Om behovet for teori og modell innen psykologi

Jeg fikk en tele­fon her om dagen hvor en mas­ter­stu­dent var for­vir­ret angå­en­de for­skjel­len mel­lom teori, meto­de og modell. Her er litt om dét.

Kurt Lewin sa ved en anled­ning at det ikke er noe som er så nyt­tig som en god teori. Jeg er enig – og det er de som er uenig, og som bare øns­ker å bru­ke verk­tøy når de behand­ler men­nes­ker. Jeg synes det er kjekt å vite noe om hvor­for meto­de­ne er som de er – bare da vet man f.eks. nok om begrens­nin­ge­ne i meto­de­ne man bru­ker.

Som utgangs­punkt tenk­te jeg at jeg skul­le bru­ke de to tra­di­sjo­ne­ne innen psy­ko­lo­gi som jeg anser som kom­plet­te, i og med at de kan sies å bestå både av en filo­so­fi, en forsk­nings­tra­di­sjon og verk­tøy. Dis­se to tra­di­sjo­ne­ne er atferds­ana­ly­sen (som jeg kan gans­ke mye om) og psyko­ana­ly­sen (som jeg bare har lest noen tusen sider om).

Atferds­ana­ly­sen og psyko­ana­ly­sen beskri­ver jeg her som tra­di­sjo­ner. And­re ord vil­le bli for­vir­ren­de – har du som leser bak­grunn fra and­re tra­di­sjo­ner enn psy­ko­lo­gi, vil ter­mi­no­lo­gi for­vir­re. Sosio­lo­ger og psy­ko­lo­ger mener ikke nøy­ak­tig det sam­me med model­ler, f.eks. Innen atferds­ana­ly­sen skil­ler man skarpt mel­lom filo­so­fi­en bak og anven­del­sen av filo­so­fi­en: Filo­so­fi­en bak heter beha­vio­ris­me, mens anven­del­sen heter atferfds­ana­ly­se. Innen psyko­ana­ly­se blir psyko­ana­ly­se både brukt om den baken­for­lig­gen­de filo­so­fi­en og om anven­del­sen av filo­so­fi­en.

Innen viten­skap er en filo­so­fi et sett med anta­gel­ser, obser­va­sjo­ner og reson­ne­men­ter som til­sam­men sier noe om

  • Hvil­ke spørs­mål det er vik­tig å få svar på
  • Hvil­ke førin­ger ver­den set­ter på hvor­dan man kan fin­ne sva­re­ne

Innen beha­vio­ris­men er hoved­spørs­må­let «hvil­ke sam­men­hen­ger fin­nes det i ver­den mel­lom omgi­vel­ser og klas­ser av atferd?»

Innen psyko­ana­ly­sen fore­kom­mer det meg noe mer uklart – også siden vari­an­ter av psyko­ana­ly­sen vil sva­re for­skjel­lig på det­te. Men de fær­res­te vil være vel­dig uenig i at et rime­lig godt for­slag til hoved­spørs­mål er: Hvor­dan fin­ner man sam­men­hen­ge­ne mel­lom ube­viss­te pro­ses­ser og mani­fest (uttrykt, vist) atferd?

For­skjel­le­ne mel­lom atfers­ana­ly­sen og psyko­ana­ly­sen som tra­di­sjo­ner er like­vel sto­re, men det har med bak­grun­nen for utvik­lin­gen av tra­di­sjo­ne­ne å gjø­re: Beha­vio­ris­men begyn­te som en filo­so­fi om men­nes­ker i alle situa­sjo­ner til alle tider, mens psyko­ana­ly­sen begyn­te som en filo­so­fi om kli­en­ter i tera­pi. Beha­vio­ris­men er fort­satt en hel­het­lig teori om men­nes­ket, mens psyko­ana­ly­sen har utvi­det sitt felt. Sam­ti­dig er det rime­lig å si at psyko­ana­ly­sens områ­de fort­satt er sne­ve­re­re enn beha­vio­ris­mens, selv om jeg har sett seriøs forsk­ning bak psyko­ana­ly­tis­ke for­kla­rin­ger på hvor­for kap­tei­ner grunn­stø­ter. De førs­te psyko­ana­ly­ti­ker­ne tenk­te nep­pe på sli­ke anven­del­ser, selv om Freud var inne på anven­del­ser uten­for terapir­om­met i Dag­lig­li­vets Psy­ko­pa­to­lo­gi.

Rent gene­relt: En filo­so­fi er en bak­grunn, begrun­nel­se, ram­me­verk, fun­da­ment som bru­kes som utgangs­punkt for prak­sis og forsk­ning. En filo­so­fi kan i utgangs­punk­tet vans­ke­lig tes­tes empi­risk: Man begyn­ner med anta­gel­ser, gjer­ne basert på obser­va­sjo­ner, og ser hva som skjer. Hvil­ken filo­so­fi man tar utgangs­punkt i kan være rent prak­tisk: Man vel­ger den man opp­le­ver set­ter de bes­te pre­mis­se­ne.

nb_NONorwegian