Djupedal og barneoppdragelse

Tryk­ket i Dag­bla­det 13. juli 2006.

Dag­bla­det pre­sen­te­rer noen pus­si­ge betrakt­nin­ger på leder­plass 11. juli. Det drei­er seg om meto­der for å få økt disi­plin i sko­len, noe OECD-rap­por­ter viser at Nor­ge spe­si­elt sli­ter med. Det er natur­lig­vis et PR-mes­sig pro­blem at grunn­leg­gen­de meto­der må bru­kes for å lære barn disi­plin. Det er natur­lig å spør­re om det er nød­ven­dig. Når pro­ble­met er at barn ikke har inne grunn­leg­gen­de opp­før­sel, er det imid­ler­tid for­nuf­tig å lære dem det. Meto­de­ne Dju­pe­dal pre­sen­te­rer (som alt­så er basert på token eco­no­mies ), har vist seg å være svært effek­ti­ve ikke bare i feng­sel, som Dag­bla­det pole­mi­se­rer, men i alle sam­men­hen­ger hvor det har vært nød­ven­dig å lære men­nes­ker grunn­leg­gen­de opp­før­sel raskt.

Dis­se meto­de­ne er gam­le og vel­prøv­de, og som Dag­bla­det gans­ke rik­tig påpe­ker kan de ikke stå ale­ne. Det er såle­des all grunn til å øns­ke å kom­bi­ne­re dis­se meto­de­ne med and­re meto­der, både sli­ke som Dag­bla­det pre­sump­tivt støt­ter og sli­ke som fun­ge­rer. Det er for eksem­pel vik­tig at opp­før­se­len grad­vis blir faset over til å bli sin egen beløn­ning. Slik blir mest­ring og kon­troll lært.

Et eksem­pel: Man­ges opp­rin­ne­li­ge moti­va­sjon for å lære å spil­le pia­no er ros og gull­stjer­ner. Moti­va­sjo­nen bør bli å mest­re det å frem­brin­ge vak­ker musikk, men det er ikke effek­tivt som beløn­ning før ele­ven begyn­ner å få det til. Der­for kuns­ti­ge beløn­nin­ger før natur­li­ge beløn­nin­ger grad­vis fases inn.

Men et sted har Dag­bla­det rett, og det er i bekym­rin­gen over uvet­tig bruk av såkalt time-out. Time-out ble lan­sert i 1957 som et alter­na­tiv til straff, som den gang var – og man­ge ste­der fort­satt er – ene­rå­den­de som opp­dra­gel­ses­me­to­de for å redu­se­re pro­blem­opp­før­sel. Den effek­ti­ve kom­po­nen­ten i time-out er at men­nes­ket blir fjer­net fra situa­sjo­nen. Ver­ken skam, skyld eller soning er effek­ti­ve kom­po­nen­ter i time-out (eller i noen and­re opp­dra­gen­de til­tak). Ei for­ut­set­ning for at time-out skal vir­ke, er at opp­før­se­len som skal kor­ri­ge­res sta­dig er gjen­ta­gen­de og pro­ble­ma­tisk. Er den ikke det, skal and­re til­tak bru­kes. Straff er straff, og der­som det lære­ren fak­tisk gjør er å true med bort­vis­ning der­som ele­ven ikke opp­fø­rer seg ordent­lig, er skam­me­krok gans­ke rik­tig det ret­te ordet. Time-out er noe annet. Jeg skul­le øns­ke Dag­bla­det og det peda­go­gis­ke mil­jø­et var klar over det.

nb_NONorwegian