Det er ikke religion som er problemet.

Vi kom­mer ikke noen vei med noen debatt om hva som skal gjø­res så len­ge vi set­ter kjer­ra foran hes­ten.

De grunn­leg­gen­de meka­nis­me­ne for atferd (og end­ring av atferd) sier at de umid­del­ba­re kon­se­kven­se­ne av atferd er de som fører til end­ring av atferd.

Reli­gion er et abs­trakt begrep. Abs­trak­te begre­per kan ikke end­re atferd. Det kom­mer ikke en Reli­gion (eller en Hold­ning eller en Ver­di) rett etter at du har gjort noe for å gi til­bake­mel­ding.

Det er greit å leg­ge skyl­da for hand­lin­ger på reli­gion, hold­ning eller ver­di­er. Og å for­sø­ke å end­re dem. Men det å for­sø­ke å end­re dem, er som å for­sø­ke å end­re has­tig­he­ten på en bil ved å gjø­re noe med speedo­me­ter­nåla.

Det som frem­kal­ler den type atferd som vi gjer­ne kal­ler vilje­styrt, er det et men­nes­ke opp­le­ver rundt seg i hver­da­gen. De kon­se­kven­se­ne atfer­den har for deg der og da.

Det å føl­ge reg­ler og bud, f.eks., det er noe vi lærer oss i løpet av opp­veks­ten. Vi lærer oss det ved at vi opp­le­ver, sta­dig vekk, at der­som vi føl­ger bude­ne og reg­le­ne, skjer det noe som gjør at vi fort­set­ter å føl­ge dem. Bort­sett fra hos de som får mang­len­de eller svik­ten­de opp­dra­gel­se og føl­ge­lig ikke lærer seg at det nyt­ter å gjø­re ting.

Ves­ten er spe­si­ell her. Kul­tu­ren vår er gjen­nom­sy­ret av at vi får det vi for­tje­ner, på godt og vondt, og at vi føl­ge­lig bør være påpas­se­lig med hva vi gjør.

Reli­gion, ver­di­er og hold­nin­ger er sekke­be­teg­nel­ser på obser­vert atferd. De påvir­ker ikke atferd, tvert i mot, de er kon­se­kven­ser av hva vi har lært. 

Ikke legg skyl­da på ter­ror­hand­lin­ge­ne i Paris på Islam. Det er ikke reli­gio­nen som for­de­ler kon­se­kven­ser, det er men­nes­ker. Dis­se men­nes­ke­ne har igjen lært seg å for­de­le kon­se­kven­ser av and­re men­nes­ker. Islam er et bipro­dukt, ikke en årsak.

Vel kan det gi mening å leg­ge skyl­da på reli­gion – hvis man da rent spe­si­fikt mener hele kul­tu­ren og de ram­me­ver­ke­ne og førin­ge­ne som kul­tu­ren er selek­tert til å set­te. Men da snak­ker du om vel­dig mye på en gang – så mye at det blir vel­dig vans­ke­lig å si rent kon­kret hva man må end­re på.

En opp­lyst debatt vil­le vært en debatt som rent kon­kret tok for seg hvil­ke umid­del­ba­re betin­gel­ser i men­nes­kers nær­het som ska­per fana­ti­ke­re, og hva som kan gjø­res med det når man bor vel­dig, vel­dig langt unna.

Det kom­mer vel nep­pe til å skje. 

nb_NONorwegian