Det er vel strengt tatt ikke det at et menneske “er psykotisk” – i
betydningen “Ellen er schizofren” som gir straffefrihet, men at “Ellens”
schizofrene lidelse er en nødvendig betingelse for at den straffbare
handlingen utføres.

(Altså, hvis ikke “Ellen” var psykotisk, så ville hun ikke gjord X.)

Jeg har mistanke om at “det medisinske prinsipp” lett tolkes sånn at
retten glømmer at psykiateren er et vitne, en leverandør av premisser.

For ikke å snakke om at leger har en viss tendens (underdrivelse) til å
“skrive ut” en rettspsykiatrisk uttalelse og en resept på anti-psykotisk
medisin som om det var samme type atferd.

For å være pedantisk her, det åpenbare: Resepten er en _ordre_ til en
apoteker om å selge det aktuelle preparatet til personen som har fått
resepten. Mens altså, den rettspsykiatriske rapporten er premisser som
dommer(ne) skal bruke for å komme til en mest mulig riktig juridisk dom.

Dette prinsippet ser vi klart i begrepet “utilregnelig i
gjerningsøyeblikket” – da er det helt klart at det ikke er psykosen som
sådan som gir straffefrihet, men psykosens innvirkning (årsaksforhold)
til handlingen.

Hvis jeg har forstått det riktig, har Norge en spesielt lang tradisjon
her – visstnok fra Magnus Lababøtes tid. Å erkjenne at det kan finnes
tilstander som er slik at et menneske ikke fungerer som “velgende”  (for
eksempel under hallusinasjoner under høy feber) er et grunnleggende
humant prinsipp som jeg mener vi skal være stolte av.

Jeg tror mange spill hadde vært atskillig mer vanedannende dersom spillprodusentene hadde kjent til atferdsanalytisk forskning. Da hadde de visst hvordan de kan variere frekvens og styrke systematisk i eksperimenter før de slipper spillene løs på folk.

Har du symptomsettet som klassifiserer til Asperger, så er det ikke Asperger dersom du også har visse andre symptomer. Er ikke verre enn dét.

Du er ikke narcissist hvis du tilfredsstiller kravet til schizofreni, selv om enkelte av variantene av paranoid schizofreni ligner ganske mye.

Det jeg har sett mest av, dog, er epileptikere som blir feildiagnostisert som schizofrene. Det er ganske stygt.

Det jeg lurer på er det du skriver om at aspergers syndrom og schizofreni utelukker hverandre – skal det forstås slik at en som har diagnosen aspergers syndrom ikke kan gå over i schizofreni?

Eller er poenget at diagnosene ikke kan brukes til samme tid?

Grunnen til at jeg lurer på dette, er narsisme-antagelsene, der det er forholdsvis logisk å tenke at en slik personlighetstype, under press om å bli avslørt som bløff, kan gå over i en paranoid schizofren tilstand.

Altså, er det en slik utelukkelses”klausul” også på dette området?