forsikringspremier for fete. Altså straff.
Vi har visst i over femti år at det er mer effektivt å belønne folk for å gjøre lure ting enn å straffe dem for å gjøre dumme ting. Men nevner man dette, kommer moralistene fram igjen. Man skal da ikke belønne folk for å gjøre ting de burde skjønt av seg sjøl at de burde gjøre.
Jeg ønsker meg en kunnskapsbasert og fordomsfri og ikke-moralistisk diskusjon om poltiiske føringer på problemer med selvkontroll. Og av og til ønsker jeg at jeg ikke var så forbannet høflig mot moralister.
Norwegian