Jeg har nettopp, nok en gang, hjulpet folk med Word-dokumenter. Denne gangen skyldtes panikken at noen hadde brukt endringssporing, noe som fikk brukeren til å tro at teksten var åpnet i et annet program enn Word.  Word ser jo ikke sånn ut!?  Jeg har sett sekretærer med «IT-kompetanse» på CV-ene sine ikke vite at man skifter mellom applikasjoner med alt-tab.

Design av brukergrensesnitt er et fag. Alan Swain utviklet THERP, en metode for å analysere arbeidsprosesser for å forenkle produksjonsmåtene, på 50-tallet. Mannen bak Apple Macintosh, Jef Raskin, underviste i design av brukergrensesnitt på Princeton på 70-tallet. Dette er det mange som ikke vet, heller ikke softwareutviklere – og slett ikke brukere av software. Men det er antagelig derfor folk kan slippe unna med å tro at populariteten til Apple skyldes design av reklamen og ikke design av softwaren. Softwareutviklere slipper unna altfor lett med design som ikke virker. Men det hjelper ikke nødvendigvis så mye at det er brukervennlig. Folk må vite at backup finnes, at det er nødvendig, at det er mulig, og at det er lett. Det er ikke alle som vet det.

Det er mange grunner til at folk ikke bruker enkle IT-løsninger som kan redde produktene deres, selv om de ellers behersker avansert programvare. Eller kanskje programvaren ikke er så avansert? Man trenger ikke kunne veldig mye for å bruke Garage Band eller annen musikkproduksjonssoftware. Det er designet ganske brukervennlig, det er pek og klikk, og på samme måte som Word-brukere normalt ikke bruker så mye som 2% av funksjonaliteten i Word, må vi regne med at musikere og kunsrnere bare bruker 2% av funksjonaliteten i de avanserte programmene sine.

Men det mest interessante her, når man lurer på hvorfor kunstnere som klarer å bruke Logic Pro (musikk) ikke klarer å bruke JungleDisk (ring meg, så setter jeg det opp for deg.  Jeg tar 10 000,- for én installasjon. Det er det verdt). Det har med to ting å gjøre: Overføringsverdi og motivasjon.

Jeg nøler med å bruke uttrykket motivasjon slik det brukes i dagliglivet, for det er ikke videnskabelig, men vi lærer altså raskest det vi får en åpenbar umiddelbar nytte som man kan føle på kroppen av. Det er lettere å overvinne motstanden mot å lære seg Logic Pro enn å lære seg Backup fordi man ser konsekvensene av å ha lært seg Logic Pro så umiddelbart. Logic Pro kan relateres til kunstnerens egen hverdag. Kunstneren skjønner «musikk» og musikkproduksjon. Kunstneren skjønner ikke backup. Vi tar normalt ikke backup av papir, vi legger det et trygt sted. Backup er ikke intuitivit. Det kan ikke relateres til noe i brukerens hverdag. Med mindre man har jobbet mye med IT.

Vi som jobber med IT tar backup fordi vi har tapt små filer og timers arbeid. Det går inn i blodet når det har vært nødvendig. Har man ikke passe erfaring med småtapene, så forbereder man seg ikke for stortapene.

Men har man lært seg et program, er det da ikke lettere å lære seg et annet? Nei! Verdien av overførbarhet av læring er betydelig overdrevet. Det er ikke slik at har man lært seg Word, er det letter å lære Excel. Grunnen til at du som leser dette lærte begge omtrent like raskt er at du er motivert for å lære det, og at du har tilegnet deg en måte å forstå IT på som gjør at du raskt tar til deg hvordan du skal bruke programmer. Antagelig har du en forståelse av hvordan datamaskiner er bygget opp som hjelper ganske mye. Mange har ikke det, og for dem er det å lære seg et nytt program ikke på noen måte noen funksjon av hvor mange programmer de har lært før.

More From roffe

• Hvorfor jeg vil ha IT ut av skolen
• PC i skolen betraktet som skadelig
• Hvorfor det ikke er noen fordel med lærerutdannelse

roffe Recommends

• Complete Internet Repair  (Rizonesoft)
• Memory Booster  (Rizonesoft)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Å kjøpe klær til meg er vanligvis en grei opplevelse. Jeg vet hvilke butikker jeg kan gå i, si hva jeg skal ha, få det, betale og gå. Sånn skal kleskjøp være. Første gang jeg skulle kjøpe parkdress derimot: De var hengt på stativ et avsides sted i butikken, og det var åpenbart at man skulle kikke, sammenligne, prøve, se på, etc. Jeg har ikke tålmodighet til sånt. Ser jeg på parkdress, er det tre ting som er viktig: Tåler den seksti grader? Tåler den tørketrommel? Vil ungen bli mobbet eller godtatt i den? Alt annet er helt uten interesse.

I det siste har jeg opplevet noe annet: Sære klær. Som f.eks. bukser med borrelås og ikke knapp i baklomma. Bukser med innstemplet lås og ikke knapp. Skjorter uten brystlomme. Skjorter med knepping som skjuler knappene. Altså: Når jeg kler på meg om morran, da er jeg ikke våken. Følgelig må jeg ha klær som jeg kan kle på meg i søvne. Klær skal ikke ha sære eller uvante løsninger.

Når jeg handler klær vil jeg bruke så kort tid som mulig. Jeg ønsker ikke å bruke masse tid på å sjekke om det er et eller annet sært med klærne som jeg ikke oppdager før jeg kommer hjem. Jeg ønsker ei sertifisering: Dette plagget et undersøkt av kompetente menn og har ingen sære løsninger av noe slag.

More From roffe

• Feil på feil på feil om personlighetstesting
• Jeg vil kunne sensurere barneprogrammer
• Til ettertanke

roffe Recommends

• WinSock Repair  (Rizonesoft)
• Eco-Lifestyle Pick of the Week: No More Bottled Water  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Den mobilen som ungene har pelt fra hverandre var en Nokia 6120 Classic, for meg også kjent som Skrapet. Den jeg hadde før dét var en Sony Ericson K500i, også kjent som Skrapet. Dengang ville jeg ha en fon som i beste fall var bedre enn den forrige, og IT-Avisens lesere foreslo en fon som stort sett leverte varene. Det jeg ville ha var dette:

Møtefunksjon med timer.

Jeg går i møte, jeg slår av lyden på fonen, møtet er over, noen ringer, jeg hører ikke fonen. Hørt den før? Det må være mulig å si til fonen at den skal være stille i en time. Fem minutters intervaller er mer enn nok. Det har 6120 Classic ikke.

Tidsur som skjønner at det skal gi lyd fra seg.

Jeg er hjemme, skal koke egg, har slått på timeren. Men lyden på fonen er fortsatt avslått, og eggene blir litt mer kokt enn jeg egentlig liker. Timeren skal skjønne at jeg vil høre den selv om jeg ikke vil høre ringelyden på fonen. Nokia 6120 kjører Symbian 60, så det er mulig å laste ned noe som leverer varene. Men jeg var ikke veldig førnøyd her heller.

Tastaturlås som låser tastaturet.

Jeg har fonen i lomma, noen ringer. Det morsomme med K500i er at da blir tastaturet aktivert, og hvis jeg fikler litt med å få fonen ut av lomma, risikerer jeg å både starte samtalen og avslutte den. Eller ta et bilde. Eller spille en fin sang. Tastaturet skal ikke aktiveres før jeg ber om det. Dette fikser 6120 utmerket og er en sann glede.

Brukervennlig organisering av SMS-er

Addresseboka på K500i er, vel, hva skal man si: Jeg får en SMS, får beskjed om at den kan ikke leses fordi innboksen er tom. Jeg velger innboks, sletter meldinger, den nye SMS-en kommer, jeg taster for fort og sletter den også. Nokia 6120 har send-tasten like ved punktum, tasten, så min kjære SMS-mottaker får av og til medlinger som består av ei sending uten punktum. Bortsett fra dét, er den ikke veldig ille å sende SMS med.

Intelligent tasting av SMS-er

SMS-er på K500i er også en prøvelse: Jeg skriver noe, taster feil, sletter, trykker jeg for fort på slett blir hele meldinga slettet. Jeg får heldigvis tilbud om å lagre den i “drafts” og må gjøre fem hundre tasteoperasjoner (OK, tre) for å få den ut derfra igjen. Dette håndterer ikke 5120 noe bedre, synes jeg.

Det hadde vært fint om fonen kunne synkronisere med blåtann og være modem for flatmacen, men det er ikke strengt nødvendig.

Ja, jeg vet naturligvis om iPhone, Palm Pre og Android, men de er for dyre. Jeg vil ha noe som har det enkleste og som er lett å bruke. iPoden min fikser resten.

Hvilken fon fikser så mye av det jeg ønsker som mulig?

More From roffe

• Ny mobil – hjelp!
• Jeg sprøytvarsler meg selv: Om det å kunne tenke abstrakt
• Hva slags personlighet er skolen til for?

roffe Recommends

• WinSock Repair  (Rizonesoft)
• Professional Networking Site LinkedIn.com: The Premier Site for Green Job Seekers  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Boka er samvittighetstfullt ombrukket av undertegnede som første oppdrag av denslags på lenge, og også det første oppdraget på lenge hvor jeg ikke brukte noen variant av TeX (sniff).

More From roffe

• Teamarbeid: En dårlig idé
• Om mange slags intelligenser i Foreldre & Barn
• Vi vil ikke lede

roffe Recommends

• Eco-Lifestyle Pick of the Week: No More Bottled Water  (U.S. Green Technology)
• Eco-Fashion Trend of the Week: Milk Material  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Mannen som ledet Macintosh-prosjektet hos Apple het Jef Raskin. Han var så brukervennlig at han droppet «f»-en fra navnet sitt fordi han mente den var overflødig. Han hadde undervist i menneske-maskininteraksjon ved UCSD. Han var Apples ansatte nr. 31. Det var han som startet prosjektet. Det skjedde i 1979.

Han visste hva Xerox eksperimenterte med på PARC, og han kjente teoriene bak. Han hadde undervist i dem, og enkelte av de tidligere studentene hans arbeidet der. Da Apple besøkte Xerox for å se i praksis hva Raskin hadde snakket om, var Macintosh-prosjektet godt i gang. Xerox’ ansatte sa seinere at de aldri før hadde hatt så godt forberedte besøkende.

Jobs ble i fyr og flamme etter besøket på Xerox, men det satte altså ikke i gang selve Macintosh-prosjektet – men besøket satte i gang velvilje internt i Apple og førte til en kontrakt mellom Xerox og Apple om bruk av Xerox’ ideer i tillegg til Apples (dvs. Raskins) egne. Macintiosh-prosjektet ble foreslått tidlig i 1979 med offisiell oppstart september 1979, og besøket hos Xerox var i desember. Maskinen skulle lanseres i 1982.

Microsoft var tidlig involvert, fordi Apple ønsket at Microsoft skulle være en av software-leverandørene. Microsoft forlangte til gjengjeld rett til å bruke de samme ideene som Apple i et eget grensesnitt. Apple og Microsoft ble enige om at Microsoft måtte vente to år med å lansere sin versjon.

Det sies om Steve Jobs at han har et Reality Distortion Field. Han forholder seg ikke til samme virkelighet som resten av verden. Macintosh skulle lanseres i 1982, så Microsoft fikk rett til å bruke Apples ideer i sitt grensesnitt fra 1984. Men Macintosh ble utsatt gjentatte ganger og ikke sluppet før i 1984. Apples kontrakt burde altså ha stipulert at Microsoft måtte vente to år etter slipp, når nå det måtte være, men Jobs var sikker på at det ikke ble noen forsinkelser.

Apples intensjon ved kontrakten med Microsoft var at Microsoft skulle få rett til å kopiere første versjon av grensesnittet sitt – det ville vært nok til å lage software for første utgave av Macintosh. Men i kontrakten sto det at Microsofts lisens gjaldt første og alle senere versjoner av MacOS.

Så hva har vi? Xerox lisensierte sine ideer til Apple, Apple lisensierte sine ideer til Microsoft. Men Apples lisens var altfor vid, og Apple gikk til sak for å få tettet hullene i kontrakten. Men amerikansk kontraktsrett er streng, det er vanligvis kontraktens ord og ikke intensjon som gjelder. Så Apple tapte. Xerox gikk til søksmål mot Apple fordi Xerox mente de burde ha rettigheter til lisenspenger og ikke Apple, hvis det var sånn det skulle være. Xerox sak ble henlagt fordi de saksøkte for seint.

Så saken er over: Microsoft står fritt til å løfte det de vil fra Apple, og Xerox er antagelig fornøyd i den forstand at Apple ikke får noen lisenspenger som Xerox kan krangle om.

Men det viktigste er dette:

Det tok mye lenger tid og var mye vanskeligere enn de fleste tror å komme opp med MacOS og det grafiske brukergrensesnittet. Det var ikke snakk om en tur til Xerox og så lansere sin egen variant fire år seinere. MacOS’ historie går mye lenger tibake.

Man kan ikke stole på noe av det teknologijournalister skriver. Selv hva vi tror om nær historie er fullt av feil.

Grunnen til at ingen har klart å lage tilfredsstillende kopier av menysettet til iPod – eller MacOS, for den saks skyld – er at dersom man ikke forstår den underliggende teorien, og den er ganske kompleks, vil kopien bli mye dårligere enn originalen.

Referanser

Carton, Jim (1998) Apple : the inside story of intrigue, egomania, and business blunders

New York : Time Books/Random House

Raskin, Jef (2005) Holes in the Histories

Hentet 2008-06-01 fra http://jef.raskincenter.org/published/holes.html

Wikipedia: The free encyclopedia. (2008-05-27) Apple Computer, Inc. V. Microsoft Corporation

Hentet 2008-06-01, fra http://en.wikipedia.org/wiki/Apple_Computer%2C_Inc._v._Microsoft_Corporation FL: Wikimedia Foundation, Inc.

Referansene jeg har brukt motsier tidvis hverandre. Generelt er det slik at Raskin anser jeg som troverdig der hvor han skriver om ting han selv har opplevet. Carlton er troverdig der hvor han siterer kilder. Han motstrider Raskin i det innledende kapittelet men er da også sparsom med referanser. Jeg anser Carlton som troverdig der hvor han oppgir kilder, og det er først når han skriver om Apple fra 1985 og utover. Wikipedia kan tolkes på flere måter og er unøyaktig, men det som står der blir ikke så ille når det ses i lys av Raskin og Carlton. Puh.

More From roffe

• Hva har sosialisme med arbeidere å gjøre?
• Hvorfor skolen reproduserer sosial ulikhet og hva som kan gjøres med det.
• Sertifisering av coaching: Hva, hvorfor og hvordan:

roffe Recommends

• Complete Internet Repair  (Rizonesoft)
• WinSock Repair  (Rizonesoft)

Ask roffe To Recommend Your Posts