Her følger det et meme – om “klassikere” *(Da Vincikoden, er den en klassiker?). Poenget er å merke av bøker man har lest med en “X” – jeg har lagt til mine egne notater med “F” for å ha sett en film basert på boka, T for å ha sett boka dramatisert på teateret, og P for bøker jeg har planlagt å lese.

bat

***********

BBC meiner at folk flest kun vil ha lese 6 av desse bøkene. Kopier lista og set X bak dei bøkene du har lese, og lat oss motbevise påstanden. (Utvalet av bøker er rett nok veldig anglofilt, men klassikarane står i kø uansett.)

1. Pride and Prejudice – Jane Austen
2. The Lord of the Rings – JRR Tolkien X
3. Jane Eyre – Charlotte Bronte
4. Harry Potter series – JK Rowling X
5. To Kill a Mockingbird – Harper Lee
6. The Bible
7. Wuthering Heights – Emily Bronte
8. Nineteen Eighty Four – George Orwell X
9. His Dark Materials – Philip Pullman X
10. Great Expectations – Charles Dickens
11. Little Women – Louisa M Alcott
12. Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
13. Catch 22 – Joseph Heller X
14. Complete Works of Shakespeare
15. Rebecca – Daphne Du Maurier
16. The Hobbit – JRR Tolkien X
17. Birdsong – Sebastian Faulk
18. Catcher in the Rye – JD Salinger X
19. The Time Traveller’s Wife – Audrey Niffenegger
20. Middlemarch – George Eliot
21. Gone With The Wind – Margaret Mitchell
22. The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald
23. Bleak House – Charles Dickens
24. War and Peace – Leo Tolstoy
25. The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams X
26. Brideshead Revisited – Evelyn Waugh
27. Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky Teater
28. Grapes of Wrath – John Steinbeck
29. Alice in Wonderland – Lewis Carroll X
30. The Wind in the Willows – Kenneth Grahame X
31. Anna Karenina – Leo Tolstoy
32. David Copperfield – Charles Dickens
33. Chronicles of Narnia – CS Lewis X
34. Emma – Jane Austen
35. Persuasion – Jane Austen
36. The Lion, The Witch and The Wardrobe – CS Lewis X
37. The Kite Runner – Khaled Hosseini
38. Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres
39. Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40. Winnie the Pooh – AA Milne X
41. Animal Farm – George Orwell X
42. The Da Vinci Code – Dan Brown X
43. One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44. A Prayer for Owen Meaney – John Irving
45. The Woman in White – Wilkie Collins
46. Anne of Green Gables – LM Montgomery
47. Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48. The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
49. Lord of the Flies – William Golding X
50. Atonement – Ian McEwan
51. Life of Pi – Yann Martel
52. Dune – Frank Herbert X
53. Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
54. Sense and Sensibility – Jane Austen
55. A Suitable Boy – Vikram Seth
56. The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zafon
57. A Tale Of Two Cities – Charles Dickens
58. Brave New World – Aldous Huxley X
59. The Curious Incident of the Dog in the Night-time – Mark Haddon
60. Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez
61. Of Mice and Men – John Steinbeck X
62. Lolita – Vladimir Nabokov
63. The Secret History – Donna Tartt X
64. The Lovely Bones – Alice Sebold
65. Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas X
66. On The Road – Jack Kerouac
67. Jude the Obscure – Thomas Hardy
68. Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding
69. Midnight’s Children – Salman Rushdie
70. Moby Dick – Herman Melville
71. Oliver Twist – Charles Dickens
72. Dracula – Bram Stoker
73. The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett
74. Notes From A Small Island – Bill Bryson
75. Ulysses – James Joyce
76. The Inferno – Dante
77. Swallows and Amazons – Arthur Ransome
78. Germinal – Emile Zola
79. Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80. Possession – AS Byatt
81. A Christmas Carol – Charles Dickens
82. Cloud Atlas – David Mitchell
83. The Color Purple – Alice Walker
84. The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85. Madame Bovary – Gustave Flaubert
86. A Fine Balance – Rohinton Mistry
87. Charlotte’s Web – EB White
88. The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89. Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle
90. The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
91. Heart of Darkness – Joseph Conrad
92. The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery X
93. The Wasp Factory – Iain Banks
94. Watership Down – Richard Adams
95. A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96. A Town Like Alice – Nevil Shute
97. The Three Musketeers – Alexandre Dumas
98. Hamlet – William Shakespeare X
99. Charlie and the Chocolate Factory – Roald Dahl
100. Les Miserables – Victor Hugo

More From roffe

• Hvorfor du ikke skal skrive bøker i Microsoft Word
• Hvordan vet du om en personlighetstest er dårlig?
• Har du valgt en partner du tenner på?

roffe Recommends

• Eco Real Estate of the Week: Bridge House, Australia  (U.S. Green Technology)
• Women in Green This Week: Marcy Lowe  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Så da tenkte jeg:

Er jeg ekspert på noe? OK, jeg er ekspert på arbeidspsykologisk personlighetstesting. Men er det så mye som 12 helt forskjellige ting det er mulig å kunne om personlighetstesting som kan få andre til å tro at en er ekspert?

OK, her er forslaget mitt. Og siden jeg er større data-ekspert enn Scott Adams kan lista mi bli nummerert.

1. Personlighetstesting baserer seg så å si alltid på teorier om personlighet. Den tidligste kjente teorien om personlighet som har hatt noen betydning, og som er støttet av så nylige forskere som Hans Eysenck, er den til Galen fra Milet. Han hevdet at det finnes fire temperamenter: Melankolsk (trist og bekymret), kolerisk (følelsesmessig ustabile med kort lunte), flegmatisk (apatisk og kontrollerte) og sangvinsk (glad og optimistisk).
2. En vanlig måte å lage modeller for personlighet på er å lage lister av adjektiver og be mennesker skåre mennesker de kjenner på disse listene. Begrunnelsen for at dette er lurt, er antagelsen om at de viktigste personlighetsfaktorene blir diskutert av mennesker og finnes i språket. Ved å finne ut hvilke adjektiver som henger sammen kan man redusere personlighet til et antall grove kategorier eller dimensjoner. I våre dager regner de fleste med at det finnes fem kategorier av personlighet.
3. I følge nyere teori og forskning er de fem viktigste personlighetskategoriene styrke (engelsk: Extraversion eller Surgency), varme (engelsk: Agreeablness), kontroll (Conscienctiousness), følelser (engelsk: Emotional Stability eller (omvendt) Neuroticism), og kultur (Openness to Experience). Så å si alle personlighetstester som virker, har dette i seg på en eller annen måte, enten ved design eller ved tilfeldighet.
4. Tradisjonelt har personlighetstester i arbeidslivet vært laget på basis av biodata. Man tar for seg den stillingen man skal lage en test for, og finner mange som er i den type stilling. Så deler man dem opp i middels, dårlige og flinke, også spør man dem alle mulige spørsmål om utdannelse, boforhold, slektskap, etc. Så dytter man svarene inn i en regnemaskin og får ut en regresjonsformel. Da kan man tillegge en verdi til alskens bakgrunnskunnskap om jobbsøkere. F.eks. bor du på hybel eller i leilighet? Hybel, 0 poeng, leilighet, 1 poeng. Grunnen til at biodata ikke brukes så mye lenger er at det er dyrt i forhold til alternativene, og innhold i stillinger er blitt mer variert enn før, så det er blitt mye vanskeligere å lage pålitelige formler som holder seg over tid.
5. Det to enkeltfaktorene som best predikerer om noen vil klare en jobb, er IQ og ryddighet. Skal du bruke bare én test, så test or IQ. Dette gjeler i alle stillinger på alle nivåer.
6. Det er et unntak: Lokførere skal ikke skåre for bra på IQ-tester.

7. Den mest brukte arbeidspsykologiske personlighetstesen i Norge heter DISC (med varianter). Den ble laget av William Marsden i 1928 og markedsføres bl.a. av Thomas International. Professor Marsden fant også opp løgndetektoren og tegneserieheltinnen Wonder Woman.

8. DISC måler tre dimensjoner: Styrke (men to aspekter ved styrke), varme og følelser. Den måler ikke kontroll og ikke kultur.
9. Den kjente testen OPQ32 måler personlighet i tre hovedkategorier som også (og antegelig uavhengig) er identifisert av Gallup og beskrevet i First, Break All The Rules. Disse hovedkategoriene er hvordan man fungerer sosialt, hvordan man tenker, og hvordan man føler.
10. At noen kjenner seg igjen i et testresultat sier ingenting om kvaliteten til testen. Den eneste måten å avgjøre om en test er god på, er å prøve den på veldig mange mennesker og se om de menneskene som skal være flinke, faktisk er det, og om de menneskene som ikke skal være flinke, faktisk ikke er det.
11. En test som skal brukes til rekruttering (altså ved ansettelser), skal være laget for å måle faktorer som er relevante for stillingen (eller man skal kjenne til forskning som relaterer faktorene den måler, til stillingen), den skal sammenligne den som tar testen med faktiske jobbsøkere (som da er testet på forhånd – dette kalles normering), og den skal ha en pålitelighetsskår – altså (minst) en egen skala som sier noe om hvor konsistent den som har tatt testen har vært i besvarelsen. For høy konsistens kan (f.eks.) tyde på at det har vært forsøkt å svare strategisk, for lav kan (f.eks.) tyde på at spørsmålene har vært misforstått.
12. EFPA (European Federation of Psychologists’s Assiciations og INTESTCOM (International Test Consortium) er de to viktigste stedene å hente informasjon om god testpraksis.

Dette kan dessverre ikke brukes til å bevise om Scott Adams har rett – det er nok ikke tilfeldig hva slags tolv ting man skal vite, og det ovenstående er kanskje overlappende og følgelig færre enn 12 ting. Så da er spørsmåelet: Tror du at en som kan disse tolv tingene vil høres ut som en ekspert? Hvis så, gratulerer: Du har nå det du trenger for å kunne hørse ut som en ekspert på arbeidspsykologisk testing.

More From roffe

• Jeg – Norges fremste ekspert på personlighetstesting
• Feil på feil på feil om personlighetstesting
• Hva slags personlighet er skolen til for?

roffe Recommends

• Complete Internet Repair  (Rizonesoft)
• Firemin  (Rizonesoft)

Ask roffe To Recommend Your Posts

1. Armbåndsur: 6 år (dvs. 1973). Dvs. jeg hadde det ikke lenge, for storebroren min trengte også klokke, så det ble avgjort noe over mitt hode at jeg skulle få ei ny klokke seinere. Tror jeg fikk igjen da jeg var sju, og det var vel også en Timex, men den første så mye kulere ut med svart urskive. Klokka hadde tall som kunne lyse i mørket. Hvor den er nå aner jeg ikke, men den tålte ganske mye. Mener å huske at den siste tida jeg brukte det, dogget det under glasset. I 7. klasse (ca 12 år) fikk jeg digitalur fra Seiko som jeg delfinansierte for penger jeg hadde tjent på jordbærplukking. Jeg har to armåndsur nå som er kjøpt i USA, ingen av dem går riktig. Jeg bruker iPoden og mobilen.
2. Kassettspiller: 13 Fikk en bærbar Sanyo til konfirmasjonen. Den hadde to mikrofoner, radio, og kunne brukes til opptak. Det var vel ikke akkurat det stereoanlegget jeg hadde ønsket meg, men jeg brukte den flittig. Det hadde lenge vært hobby i familien å lage radioprogram på kassettspiller, denne gjorde det lettere å lage morsomme effekter.
3. Båndopptaker: 15 Jeg kjøpte en brukt Sony spolebåndopptaker da jeg var ca. 15, noe jeg hadde hatt lyst på lenge. Den hadde separat lyd- og opptakshode og kunne lage ekko og andre morsomheter.
4. Datamaskin: 16 Jeg maste, gråt og klorte meg til en ZX Spectrum, som varte noen år inntil jeg vokste fra den og byttet den mot RuneQuest IV. jeg kunne programmere den i Basic og Pascal, og litt i Forth, og absolutt ikke i Assembler. Det jeg husker best fra den var å lære Pascal og å spille The Hobbit. Jeg opplevde nok Blinderns DEC-20 som noe kraftigere, men også litt nedtur, Spectrumen hadde bedre lyd og grafikk.
5. Grammofon: 18 NAD 5120, kjøpt for oppsparte midler på butikken på Trekanten. Den krevde noe jobb å sette sammen. Denne har jeg faktisk ennå.
6. Ordentlig datamaskin: 19 Sinclair QL. Hvor ordentlig den var er jeg ikke sikker på, men den kunne multitaske på sitt vis og hadde tekstbehandler og standard-compliant Pascal-kompilator. Jeg brukte den til å skrive oppgaver på Blindern. Min første ordentlige ordentlige datamaskin var en Mac Powerbook som jeg kjøpte da jeg var ca. 25, og siden har jeg aldri hatt annet enn bærbar fra Apple. Dette skriver jeg på en MacBook Pro, fra den aller første batchen av Intel-baserte sånne som kom til landet.
7. På nett første gang: 20 Jeg skulle egentlig bli fysiker og tok realfag på Blindern. Mitt første møte med Internet var via Blinderns DEC-20 som var koblet opp mot nettet via omveier, man kunne bl.a lese mailinglister. Det var først ei stund seinere, da Blindern begynte med Unix, at det ble lett å delta aktivt på nettet, og jeg hadde min første melding på Usenet da jeg var 22. Via nettet fant jeg temaet til hovedoppgava (personlighetstesting) som er det jeg lever av for tida.
8. Program som jeg behersket: 21 Når man melder seg opp til kurs på Blindern må man stå i kø, og det bruker studentforeningene til rekrutteringsgrunnlag. Jeg ble shanghaiet med i Noregs Mållags Ungdom, blant annet, og derfra til bladstyret i Mål og Makt, Noregs Mållags målpolitiske tidsskrift. Økonomien var skral, så vi vurderte å ta over settinga sjøl. Jeg husker bl.a. et møte hvor vi ble presentert for PageMaker, tror jeg, på en PC med stor skjerm, og det ble vurdert om alle tidsskriftene skulle gå sammen om å kjøpe en PC til egenproduksjon. Vi snakker ca. 1989. Jeg satte et par nummer i LaTeX på Blindern, og siden har jeg vært litt typografinerd, men i våre dager foretrekker jeg nok InDesign. Kvaliteten blir ikke den samme, men det går mye fortere og det ser OK ut hvis man vet hvilke brytere man skal vri på og hva de skal stå på.
9. CD-spiller: 24 Jeg kjøpte en CD-ROM til kraftboka, den hadde dobbel hastighet. Wheee. Jeg kunne koble den til stereoanlegget og bruke Mac-en som fjernkontroll, så selv om ikke spilleren var rare greiene fra et lydentusiastperspektiv, så var fjernkontrollen virkelig rådyr.
10. Modem: 29 US Robotics-greie. Så gikk vi over til ISDN, og så gikk vi over til UPC etter å ha fått en månedsregning på veldig mye ISDN-bruk.
11. Farge-TV: 29 Vi kjøpte vel farge-TV hjemme midt på 80-tallet en gang, som de siste i gata, og Sverige fikk vi aldri. Jeg har faktisk aldri hatt noe forhold til svensk TV. Men jeg var student i mange år og hadde ikke egen TV før jeg var ferdig med å studere og kjøpte leilighet.
12. Walkman Vel husker jeg 80-tallet, men Walkman fikk jeg aldri.
13. Mobiltelefon: 33 Rett før dotcom-bobla ble jeg hyret inn til å kode en SMS-applikasjon (i Java og MySQL! – kvalifikasjonen min var at jeg hadde kunnet Java i en måned). Jeg lånte en Ericsson som jeg faktisk likte ganske godt, og fikk beholde den da prosjektet var over. Den ble stjålet i ei drosje ei stund seinere. Da jeg var 35 kjøpte jeg min første egne, etter å ha innsett at i våre dager forventes det at man skal kunne ringes opp til alle døgnets tider, men viktigere: Det fantes ikke lenger telefonkjosker.
14. MP3-spiller: 41 Jeg vant en iPod Touch i ei trekning hos MacWorld Norge. Den er veldig veldig fin.
15. Bil Må vel få meg førerkort først vel …

Stross spør om hva slags teknologi som forandret livet mitt. Jeg er temmelig sikker på at uten Internet hadde jeg ikke funnet tema for hovedoppgava, og hadde garantert drevet med helt andre ting nå enn jeg faktisk gjør. Om det var ei forandring til det bedre vet jeg ikke. Men nettet gjorde det mulig for meg å oppdage at personlighetspsykologi og personlighet var helt andre ting enn jeg trodde det var. Uten TeX hadde jeg ikke fått råd til min første leilighet, jeg levde godt på å sette ordbøker ei stund, bl.a. settes Alv Helleviks Nynorsk Ordliste i TeX.

More From roffe

• Hva har sosialisme med arbeidere å gjøre?
• PC i skolen betraktet som skadelig
• PC i skolen: Mot

roffe Recommends

• Firemin  (Rizonesoft)
• Security | Laota's Gallery  (Laota's Gallery)

Ask roffe To Recommend Your Posts