Kampen mot trynefaktoren i skolen

Lærer­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne er ikke begeist­ret for krav om ano­nym vur­de­ring av prø­ver. Argu­men­ta­sjo­nen vir­ker noe pus­sig.

Over­alt i ver­den er det slik at innen vis­se områ­der – bygg, trans­port, medi­sin – er det satt inn sper­rer og til­tak for å beskyt­te ver­den mot sin egen feil­bar­lig­het. Dob­belt­sjek­king, ISO-ser­ti­fi­se­ring, kva­li­tets­kon­troll. Skal du ta ut resept­be­lagt medi­sin på apo­tek, må bestil­lin­gen dob­belt­sjek­kes før medi­si­nen leve­res til kun­de. Skal du byg­ge noe, er det ikke måte på ser­ti­fi­se­rin­ger du og dine arbei­de­re må ha. Skal du ta av med fly som pilot, må du ha med sjekk­lis­te. Ingen sto­ler på at du hus­ker punk­te­ne i hodet.

Lære­re, der­imot, er gud­dom­me­li­ge. De gjør ikke feil. I hvert fall set­ter lærer­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne seg på bak­bei­na og ser på spørs­må­let om ano­nym ret­ting av prø­ver om angrep på deres kom­pe­tan­se, integri­tet eller et eller annet.

Jeg vet ikke, jeg. Som psy­ko­log er jeg under­lagt kon­trol­ler og regel­verk og må for­hol­de meg til ret­nings­lin­jer fra Sta­ten. Jeg kan se på det som mis­til­lit.

Jeg kan også se på det som en natur­lig kon­se­kvens av at men­nes­ker er vel­dig kom­plek­se vesen – kan­skje det i ver­den som er vans­ke­ligst å for­stå – og at det der­for er nød­ven­dig å bli vur­dert av and­re fra tid til annen.

Lære­re er visst ikke sånn. De er visst ufeil­bar­li­ge, de.

Hvor­dan lære­re lar seg mani­pu­le­re av omsten­dig­he­te­ne nøy­ak­tig som alle and­re men­nes­ker blir det, er doku­men­tert i boka Pyg­ma­lion in the Class­room (1904424066) mani­pu­le­rer psy­ko­lo­ger hva lærer­ne tror om bak­grun­nen til ele­ve­ne, og det påvir­ker karak­ter­ne. Tit­te­len er hen­tet fra Geor­ge Ber­nard Shaws skue­spill Pyg­ma­lion, hvor ei jen­te fra under­klas­sen lærer seg det som trengs for å bli opp­fat­tet som om hun var fra over­klas­sen. Tema­tik­ken er gjen­tatt i kjen­te skue­spill som My Fair Lady og fil­men Pret­ty Woman. Ope­ra­en Cosi fan tut­te hand­ler om mye av det sam­me. Ingen ten­ker på det­te som skan­da­løst i våre dager, men det var ska­nad­løst i gam­le dager. Cosi fan Tut­te skap­te opp­rør. I våre dager ler vi at av Cosi fan tut­te (Tit­te­len betyr Slik gjør de alle – under­klas­sen har stort sett de sam­me behov og drøm­mer som over­klas­sen, det er bare uttrykk­s­må­ten som er for­skjel­lig) skap­te sånn opp­styr. 

Om hund­re år ler vi kan­skje av at lærer­ne føl­te seg for­fulgt og mis­ten­ke­lig­gjort av kra­vet om ano­nym sen­su­re­ring. Det er jo litt tåpe­lig å tro at man kan bed­re enn inge­ni­ø­rer, pilo­ter, fama­søy­ter og psy­ko­lo­ger bare for­di man er lærer. Egent­lig.

Her er noen over­skrif­ter som er i tråd med det vi vet:

Lære­re er snil­le­re med egne ele­ver

http://www.nrk.no/rogaland/_‑laerere-snillere-med-egne-elever‑1.8040572

For­dom­mer på alle bau­ger og kan­ter

http://blogg.nho.no/blog/fordommer-pa-alle-bauger-og-kanter/

Så hva skjer når lære­re tes­ter som den­ne hypo­te­sen hol­der? Jo, lærer­ne fin­ner det de for­ven­ter å fin­ne: Ingen for­skjell mel­lom ano­ny­me og ikke-ano­ny­me besva­rel­ser.

Møre og Roms­dal opp­når sen­sa­sjo­nel­le resul­ta­ter

http://www.nrk.no/mr/trur-ikkje-pa-trynefaktor‑1.11242493

Hva er feil i den­ne under­sø­kel­sen?

Først og fremst at der­som det stem­mer at lærer­ne viss­te at et sånt for­søk pågikk, så er det ikke et viten­ska­pe­lig eks­pe­ri­ment. Førs­te bud i den­ne typen eks­pe­ri­ment er at for­søks­per­sone­ne må ikke vite hva eks­pe­ri­men­tet går ut på.

Vide­re: I all måling, også den­ne, er det måle­feil. Sam­me lærer vil ikke gi alle prø­ver nyak­tig sam­me vur­de­ring hvis den blir ret­tet en gang til – der­som lære­ren har glemt opp­ga­va. Det er nok­så grunn­leg­gen­de kunn­skap om alle for­mer for måling og tes­ting.

Jeg tror med and­re ord ikke på det­te resul­ta­tet. Bare det at det er for­skjel­li­ge vur­de­re­re, bur­de gi utslag. 

Jeg har bedt om å få et eksemp­lar av rap­por­ten. VI får se hva jeg synes etter å ha lest den. Men akku­rat nå synes jeg noe er fis­hy. Fisken på Møre er van­lig­vis utmer­ket, men det­te tar jeg ikke for god fisk.

nb_NONorwegian