Som psykologer forventes det at det er en viss kvalitet over det vi gjør: Å gå i terapi skal føre til bedring. De fleste tenker neppe mye over hvordan psykologer forholder seg til dette – og mange tror vel at terapi er mer talent og systematisert sunn fornuft enn fag.
Forskningen på hva som virker i psykoterapi er enorm, og vi vet ganske mye om hva som virker. Ikke desto mindre later mange psykologer til å tro at det å forholde seg til vitenskap er valgfritt, og at det å «jobbe evidensbasert» er det samme som å være en kald og klinisk terapeutrobot som ikke forholder seg til individualitet.
Så la meg her kort oppsummere hva det vil si å jobbe evidensbasert.
- Man bruker den metoden som er vitenskapelig dokumentert å være mest effektiv mot tilstanden.
- Man bruker sin faglige kunnskap og kliniske erfaring til å tilpasse metoden til klienten.
- Hvis det ikke finnes noen kjent metode, bruker man sin faglige kompetanse og kliniske erfaring og kunnskap om hva som virker på ting som ligner, om noe.
- Ingenting annet.
Norsk Psykologforenings prinsipperklæring om evidensbasert metode blir gjerne lest dithen at evidensbasert metode (vitenskapelig dokumentert tilnærming skal brukes til å vurdere metode) er ei motsetning til erfaringsbasert metode (terapeuten baserer seg først og fremst på klinisk skjønn og opparbeidet erfaring).
Dette er ekstremt misforstått. Erfaring og klinisk skjønn skal brukes til å tilpasse metoden. Å «jobbe erfaringsbasert» viser bare mangel på forståelse for vitenskapelighet.
Norwegian