Å kjøpe klær til meg er vanligvis en grei opplevelse. Jeg vet hvilke butikker jeg kan gå i, si hva jeg skal ha, få det, betale og gå. Sånn skal kleskjøp være. Første gang jeg skulle kjøpe parkdress derimot: De var hengt på stativ et avsides sted i butikken, og det var åpenbart at man skulle kikke, sammenligne, prøve, se på, etc. Jeg har ikke tålmodighet til sånt. Ser jeg på parkdress, er det tre ting som er viktig: Tåler den seksti grader? Tåler den tørketrommel? Vil ungen bli mobbet eller godtatt i den? Alt annet er helt uten interesse.

I det siste har jeg opplevet noe annet: Sære klær. Som f.eks. bukser med borrelås og ikke knapp i baklomma. Bukser med innstemplet lås og ikke knapp. Skjorter uten brystlomme. Skjorter med knepping som skjuler knappene. Altså: Når jeg kler på meg om morran, da er jeg ikke våken. Følgelig må jeg ha klær som jeg kan kle på meg i søvne. Klær skal ikke ha sære eller uvante løsninger.

Når jeg handler klær vil jeg bruke så kort tid som mulig. Jeg ønsker ikke å bruke masse tid på å sjekke om det er et eller annet sært med klærne som jeg ikke oppdager før jeg kommer hjem. Jeg ønsker ei sertifisering: Dette plagget et undersøkt av kompetente menn og har ingen sære løsninger av noe slag.

More From roffe

• Feil på feil på feil om personlighetstesting
• Jeg vil kunne sensurere barneprogrammer
• Til ettertanke

roffe Recommends

• WinSock Repair  (Rizonesoft)
• Eco-Lifestyle Pick of the Week: No More Bottled Water  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts