Knut Olav Åmås bekymrer seg over at Norge er i ferd med å få en overklasse. En overklasse i betydningen mennesker som har penger som går i arv og som kjenner hverandre.
Åmås påpeker at det er velkjent at ikke bare penger, men rikdom går i arv. Det er altså ikke slik at arvingene får gjennomsnittlig inntekt men stor formue. De blir selv rike. Det tyder altså på at de rike passer på hverandre.
Fullt så enkelt er det ikke. For hva skal til for å bli rik dersom alle rent faktisk har de samme mulighetene til å bli rike?
Det som trengs, er intelligens og ryddighet – egenskaper som også går i arv. Så hva skjer dersom to intelligente og ryddige mennesker klarer å tjene en masse penger og så får barn sammen? Jo, barna deres blir vanligvis også intelligente og ryddige – og med over gjennomsnittlige muligheter til å bli rike, fordi de har et miljø som hjelper dem.
Én ting er en overklasse som passer på hverandre. Det strider mot nordmenns rettferdighetssans. Unntatt Kongen, skal det ikke være lov å bli født til bedre muligheter enn andre. Og slett ikke inn i et miljø hvor rike mennesker passer på hverandre: Altså en overklasse.
Det som er interessant her, er jo i hvor stor grad de barna som blir rike, blir rike fordi de arver foreldrenes egenskaper heller enn deres penger og beskyttelse. Det er urettferdig å være født med penger og privilegier. Men er det ikke så urettferdig å være født smart og ryddig.
For det vil oppstå overklasse alle steder hvor mennesker har mulighet til å bli rike – ganske enkelt fordi mennesker er forskjellige, og forskjelligheten går i arv, og mennesker er sosiale vesener.
Norwegian