Validitet – måler PISA det PISA skal måle?

Begrepet validitet er erfaringsmessig bortimot umulig å forstå. Men for å ta det enkelt: Hva vet vi når vi vet hva en PISA-skår er? Betyr en høy skår at våre barn kommer til å bli flinkere i arbeidslivet, gjennomsnittlig, enn de som skårer lavere? Neppe. PISA er ment å måle om elevene får lært det PISA mener at det er meningen av elevene skal lære. PISA og store deler av skoleverket er enige om dette, og PISA er et svært godt stykke håndverk (Jeg har lest dokumentasjonen, så det slipper du. Du kan bare stole på meg. Målemetoden er så god som den kan få blitt.)

Vet vi om de tingene som blir målt – lesing, matte og naturfag – faktisk måler tilstanden i skolen rent generelt?  Kan det tenkes at vi er gode i absolutt alt, bortsett fra akkurat dét?  Og kan det tenkes at vi lærer noe i skolen som gjør at selv om vi skårer dårlig akkurat her, så klarer vi oss likevel når vi får bruk for det?

Vel, neppe. Er skolen dårlig til å undervise i basisfag, så får den ikke til noe annet, heller. Dette er ting man skal få med seg dersom man følger med på skolen, er rimelig smart, og skolen ikke hindrer en i å lære det.

Endring – er elevene blitt flinkere siden 2006?

Muligens, men andre forklaringer er mer sannsynlig.

Et testresultat er en måling av en prestasjon i en situasjon. Elever er blitt plukket tilfeldig og skal utgjøre et representativt utvalg av skoleelever, som så sammenlignes med hverandre.  Testen er svært godt laget, så vi kan regne med at resultatet er

en svært god, men ikke ufeilbarlig, hypotese om hvordan det står til.

Hvorfor ikke ufeilbarlig? Det har med test-teori å gjøre. Altså hvordan tester lages. Skal man finne en sann skår, må man teste mange ganger, og så beregner man gjennomsnittet. Det er derfor mange elever måles. Måler man mange nok, kan man regne med at de man har målt, i gjennomsnitt skårer det alle hadde målt. Da har man statistisk signifikans: Man kan generalisere fra utvalget til alle.

Det er dog en liten, men ikke usannsynlig, risiko for at det man har målt ikke er riktig. At man har bommet. At det er et eller annet med utvalget som gjør at resultatet blir skjevt. Vi vet ikke hva, det får vi bare vite dersom vi undersøker, og ofte kan vi ikke vite. Kan det ha skjedd her?

Betrakt kurven, det er målt i 2000, 2003, 2006 og 2009. Norges gjennomsnittlige skår så langt er 498.

Hvor langt er dette fra 500?

Vel, et standardavvik på PISA er 100. Det betyr at en gjennomsnittlig skår er mellom 400 og 600. Ca. 68% havner mellom 400 og 600. Ca 38.2% havner mellom 450 og 550. Skårer man 480, er man bedre enn 42% av de som har tatt testen, og skårer man 500, er man bedre enn 50% av de som har tatt testen.

Er 6% veldig mye i denne sammenhengen?

Høres ikke 6% ganske mye mindre ut enn 500 – 480 = 20?

Men vi skårte ikke, i snitt, så dårlig som 480 i bunnåret 2006 heller. Snittet var 493. Så vi var bedre enn ca. 46% av alle i 2006, og ellers har vi stort sett vært bedre enn ca. 49% av alle. Slingringen er på ca. 3%.

Så er forskjellene mellom årene reelle, eller skyldes de «statitisikk», for å si det litt enkelt?

Mest sannsynlig er den sanne skåren vår temmelig nær 495, og det er ingen reell forskjell mellom hvert år.

More From roffe

• Jeg sprøytvarsler meg selv: Om det å kunne tenke abstrakt
• PC i skolen: Mot
• Hvorfor arv/miljødebatten er viktig for homofile

roffe Recommends

• Complete Internet Repair  (Rizonesoft)
• WinSock Repair  (Rizonesoft)

Ask roffe To Recommend Your Posts

I ungdomsskolen, men ikke i småskolen, er det bedre å ha en faglig kompetent lærer enn en lærer med godkjent lærerutdanning. Det burde jo ikke overraske noen. Det interessante spørsmålet er jo: Hvorfor er det blitt sånn?

Mange aha-opplevelser fikk jeg av å lese Kim Helsvigs omfattende og dyptpløyende historie om Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI). Selv om PFI ikke var enerådende for utforming av pedagogikk og lærere, var de toneangivende, og kampene som foregikk der var de samme som ellers i samfunnet: Kampen mot kateterskolen og innføring av progressiv pedagogikk (Skjervheim-skolen), samt kampen mot normoppløsning fra Institutt for kristen oppseding.

Du finner stadig lærere som hevder at det er ikke mulig å lære noen noe, man kan bare legge til rette for elevens egen læring (noe som også kalles sokratisk metode).  Denne feilslutningen – at Sokrates viste at det var godt og riktig å undervise ved å lokke fram svarene hos eleven – er empirisk undersøkt flere ganger. Uansett hva Sokrates ville fram til, kan det ikke ha vært dette, dersom han var så vis. Noe av det som formet synet på pedagogikk på sekstitallet var at det å tilegne seg faktakunnskap var lett og unødvendig.

Dette har en dansk pedagog nå offentlig gått ut og beklaget. Prosjektpedagogikk, hvor elevene skal ut og finne kunnskap selv, har vist seg å være svært ineffektivt. Kunnskapen skal være hos læreren og i undervisningsmaterialet dersom undervisningen skal være effektiv. Kateterundervisningen er mest effektiv rett og slett fordi den tillater flest presentasjoner av kunnskap pr. tidsenhet. Samtidig er kateterundervisning relativt statisk og vanskelig å tilrettelegge for individuell opplæring. Det har vært gjort mange forsøk på å rette på dette, de fleste som har vært brukt i skolen har vært alternativer til kateterundervisning, heller enn forbedringer.

Noe som har vært forsøkt som forbedring av kateterundervisning og som viste seg å være effektivt, er undervisningsmetoder hvor lærestoffet blir presentert slik som funn fra forskning – og altså ikke teorier om læring – har vist at mennesker lærer. Det er mulig å få til mer effektiv undervisning ved å bruke undervsningsmaskiner hvor hver enkelt elev blir presentert for kunnskapen i tilpasset tempo. Fordelene ved disse metodene er mange, men de har vist seg politisk umulig å innføre.

Så hva er årskene til at ufaglærte skårer bedre enn faglærte?

Jo, de ufaglærte

• er ikke oppdratt til at elevene skal være ansvarlig for tilegningen av stoffet selv
• kan lære fra seg mer pr. tidsenhet når de faktisk kan fagstoffet.

Det første punktet tror jeg blir undervurdert. Jeg tror at lærerne blir dårligere til å undervise i fagstoff av lærerutdannslen. Det fungerer på barnetrinnet, hvor det å få ungene til å sitte stille og å holde på oppmerksomheten deres og slikt er viktig. Med en gang det pedagogiske verktøyet ikke er så viktig lenger, er det kunnskap som teller.

Det virkelig tragiske her er jo at de ufaglærte i snitt fungerte bedre enn de faglærte selv om de ufaglærte var alt fra mennesker som faktisk neppe kunne veldig mye, til mennesker som faktisk hadde tung kompetanse innen det de drev med. Fjernet man de ufaglærte med irrelevant kunnskap, ville forskjellen blitt enda større.

More From roffe

• Hva har sosialisme med arbeidere å gjøre?
• Hvorfor skolen reproduserer sosial ulikhet og hva som kan gjøres med det.
• Noen tanker om hvorfor folk kjøper Mac selv om PC er billigere

roffe Recommends

• WinSock Repair  (Rizonesoft)
• How to Find a Green Job in Your Area of Expertise  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Ditt begavede barn

Barn er ikke bare begavede. De har overnaturlige evner. Jeg vet det er mennesker som ikke leser boka hans slik som jeg. Ikke ble jeg ferdig heller – jeg la fra meg boka i det kapittelet hvor den går over fra å være overdreven bardomsidyllisering til dårlig science fiction. Ifølge Juul er barn perfekte termostater – de har magisk innsikt i relasjonen mellom foreldrene, og all uønsket atferd fra barna skyldes problemer mellom foreldrene. Ikke litt av den, ikke engang betydelig, nei, alle problemer med barn er egentlig problemer mellom foreldrene.

Farlige og inkompetente råd om timeout

Man er enten enig eller uenig i at det er riktig at foreldre formidler til barn hva som er akseptabel og ikke akseptabel oppførsel. Man kan være sosialkonstuktivist (dvs. man bør absolutt ikke) og mene at barn skal finne ut av sånt sjøl, etter naturmetoden, og at foreldre bare skal legge til rette for at barn selv finner ut hva som går an og hva som ikke går an. Men sett at man ikke er sosialkonstruktivist eller forstyrret på andre måter. Da mener man at foreldre på en eller annen måte eller et eller annet nivå har rett til aktivt å vise vei.

I riktig gamle dager var det akseptabelt å slå barn når de ikke gjorde som de skulle. Å slå barn som ikke gjør som de skal er tilsynelatende veldig effektivt. Det virker raskt, og de slutter å gjøre det de ikke skal dersom den som slår er i nærheten. Ulempen er at de ikke får vite hva de burde ha gjort, og de fortsetter gjerne å gjøre det de ikke skulle ha gjort når det ikke er noen som straffer i nærheten. Derfor har det vært interessant å finne alternativer til straff. Timeout er et alternativ til straff. Det er ikke straff. Vil du vite mer om alle ulempene med straff, så les kaptitel 12 i denne boka.

Timeout er en strukturert prosedyre som går ut på at barnet blir informert om under hvilke betingelser timeout vil finne sted. Det består i at barnet vennlig men bestemt fjernes fra muligheten til å gjøre den uønskede handlingen (slå broren, for eksempel). Barnet flyttes til et sted hvor det ikke kan fortsette med det det gjorde. Helst et eget rom. Det kan godt være en voksen der. Vil du vite mer, så prøv denne boka.

Man skal ikke true med timeout. Timeout er ikke noen straff. Man skal ikke flytte barnet til et sted det normalt ikke ønsker å være under timeout. Tiden i timeout skal ikke vare lenge. Toppen fem minutter. Når foreldre skriker Nå er det nok! Gå på rommet ditt og vær der en time!, så er det straff. Det er ikke timeout.

Så hva svarer Jesper Juul når han blir spurt om timeout? Jo, at Denne form for krenkelse har ikke noe med oppdragelse å gjøre. Eksempelet som brukes, innledes med Nå skjerper du deg! Gå på rommet ditt til du kommer på bedre tanker!.

Men den formen for instruksjon har ikke noe med timeout å gjøre. Det vet ikke Jesper Juul. Time-out er en av de eldste, mest brukte, mest skånsomme og mest effektive metodene for å få barn til å holde opp med uønsket atferd der og da, og han er fullstendig blank på den. Jesper Juul er ikke fagperson innen pedagogikk eller oppdragelse. Han er skribent.

Bruk av forsterkere i barneoppdragelse

I Larvik har lærerne begynt å bruke såkalte «pogs» i instruks av barna. En «pog» er en brikke, rett og slett, som ungene får når de har gjort noe riktig. Når de har fått nok «pogs», kan de veksles inn i noe håndfast, som å få sparke fotball med lærerne, eller nye blyanter. Dette mener både en mor og Jesper Juul er helt feil. Barn skal få anerkjennelse. Dette fører bare til at de venner seg til å få belønning for å gjøre ting de burde gjort av seg sjøl.

Så hvorfor bruke pogs? Jo, av følgende grunner:

En pog er utvetydig. Mens et ord kan være tvetydig, ironisk, eller mettet med mening fra andre sammenhenger, er en pog et signal som ikke kan misforståes (den kreative leser kan sikkert komme med innspill her, men her snakker vi under normale omstendigheter).

Bruken av pogs systematiserer bruk av anerkjennelse. Mens det kan være lett å si til lærerne at de må passe på å gi anerkjennelse ved behov, er dette altfor lett å overse når hverdagen inntreffer. Pogs – og instruksen i å bruke dem – gjør at det er mye lettere for anerkjennelse å bli systematisk. Det er lettere å glemme et smil eller en «bra!» når det ikke er noen systematikk eller struktur i hvordan de skal utdeles. Noen lærere har det i seg – mange lærer har det ikke.

Det er lett å si at barn ikke skal belønnes for ting man må forvente av dem. Men barn går faktisk på skolen for å lære. Man forventer at barn ikke kan Pythagoras’ læresetning eller hva hovedstaden i Assyria heter. Men man skal altså forvente at de behersker mye mer kompliserte regler for sosial interaksjon og samhandling? Forstå det den som kan – jeg har en emebetseksamen i psykologi og jeg forstår det ikke. Uten systematisk opplæring i sosial samhandling, vil de som lærer det hjemme få fordeler framfor de som ikke lærer det hjemme. I gamle dager var det ansett som riktig at barn lærte sosial samhandling hjemme – i dag er vi mye mer klar over hvor viktig evne til sosial samhandling er, og at mange av elevene verken lærer det hjemme eller på skolen.

Når elevene blir eldre, skal pogs fases ut og elevene skal oppleve at det man fikk pogs for å gjøre, faktisk er sin egen belønning. Dette lærer man ikke før man har gjort det noen ganger. De av oss som lærte det hjemme, har glemt hvor vanskelig det var å lære, for vi lærte det tidlig men over mange år. De som ikke lærte det hjemme, vel, de er det psykologene som tar seg av. Vi vil gjerne ha mindre å gjøre av denslags.

Svaret Juul kommer med, viser med all ønskelig tydelighet at han kan ikke dette. Han har ikke kompetanse til å veie fordeler og ulemper ved bruk av token economies på en faglig forsvarlig måte. Da gjør han det han gjør når han ikke vet (og i dette tilfellet mest sannsynlig ikke engang vet at han ikke vet) – han snakker innsender etter munnen.

Send fyren tilbake til Danmark. Han har gjort nok skade.

More From roffe

• Om Anders Behring Breivik: Hva vil det si å være gal?
• Om Anders Behring Breivik: Fremskrittspartiet og grumset
• Hjernevask 1: Harald Eia som populærvitenskapelig formidler

roffe Recommends

• Complete Internet Repair  (Rizonesoft)
• Firemin  (Rizonesoft)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Kulturavdelinga i Rogaland fylkeskommune kommer med et at av de mest dataanalfabetiske utspillene ← ← jeg har sett på lenge.

Nei, en datamaskin er ikke en magisk dings som man blir proff på bare av å bruke den og av å oppdage mulighetene. Skal man lære seg å bruke data ordentlig, må man kunne mye. Det man lærer av å spille spill på en datamaskin er at man kan spille spill på den. Man lærer ikke å lage stiler i Word; at det går an på bruke andre programmer til å skrive tekster enn Word; og man lærer ikke at standardisering av dokumentformater ikke betyr at alle skal bruke Word. For eksempel.

Digital kompetanse generaliserer bare til det man faktisk har kompetanse i. I riktig gamle dager trodde man at kunnskap generaliserte (dette henger sammen med en forlatt psykogisk vinkling som het fakultetsteori). F.eks. trodde man at dersom man lærte et språk som krevde disiplin, ville man bli disiplinert rent generelt. Derfor skulle alle lære latin.

Hvis man, slik tilfellet tydeligvis er med Ine Marit Torsvik Bertelsen, ikke kan nok om IT til å forstå at en datamaskin er mange forskjellige ting avhengig av hva den brukes til, vil man tro at dersom man kan bruke den til én ting kan man bruke den til alt.

Hvis man skal lære å bruke Word effektivt til å skrive dokumenter, må man f.eks. kunne bruke stiler. Det er det veldig få som kan, ikke engang de som har Datakortet eller IT fra skolen kan slikt. Dette er ting man må sette seg ned og bli undervist i. Det hjelper ikke hvor mange dataspill man kan.

Nei, foreldre, skal ungene deres utvikle digital kompetanse, ta dem heller med ut i skogen og fortell dem hva de ser. Instruer ungene i hva forskjellige slags grass heter og forskjellige slags trær. Så lærer ungene noe de kan skrive om i Word. Og får de ordentlig datakompetanse, vil de lære seg sånne ting som at det er mulig å skrive det i annet enn Word, og at dersom de vil systematisere og kategorisere kunnskapen sin, må de lete etter det. Men sånn datakompetanse får man ikke av å lære at en datamaskin kan brukes til å spille spill.

Ine Marit Torsvik Bertelsen, skaff deg IT-kompetanse før du gir råd om IT.

More From roffe

• Hva med å kunne litt, Isaksen? Om belønning i skolen.
• Hvorfor det ikke er noen fordel med lærerutdannelse
• Om å lure personlighetstestene

roffe Recommends

• It’s Not Just About Electricity Anymore at Colleges  (U.S. Green Technology)
• New Tuesday  (Laota's Gallery)

Ask roffe To Recommend Your Posts

I belønningseksempler får vi såvidt jeg kan forstå forklart at poenget hans ikke egentlig er å forbedre resultatene i skolen, men å innføre belønning i skolen. OK, da leser jeg ham som fanden leser Bibelen, men han legger opp til det selv: «Å lage fornuftige og gode ordninger for å fremme kunnskap og læring, og belønne lærelyst og faglige resultater, det er en annen sak!» Hvorfor skal lærelyst og faglige resultater belønnes? Jo, fordi det fortjener belønning, åpenbart.

Og Isaksen kommer med eksempler på belønning for å vise at han ikke vil rangere elevene, men belønne de som får ting til. Dette hadde vært vel og bra dersom dette hadde vitenskapelig belegg. Noe forskning viser han imidlertid ikke til – bare apologetikk av typen «Dette er ikke så ille som motstanderne vil ha det til.»

Isaksen, belønning slik du skisserer det virker på noen, ikke alle. Siden metoden er dønn uvitenskapelig, er det umulig å si på forhånd hvem det vil virke på, men ja, det vil være mulig å dra fram suksesshistorier. Fiaskohistorier også, og det vil man jo ikke hvis man er ute etter å selge dette. At slike utspill gir respons hos potensielle Høyre-velgere er nok trivielt sant og krever neppe vitenskapelig belegg.

Ingen fornuftige mennesker er mot belønning i skolen (sosiakonstruktivister er mot, men jeg regner ikke sosialkonstruktivister som fornuftige).

Men det må gjøres riktig, ellers baksmeller det.

Nei, Isaksen, jeg vil ikke vite hvordan du har tenkt å gjøre dette eller se eksempler på hvordan du har tenkt å belønne. Vis meg dataene: På hvilken måte er dette mer effektivt enn de beste alternativene?

Her kan du lese om hvordan det kan gjøres riktig:

The Standard Celeration Society

http://www.celeration.org/

Siegfried Engelmanns web

http://www.zigsite.com/

B.F. Skinner & C.B. Ferster (1957)

Schedules of Reinforcement

Nancy E. Marchand-Martella, Timothy A. Slocum, Ronald C. Martella (2004)

Introduction to Direct Instruction

More From roffe

• Feil på feil på feil om personlighetstesting
• Jeg vil kunne sensurere barneprogrammer
• Jeg sprøytvarsler meg selv: Om det å kunne tenke abstrakt

roffe Recommends

• WinSock Repair  (Rizonesoft)
• A Geek Am I  (Laota's Gallery)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Jo, han kunne ringt et entreprenørfirma og fått dem til å bygge bro. Men hva er poenget med det når det bare er å legge over noen planker? Bonden vet godt hvor ofte de må skiftes og hva slags vær de tåler. Hadde det vært ei skikkelig elv, derimot, så måtte de vært flere til å bygge, de måtte brukt holdbart materiale, og noen av dem må ha hatt erfaring med brobygging. Hadde det vært snakk om bro mellom to øyer som det skulle bygges bro mellom, da måtte det ingeniører og lovverk til.

Skal man bygge bro, da er det lett å vite når man trenger spesialkompetanse og når man ikke trenger det. Ingeniører har holdt på med brobygging siden salig Hammurabi innførte lover om det, og vel så det.

Som psykolog er det litt frustrerende at innenfor de myke vitenskapene er det ikke så enkelt. Alle skjønner at kunnskapen som trengs for å bygge bro mellom øyer ikke er medfødt. Innenfor mitt fag derimot, virker det som folk ikke ser – i overført betydning – når det er nok å legge to planker ved siden av hverandre over elva, og når det må eksperter til. Ja, en mor, en akupunktør, en homøopat eller en astrolog kan trøste sitt barn. Den kunnskapen er medfødt. Nei, en mor, en akupunktør, en homøopat eller en astrolog kan ikke uten videre behandle sitt barns spiseforstyrrelser, depresjoner eller lungebetennelse. Da må det til kunnskap som ingen er født med, og som det tar lang tid å lære seg.

Det er litt kjipt at folk blir fornærmet når det blir påpekt at det er ting de ikke kan gjøre, som om det er å angripe dem som person. Ingen blir fornærmet over å bli fortalt at de ikke kan bygge bro mellom to øyer, i og med at de ikke er ingeniører. Alle skjønner at sånn kunnskap ikke er medfødt. Jeg skulle ønske folk innså like lett at det er ting man må være psykolog eller pedagog for å gjøre.

Jeg tenker på denne metaforen av og til når jeg skal forklare hvorfor det ikke er lurt at ledere uten psykologkompetanse vurderer kandidater til ansettelse selv, eller når siviløkonomer driver med aktiviteter som psykologer burde drevet med. Jeg vet ikke om jeg får forklart noe på denne måten. Men jeg har nå tenkt å prøve.

More From roffe

• Hva med å kunne litt, Isaksen? Om belønning i skolen.
• Feil på feil på feil om personlighetstesting
• Om forskjellen mellom uenighet og konflikt

roffe Recommends

• How to Find a Green Job in Your Area of Expertise  (U.S. Green Technology)
• Motorcycles More Fuel-Efficient Than Passenger Vehicles  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

For det første: Det er ikke alle som motiveres av konkurranse. Dette vet nok Isaksen & Eriksen Søreide. Men de som stemmer Høyre, er de som motiveres av konkurranse. Ved å si slikt som dette, får de stemmer fra de som ønsker mer konkurranse: altså de som Høyres budskap generelt apellerer til.

Ja, jeg beskylder Høyre for rå og hensynsløs populisme her.

For det andre: Som forskningen viser, er det fokus på prosess (altså hva man må gjøre for å oppnå målene) som fremmer prestasjoner. Å gi medaljer til de som ved god ballast hjemmefra samt særskilte evner gjør det best vil føre til

• Ytterligere taperstempel blant de som ikke gjør det godt.
• Press mellom skolene på å øke prestasjonene hos de som fra før yter godt.
• At elevene vil fokusere på det de kan og overse det de ikke kan.
• At fokus fjernes fra at læring er sin egen belønning.

For det tredje: konkurranseidrett er stort sett frivillig, og de obligatoriske idrettmessige prestasjonene elvene eventuelt belønnes for har få konsekvenser seinere i livet (annet enn for holdning til idrett). De gode idrettsutøverne har fått akkurat det elevene i skolen ikke får: Individuell oppfølning, trening, og små oppmuntringer hver gang de slår sine egne rekorder. Medaljer er ikke spesielt prestasjonsfremmende i idrett heller.

Et av problemene er at politikerne ikke kan noe. Heller enn å basere seg på vitenskap, baserer de seg på mennesker de kjenner. SV-ere er tradisjonelt ikke konkurransemennesker og finner liten glede i konkurranse, og kan tilmed finne det truende, og kjenner stort sett andre mennesker som heller ikke er glade i konkurranse; Høyre-folk liker konkurranse og er glade i konkurranse og kjenner stort sett mennesker som er glade i konkurranse. Så Høyrefolk vil ha konkurranse overalt, også der hvor det ikke lønner seg; Sv-ere vil ikke ha konkurranse noen steder, heller ikke der det lønner seg.

Ja, elever bør disiplineres mer enn det som skjer i skolen i dag, vi må fjerne ansvar for egen læring og overdreven fokus på gruppearbeid og oppdagelseslæring, og elevene må i mye større grad læres opp i måter å tilegne seg kunnskap på. Elevene bør belønnes indivduelt for å gjøre det de skal, og slik belønning skal gradvis fases ut når elevene lærer såpass at læringen blir motiverende i seg selv. Det finnes masse forskning på hvordan dette skal gjøres, men den er ikke kjent.

Referanser

Referanser er tilgjengelig på forespørsel.

More From roffe

• Om Anders Behring Breivik: Hva vil det si å være gal?
• PC i skolen betraktet som skadelig
• Om Anders Behring Breivik: Fremskrittspartiet og grumset

roffe Recommends

• Firemin  (Rizonesoft)
• Helicopter Accidents  (Laota's Gallery)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Jeg har lenge lurt på å gi ungene en mulighet til å få ei slags innføring i elektrisitet. Da jeg var liten var «Den lille elektriker» temmelig enerådende, men den har jeg ikke sett. Den lokale bokhandelen hadde imidlertid et sett som er markedsført av NRK, og det borger jo for kvalitet. Her er litt om settet og litt om hva vi synes om det.

Newton Elektronikk-koffert er et sett som kan brukes til å gi litt forståelse for enkle praktiske grunnprinsipper i elektronikk. Det følger med instruksjonshefte og ganske mange smådeler, og det er nok av muligehter til å lage ting som beveger seg, som blinker og som lager lyd.

Instruksjonsheftet som følger med er pent og ryddig, og det går stort sett greit å sette opp de eksperimentene som er beskrevet, og det er stort sett greie forklaringer.

Det følger med litt av hvert: en liten motor, ei lita ringeklokke, ledninger, masse papp som en kan lage ting av, pusseklut, ballonger, morsenøkkel, et brett med hull som ting kan festes til, etc.

Det settes sammen	Det trykkes på knappen	Det snurrer!

Et inntrykk jeg får av dette er at mens det ikke har vært spart mye på å lage ei pen pakke med veldig mange deler hvor en kan lage en god del ting, er det det gjennomgående brukt materialer fra et stykke nede på hylla. Det gjennomgående inntrykker er at dette er billig. Det tok ikke lang tid før materialtrøtthet tok hengslene til lokket, for eksempel, og heftet som følger med gir ganske grunne forklaringer på hva som skjer. Men alt i alt er dette gjennomtenkte greier, hvor det nok hjelper en del at foreldrene har naturfaglinja.

Newton Elektronikk-koffert. Fra 8 år. Over 60 deler. Hefte med instruksjoner. Pris kr. 329,–

More From roffe

• Hva med å kunne litt, Isaksen? Om belønning i skolen.
• Feil på feil på feil om personlighetstesting
• Noen erfaringer med Cabstone USB Billader

roffe Recommends

• How to Find a Green Job in Your Area of Expertise  (U.S. Green Technology)
• Motorcycles More Fuel-Efficient Than Passenger Vehicles  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Tida di er dyrebar, så hvorfor innbiller jeg meg at jeg har så mye greie på dette at det er verdt tida di å lese dette? Så la meg begynne med å liste opp mine credentials:

1. Jeg er en nerd. Jeg fikk min første datamaskin, en ZX Spectrum, da jeg var 12.
2. Jeg har jobbet med IT eller IT-relaterte ting hele livet. Som student ved UiO og EDB-operatør på USIT har jeg driftet, brukt eller programmert stormaskiner, minimaskiner og småmaskiner; og drevet brukerstøtte på VMS, Unix, Mac og PC.
3. Jeg er utdannet psykolog og har fordypet meg i teori og forskning om hvordan effektiv undervisning burde foregå, og har vært med på å planlegge pensumliste i menneske-maskininteraksjon ved HIAK.

Hvorfor skal elevene ha PC?

For ikke å falle utenfor i arbeidslivet

Jo, fordi de skal lære seg «data,» for det er det viktig å kunne for å henge med i dagens samfunn. Men, øh, hvorfor er det det? Hva er det nødvendig å kunne for å lære seg å jobbe effektivt?

Hvor mange mennesker trenger i en vanlig arbeidssituasjon å kunne

1. Programmere?
2. Hente data ut fra relasjodatabaser?
3. Søke med regulære uttrykk?
4. <fyll ut>

I våre dager er det vanlig at det en funksjonær har på pulten i sin første jobb er en PC med Windows. Det dreier seg altså om et relativt brukervennlig stykke software (selv om Windows’ modell for brukervennlighet ble utdatert for 0201379376[/amazon-product]). De aller fleste bruker data som et verktøy for å skrive brev, sende mail, finne ting på nettet. Dette tok det tid å lære seg dengang man måtte kunne taste inn kommandoer i MS-DOS og debugge koder i WordPerfect.

Det er ingen som trenger å ha en PC på skolen for å kunne lære seg å bruke IT i arbeidslivet.

På grunn av det pedagogiske utbyttet

Ja, OK. Hvilket pedagogisk utbytte?

Tilgang til all informasjonen om alt ute i verden!

Mm. Men betrakt følgende. Eleven skal altså søke rundt i hele verden etter informasjon som knapt er kvalitetssikret. Eleven må altså bruke tid på å finne informasjonen, lese den, sjekke den mot andre kilder for å finne ut om den stemmer, etc. Hvis eleven ikke gjør dette relativt samvittighetsfullt ender eleven opp med å tro at

• I middelalderen trodde alle at jorda var flat
• Det er 52 stater i USA
• Behaviorister tror at all atferd er lært

Og alt mulig annet rart.

Hvordan informasjon skal presenteres sånn at den kan læres raskt er en vitenskap som lærebokforfattere (såvidt jeg kan bedømme fra mine gamle og mine barns nåværende skolebøker) ikke vet eksisterer. Det er ikke mulig for en skoleelev med Google og Internet Explorer å søke opp og fordøye informasjon så raskt som det er mulig ved å lese i ei bok. Internet gjør læring mindre effektivt, ikke mer effektivt.

Læring blir morsommere!

Ja, for elevene kan lage fargerike dokumenter som de kan skrive ut på svart/hvitt-skriveren på skolen – hvis de er heldige. Du får kjøpt vedlig mye lim, saks og fettstifter for det en laptop koster.

Alternativet?

Det er forståelig at foreldre tror, og at forhandlere av datamaskiner og programmer synes, at PC bør inn i skolen. Det er ingen grunn til det. Bruk heller pengene på å utvikle læremateriell som fungerer og som gjør elevene i stand til å lære seg PC når og hvis de får bruk for det. Jeg har skrevet litt om det her. ←

More From roffe

• Hvorfor jeg vil ha IT ut av skolen
• PC i skolen: Mot
• Hva slags personlighet er skolen til for?

roffe Recommends

• Complete Internet Repair  (Rizonesoft)
• A Geek Am I  (Laota's Gallery)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Bakgrunn

Røttene til programmert instruksjon kan i hvert fall spores tilbake til «Project Pigeon» ca. 1944. Duer ble lært opp til å være piloter i intelligente bomber. En av prosjektdeltakerne så tidlig det kommersielle aspektet og forlot prosjektet for å produsere atferd industrielt. I våre dager brukes prinsippene i trening av dyr over hele verden og i enkelte skoler i USA hvor metodene er utviklet.

Det som ble oppdaget, er at læring kan skje nesten uten innsats og med svært lite repetering dersom materialet stykkes ned i håndterbare kognitive enheter og presenteres med riktig hastighet. Læring skjer best når de fleste responsene er riktige. For å få til dette ble programmert instruksjon utviklet. Direct Instruction og Precision Teaching er to gjensidig utfyllende tilnærminger til programmert instruksjon.

Metoden

I praksis skjer programmert instruksjon i våre dager ved at dataprogrammer presenterer tekster (som da på et vis erstatter lærebøker) gjentatte ganger og etter hvert med hull i, hvor eleven fyller i hullene. Det er måten materialet lages på som avgjør om det blir som i de parodiske eksemplene i Jonas av Bjørneboe, eller om det faktisk fungerer. Det kan også skje ved at innholdet i lærebøker presenteres fra manus av læreren, det fungerer f.eks. bra i leseopplæring. Det er altså ikke nødvendig å bruke datamaskiner, men det gjør ting enklere.

Mange har forsøkt seg på å lage elæringsprogrammer, og for noen kan kanskje DI/TP høres ut som akkurat dét. Men det er det ikke. For å gjøre dette riktig må man kunne veldig mye. Poenget er nemlig ikke at det går over data: Poenget er at det finnes masse teori og kunnskap som ikke blir brukt og som data gjør det lettere å utnytte. Og det er denne pedagogiske teorien og kunnskapen som blir brukt i DI/TP. Og det burde noen lage.

Metodene er blitt brukt til å lære bort prinsipper og abstrakte begreper, ikke bare fakta. Alt som kan beskrives, kan læres bort på disse måtene.

Fordeler:

Programmert instruksjon skjer normalt ved at eleven opplever en stigende grad av mestring, og blir således belønning i seg selv. Eleven vet nøyaktig hvor stor del av materialet vedkommende mestrer. Graden av mestring kan være en hemmelighet mellom eleven og undervisningsmaskinen, eventuelt også læreren (man får fordelene ved karakterer uten ulempene). Stoffet sitter normalt lengre enn ved tradisjonell undervisning.

Ulemper:

Programmert instruksjon er uvant. Store deler av skoledagen foregår etter manus, det kan virke demotiverende på lærerne som ikke opplever at de får gitt av seg selv. Tilretteleggingen av materialet må eksperimenteres fram for å ha riktig effekt, og det er kostbart.

Utfordringer:

• Å skaffe midler til å lage de første norske suksess-historiene, f.eks. ved å utfordre næringslivet til å bruke DI/PT til internopplæring, eller for å tilby ekstraundervisning i realfag.
• Å tilrettelegge materialet slik at det ikke bare er motiverende for elevene, men også for lærerne.
• Å overvinne irrasjonelle motforestillinger, som at
  • ikke alt kan læres bort slik (det er helt riktig, materiale som best bør læres bort på andre måter bør læres bort på andre måter) eller at
  • programmert instruksjon reduserer kreativitet (man kan ganske riktig neppe trene kreativitet slik, men før man kan være kreativ må man kunne veldig mye).

Muligheter:

• Å få elever til å skjønne at realfag er gøy ved å gjøre innlæring av det grunnleggende raskere, slik at det blir lettere å se den praktiske nytten (man må være unnskyldt for å anta at særlig jenter har nytte av denne vinklinga).
• Å gjøre norsk industri mer konkurransedyktig ved å effektivisere internopplæringa.
• Å løse ghettoproblemene i Oslo Øst ved å lære innvandrerbarn norsk mye raskere.

Kilder

Direct Instruction kan spores tilbake til Siegfried Engelmann (se f.eks. Zig Site Home) og Precision Teaching (se f.eks. Home of the Standard Celeration Society! til Ogden Lindsey.

New York Times har en artikkel om USAs største undersøkelse av effekt av undervisningsmetoder, hvor det kom fram at programmert instruksjon var langt mer effektivt enn de andre. Siden lærerne ikke likte metodene ble det bestemt at lærerne kunne velge metoder selv.

• Pensum for hele den amerikanske folkeskolen (K12) etter evidensbasert modell.
• Staff and Faculty — Morningside Academy
• Precision Teaching Resource
• Introduction to Direct Instruction
• No Child Left Behind: Does it work?
• Direct Instruction Fact Sheet
• President Gerorge W. Bush på besøk på en skole som bruker DI/PT
• Direct Instruction Really Works!

Mennesker som kan metodene i Norge:

Det er miljøer bl.a. på Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Østfold. Kontaktpersoner kan oppgis på forespørsel.

More From roffe

• Hva har sosialisme med arbeidere å gjøre?
• Jeg sprøytvarsler meg selv: Om det å kunne tenke abstrakt
• Hvorfor jeg vil ha IT ut av skolen

roffe Recommends

• Firemin  (Rizonesoft)
• A Geek Am I  (Laota's Gallery)

Ask roffe To Recommend Your Posts