Det er vel for seint å kaste seg ut i debatten om Steve Jobs nå. Men jeg prøver meg.

Hva Steve Jobs var, er ikke så lett å si. Ut fra boka vil jeg tro han (minst) led av borderline personlighetsforstyrrelse: Det vil føre for langt her å si hvorfor jeg mener det (utover at jeg ikke tror han var narcissist). Det som støtter hypotesen om borderline, er mangelen på identitet, behovet for selvbekreftelse (Han er ikke så opptatt av å være fantastisk (det er det narcissister som er) som opptatt av å være noen i det hele tatt (søken etter identitet)) og at han splitter: Alt (og alle!) er enten fantastisk eller forferdelig. Men det var ikke egentlig det jeg skulle snakke om.

Det var behovet hans for kvalitet og hva det gjorde med ham.

Betrakt følgende: Av og til finnes det bedre måter å gjøre ting på enn andre. Innen mange områder (ingeniørfag f.eks.) finnes det rimelig enighet om hva som er best. Og selv når det ikke er enighet, er det stort sett sånn at alternativene ikke er veldig forskjellige. Dersom én ingeniør mener at det bør brukes en type materiale i ei bru, og en annen ingeniør mener at det bør brukes en annen type materiale, så vil begge alternativene bli gode bruer.

Men det er ingeniørfag. Er det snakk om menneskefag, blir det raskt andre boller. Normalt er det slik at den klokeste gir seg, folk går med på kompromisser, og så blir alle glade. Folk som har høy EQ mener det er sånn det skal være.

Men tenk nå: Innenfor menneskfag, og det opplever jeg stadig vekk, finnes det masse faglighet folk ikke vet om. Folk er ikke klar over at ting kan bli mye lettere å bruke dersom man kjenner til hva vitenskapen har sagt om tingene. Så dersom noen som kan går på kompromisser for å få ting gjennom, vil hvert kompromiss normalt føre til at produktet blir dårligere. Det blir lettere å få aksept for produktet i bedriften som skal fremstille det – mens markedet vil foretrekke løsningen som er laget av noen som kan – hvis det finnes.

Så hva gjør man dersom man vil bli populær som leder? Man lar folk få si sitt og leverer noe alle har vært med på og som alle kan være stolte av.

Hva gjør man dersom man vil vinne i markedet?

Det er her det blir vanskelig. Det finnes en hel vitenskap rundt hvordan man designer ting slik at de er lette å bruke. Jobs kjente til denne. I boka blir det beskrevet som om han hadde teft, og det hadde han nok. Men han hadde noe mer. Han hadde kunnskap.

Forretningsideen i en gjennomsnittlig bedrift er å raske sammen noe dritt så billig som mulig og sende selgerne på kurs så de får solgt det. Jobs ville lage ting som solgte seg selv. iPod gjorde det, selv om folk ikke skjønte at det ville skje. Jobs hadde nok

fagkunnskap

til å vite at dette kom til å slå an. Det var ikke bare teft. Det var kunnskap.

Så hva var Jobs lederstil?

1. Ha veldig mye relevant kunnskap
2. Sørg for at de som er rundt deg også har veldig mye relevant kunnskap
3. Gjør hva som trengs for å sørge for at det 1 og 2 blir enige om faktisk er det som blir levert

Sony (Ericsson), Nokia, Samsung, LG (og NAV for den saks skyld) sliter med akkurat dette:

De har ingen ansatte som kan noe om mennesker. I hvert fall ingen som blir hørt på. Apple har folk som kan noe om mennesker, og de blir hørt på. Så enkelt er det.

Og det tragiske er at du faktisk må være så sneversynt, sta, og så villig til å bli upopulær som Steve Jobs var for at de som faktisk har greie på mennesker skal få gjennomslag for ideene sine.

More From roffe

• Hva med å kunne litt, Isaksen? Om belønning i skolen.
• Om Anders Behring Breivik (I): Hva vil det si å være gal?
• Om å lure personlighetstestene

roffe Recommends

• President Bill Clinton Unveils Green Jobs-Creation Blueprint  (U.S. Green Technology)
• Green Jobs Trend of the Week: Renewable Energy Jobs  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Jeg har tidligere sagt at jus er noe jeg ikke skjønner meg på. Jeg vil av og til gå så langt som til å hevde at jus er noe man ikke skal skjønne seg på. Men Breivik får nå glede av alle nordmenns rett til å forsvare handlingene sine, og folk undres.

Jeg undrer meg f.eks. over at det settes likhetstegn mellom psykotisk og straffefritak. Jeg lurer på hvor juristene har det fra at psykotiske aldri, noensinne, under noen omstendigheter, kan være ansvarlige for det de gjør. Klart de kan det. Noen ganger kan de det, noen ganger kan de ikke – og det gjelder de fleste andre også.

Nå som Breivik har fått ny sakkyndigvurdering som fritar ham for vurderingen han fikk fra to psykiatre som later til å ha drevet industriell masseproduksjon av schizofrenidiagnoser, er det muligens mer interessant å diskutere i hvor stor grad han skjønte hva han gjorde. For Breivik er ikke gal i juridisk forstand (og i jussen heter gal noe så fint som psykotisk. (Ordet psykotisk i jussen er såvidt jeg har forstått ikke det samme som ordet psykotisk i psykiatrien (Og i psykologien betyr det verken det samme som det betyr i jussen eller psykiatrien))).

I dagligtalen snakker vi om at folk er gale alt fra når de tar en ekstra ferie som de ikke har råd til, til når de tar livet av folk uten noe forståelig motiv. I dagligtalen beundrer vi da også de som er gale på litt alternative og spennende og antiautoritære måter. I dagligtalen er gal ikke nødvendigvis et skjellsord. I psykologien stiller det seg annerledes.

Når nazistene drev industriell utryddelse av folkeslag, og dette med Statens samtykke og med befolkningens stilltiende aksept, snakker vi om massepsykose, og at de som sto bak må ha vært gale. Spør man en fagperson, litt avhengig av hvilken, får vi høre at de var ikke gale, fordi de verken så eller hørte syner. Dette var rasjonelle mennesker som på en eller annen måte hadde stilt seg på sida av virkeligheten.

Mennesker har litt iboende egenskaper her. Vil du virkelig sette deg inn i hvordan Brevik tenkte, så finnes det ei bok som går ganske grundig gjennom hvordan mennesker danner inn- og utgrupper. Veldig enkelt er det sånn at i alle sammenhenger hvor det er mulig å sette seg sjøl i sammenheng med noen, så kan man sette noen i sammenheng med andre.

• Rosenborg-supportere vs Brann-supportere
• Mac-brukere vs. Windows-brukere
• Sykliser vs. bilister
• Frekventiser vs. Bayesianere (OK, den er kanskje vel internt)
• Og selvsagt: Psykologer vs. psykiatre

Det som er litt interessant, er at denne formen for kategorisering er ubevisst og mange er ikke klar over den. Vi vet i vårt indre at Brann-supporere ikke er en egen og lavere rase, men vi fleiper med det, og noen tar det litt for alvorlig og havner i fyllearresten når Brann og Roseborg møtes på Ullevål. Det kjipe er at det skjer ubevisst også. Da er vi ikke klar over det, vi mangler normale mekanismer for å reflektere rundt det, og vi behandler medlemmene av den gruppa vi ikke sjøl tilhører som noe litt mindre enn mennesker.

Ikke med vilje. Vi ser det (motvillig) når vi tenker over det.

I Rupert Browns bok beskrives det hvordan forskere deler mennesker i grupper, og så ber dem komme med beskrivelser av medlemmene av sin egen gruppe, og den gruppa de andre havnet i. Det vil føre for langt (og jeg husker ikke så detaljert) å beskrive nøyaktig hva de gjorde. Men essensen er denne:

De delte folk inn i grupper, og ba dem beskrive, etter ei tid og etter at gruppene hadde samarbeidet litt, ba de medlemmer av gruppene å beskrive medlemmene av sin egen gruppe, og medlemmene av de andre gruppene. Medlemmene av egen gruppe ble alltid beskrevet mer fordelaktig. Genistreken var da de klarte å skape grupper hvor reglene for hvilken gruppe man tilhørte var så vage at det ikke var mulig å vite hvilken gruppe man selv tilihørte. Likevel mente deltakerne at medlemmene av deres egen gruppe var kjekkere, kvikkere, snillere og flinkere enn medlemmene av de andre gruppene. Ja, jeg stusset over hvorvidt det ikke var vanlige overdrivelser det var snakk om, men de hadde kontrollert for dette på ymse subtile måter.

Vi har mekanismer i oss for å se ned på folk som ikke er som oss på måter som gjør at vi sperrer for rimelige vurderinger av dem. Vi er i stand til å betrakte de som ikke er som oss som noe mindre enn mennesker. Når vi gjør det, verken hallusinerer vi eller hører syner, så psyskiatrene vil ikke gå med på at vi er gale, men vi kan være ganske grusomme. Alle som har vært mobbet (Og da snakker jeg ikke om ertet, da snakker jeg om mobbing i betydningen utsatt for regelmessig trakassering av ei hel gruppe mennesker over lengre tid) vet dét.

Enkelte personlighetsfostyrrelser medfører større grad av gruppetenkning enn andre. Borderline troner vel på toppen, vil jeg tro: Schizotype og narcissister er mer en selv mot andre, men borderlinere bygger allianser. Riktignok ofte uten helt å få det til.

Om du ikke har fått svar på noe nå, håper jeg i det minste du er forvirret på høyere nivå. Men les boka til Rupert Brown, eller bedre: Les artiklene han viser til!

More From roffe

• Hva med å kunne litt, Isaksen? Om belønning i skolen.
• Om Anders Behring Breivik: Fremskrittspartiet og grumset
• Om Anders Behring Breivik: Hva vil det si å være gal? | Rants from Rolf Marvin Bøe Lindgren

roffe Recommends

• Complete Internet Repair  (Rizonesoft)
• Firemin  (Rizonesoft)

Ask roffe To Recommend Your Posts

I det følgende vil jeg spekulere litt, og har også ambisjoner om å oppklare litt, rundt hvorvidt en mann som har brukt seks år på å planlegge et relativt suksessfult terrorangrep likevel kan regnes som utilregnelig.

Opprinnelig spekulerte jeg i om Brevik ville komme ut med en diagnose som psykotisk. Jeg fikk relativt umiddelbart på pukkelen fra psykologer som jobber for Norsk Psykologforening, med beskjed om at slik spekulering er i strid med helsepersonelloven og bare skal gjøres av folk som ikke har greie på det. Helsepsersonelloven er her, jeg vil gjerne ha paragraf og avsnitt. Jeg er også spent på hva psykologforeningen sier om de mange brudd på taushetsplikt som har forekommet (behandlere som har uttalt seg til pressen) og alle andre fagfolk som har uttalt seg. For ikke å snakke om at omtrent alle jeg kjenner har lest den usensurerte utgaven av den rettssakkyndige rapporten.

Og noen av dem har fortalt meg på Facebook at selv den usensurerte utgaven ikke viser tegn på sinnssykdom (altså psykose). Til hvilket er å si, og jeg har bare lest det jeg har lov til å lese, at det kommer an på om du vet hva du skal se etter eller ikke. Jeg ser helt klart at det er grunnlag for psykose i det som er tilgjengelig. Spørsmålet er hva slags.

DSM-IV heter ei bok. Den er et digert oppslagsverk om mentale lidelser, og skal i prinsippet oppsummere alle sammen. I Norge bruker vi den mindre omfattende ICD-10 til å stille diagnoser, men vi bruker gjerne begge, fordi DSM-IV er mer utfyllende og forklarende. ICD og DSM låner mye av hverandre, men det går mest fra DSM til ICD. Om psykoser står det fra side 297 til side 344 i mitt esemplar, og det er ganske mye. Men hva står det om paranoid schizofreni, som er det Breivik (muligens tentativt) er diagnostisert med?

Det er grenser for hvor mye det er lov å sitere av boka (du kan prøve å google den, men det er gjort ganske samvittighetsfullt arbeid for å fjerne den fra nettet, forlaget tjener ganske bra på den), men for å få diagnosen paranoid schizofren må man tilfredsstille seks grupper av kriterier – merket fra A til F. A er de karakteristiske symptomene, og de er

Characteristic symptoms: Two (or more) of the following, each present for a significant portion of time during a 1-month period (or less if successfully treated):

(1) delusions
(2) hallucinations
(3) disorganized speech (e.g. frequent derailment or incoherence)
(4) grossly disorganized or catatonic behavior
(5) negative symptoms, i.e., affective flattening, alogia, or avolition

Må ha vart i minst en måned i strekk. (Og det utdypes lenger ned at dette må ha gått fram og tilbake i minst et halvt år) Vi kan alle vise symptomer på schizofreni en gang i blant, men diagnosen krever at det går over svært lang tid. Selv om diagnosekriteriene ikke krever tilstedeværelse av hallusinasjoner, er det likevel mange som krever at dette er kardinalsymptomer. Men se på (1). Man må vite en god del for å forstå hva det betyr. Det er ikke nok at pasienten har pussige politiske oppfatninger. Jeg noterer meg derfor med glede at Anders Giæver i VG i dag (på papir) ser ut til å ha forstått at diagnosen ikke har å gjøre med hva slags poltitiske oppfatninger Breivik har, men hvordan han stiller seg i forhold til dem.

Hvis han er paranoid schizofren, og utilregnelig, hvordan kan han da ha planlagt angrepet over så mange år? Jo, det kan forklares. Betrakt følgende, stadig fra DSM-IV, subkategoriene for psykose:

Paranoid Type (see p. 313)
Disorganized Type (see p. 314)
Catatonic Type (see p. 315)
Undifferentiated Type (see p. 316)
Residual Type (see p. 316)

Psykotikere glir gjerne inn og ut av tilstanden, og særlig mellom residual (mellomfase, symptomfri) og psykotisk. Schizofrene er ikke psykotiske hele tida. De glir inn og ut. Og de viser ikke symptomer hele tida. Ikke bare det, men de kan vise selvinnsikt, refleksjon og selvironi når de er i overgangsfasen.

Selv holdt jeg, før diagnosen kom, en knapp på Delusional Disorder, Grandiose Type («vrangofrestillingslidelser»), fordi den deler mange av likhetstrekkene med paranoid schizofreni, men uten hallusinasjonene. Men her er det psykiatri kommer inn.

Når man får en somatisk diagnose (lungebetennelse), så omfatter diagnosen både etiologi (hva sykdommen skyldes) behandling, og prognose (hvordan man kommer ut av den). Ikke så med psykiatriske diagnoser, og derfor gir jeg aldri pasientene mine diagnoser. Hvis de trenger en for å få trygderettigheter tar jeg opp det med legen deres. DSM er full av «denne diagnosen, dersom ikke dette, for å si fall ikke, eller noe annet». Når det f.eks. foreslås at Breivik skulle ha Asperger, så er dette konsistent med atferden hans. Men Asperger skal ikke gis hvis pasienten viser symptomer på schizofreni, for da er det ikke Asperger, og tilsvarende med vrangforestillingsidelse. Det er ikke det, dersom pasienten også viser symptomer som er forenlige med schizofreni.

DSM er på 943 sider. Det kommer litt av at den omfatter veldig mange diagnoser, men noen av diagnosene står det veldig mye om. Dette er ikke lett. Mentale lidelser skiller seg sterkt fra hvordan de blir oppfattet av folk flest. Schizofrene er ikke ravende gale, uforståelige, messianske – ikke engang når de er psykotiske, selv om de kan være det.

Mest sannsynlig, hvis schizofreni-diagnosen er korrekt, så har Breivik driftet inn og ut, mens prosjektet hans er blitt holdt i gang av normal inertia: Man fullfører det man har begynt på, men man varier på hvor sterkt man til enhver tid tror på det. At Brevik viser selvironi og innrømmer at ordenen han har påstått å tilhøre er oppspinn, så er ikke dette uforenelig med schizofreni. Han kan mene det delvis, eller han kan mene det helt når han er i en mellomfase men tro på det når han er i en episode. Sånt er ikke uvanlig. Steve de Shazer har skrevet en god del om dette.

Det som er uvanlig, er at han er paranoid schizofren og farlig. De fleste paranoid schizofrene er ikke farlige (og noen få av dem er veldig farlige).

Jeg venter nå fortsatt spent på vurderinga fra de nye sakkyndige. Holder de på den opprinnelige diagnosen, er dette interessant – men da ønsker jeg å se refleksjoner rundt de innvendingene som er kommet fra fagfolkene. Kommer de med noe annet, er det også interessant. Jeg holder en knapp på det jeg opprinnelig antok. Men som jeg tidvis blir påminnet om via Facebook: Det er de som tror at psykologi bare er systematisert sunn fornuft, og at psykologene gjør seg selv en bjørnetjeneste når de insisterer på at psykologi er en fag og at det er noe det faktisk krever ganske mye innsats å sette seg inn i. Vi kunne sikkert vært flinkere til å vise enighet og koordinering utad. Men folk vil nå gjerne at de skal ha noe å si når det gjelder ting som har med mennesker å gjøre. Jeg ser ikke helt hva vi kan gjøre med dét.

More From roffe

• Om Anders Behring Breivik (I): Hva vil det si å være gal?
• Hva har sosialisme med arbeidere å gjøre?
• Jeg sprøytvarsler meg selv: Om det å kunne tenke abstrakt

roffe Recommends

• Green Jobs To Be Created from Etrion’s Agreement with Yingli  (U.S. Green Technology)
• ElectraTherm Receives Praise from President Obama  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Pettersvold og Østrem leverer en betimelig og ventet kritikk av testing av barnehagebarn Dagbladet 15. mars i år. Noe av kritikken treffer imidlertid ikke der den skal.

Det kan ikke være noen tvil om at det finnes sammenhenger hvor testing er nødvendig. Det er mulig å utvikle tester som måler det de skal måle og programmer som fungerer. Normalitetsbegrepet i barnehagen er mye videre enn hva testene sies å indikere. Kritikken deres er overdrevent ideologisk. Skal man vite hva som er avvik, må man vite hva som er vanlig.

Dersom testene stempler nærmest ethvert barn som avviker er det noe i veien med kunnskapen hos de som er ansvarlige for innkjøp av tester. Vet de at det finnes kvalitetsmål? Testutvikling og testbruk er vanskelig. Få har kompetanse på dette i Norge. Alle som kan dette, jobber med dette fordi kompetansen vår er så etterspurt. Det er vanlig at testleverandører bruker magiske formuleringer og kaller tester «samtaleverktøy» og «adferdsanalyse» for å slippe unna krav om kvalitet. Ikke la dere lure av dette.

Det er mulig å gjøre uavhengig vurdering av kvaliteten til testene og kompetansen til testbrukerne. Sertifiseringsrådet for testbruk i Norge består av brukere, eksperter, og leverandører av tester. De har arbeidet med heving av kvalitet på tester og kompetanse hos testbrukere i flere år. Dette skjer i samarbeid med Veritas.

Når får vi krav om tilsvarende sertifiseringer i skole og barnehage?

More From roffe

• Grendel evidensbasert psykologi presenterer sine medarbeidere – i dag: HMS-sjefen
• Feil på feil på feil om personlighetstesting
• Om å lure personlighetstestene

roffe Recommends

• Future iPhone May Be Made Out of Glass: via Mashable  (U.S. Green Technology)
• Eco-Lifestyle Pick of the Week: No More Bottled Water  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Det har ikke bare vært en dans på roser for Bianca. I løpet av det siste året har hun hatt E.coli-infeksjon, blitt nesten revet i hjel av en schäfer (det TV2s dyktige oversettere liker å kalle «tysk fårehund» og som vi her i huset bare kaller «fillebikkjer»), falsk graviditet, livmorhalsbetennelse, kreft, tannkjøttbetennelse, og ymist anna. Vi antar hun sitter oppe om natta og googler etter morsomme diagnoser.

Bianca liker alle former for mosjon. Dette omfatter men begrenser seg ikke til å rulle i snøen, sove mange timer i strekk, og å bjeffe på høye menn, helst med hodebekledning.

Hun er veldig opptatt av både fysisk og mental helse, naturligvis. Det er viktig at medarbeiderne har mulighet til atspredelse. Samtidig som hun passer trofast på at alle gjør det som skal bli gjort, er det også viktig med pauser, da særlig mat- og turpauser. Her demonstrerer Bianca stolt fram siste anskaffelse fra HMS’s side: Wii Fit Balance Pad.

Det skal vel ikke stikkes under stol at Biancas prioriteringer sjelden er på det rent byråkratiske planet: Lovverket betrakter hun slik at det er til for å følges bare der sunn fornuft alene ikke kan avgjøre. Det er ingen vits i å kunne det når man har Google. Lang erfaring kan meget vel veie opp for manglende kompetanse, og hvem trenger vel alskens reguleringer når man arbeider under tilsyn av verdens søteste hund?

More From roffe

• Hva med å kunne litt, Isaksen? Om belønning i skolen.
• Feil på feil på feil om personlighetstesting
• Tester som mestrer

roffe Recommends

• Eco Real Estate of the Week: Bridge House, Australia  (U.S. Green Technology)
• WATCH: Colbert Mocks GOP For Oversimplifying Environmental Issues: via HuffPost  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

1. Installering

Det første du må gjøre, rimeligvis, er å få tak i softwaren og installere den. Så, hvordan gjør du det?

Jo, du går på

http://cran.uib.no/

og der får du de instruksene du trenger.

R finnes til Mac, Linux og Windows, og har du et tredje alternativ, vil jeg tro du er ekspert og kan finne ut av dette sjøl. Jeg sitter på Mac, og skal prøve å ta hensyn til at leseren kanskje har noe annet. Si gjerne fra hvis du er på en av de kjente platformene og får problemer med å laste ned, så kan jeg evt. utbrodere instruksjonene.

• Er du på Windows, vil du gå hit.
• Er du på Mac, vil du gå hit.
• Er du på Linux, får vi håpe du vet hva du gjør.

Såh, det første du ønsker, tenker jeg, er å komme kjapt i gang med å jobbe med datasettet ditt. Så akkurat her og nå tenkte jeg følgende: La oss se på det i hente inn et datasett i R sånn at vi kan jobbe med det. Så her kommer hva du må gjøre for å hente inn data fra et datasett i Excel. Jeg kommer ikke til å si noe om hvorfor du må gjøre disse tingene, det kommer i et eventelt seinere innlegg dersom det kommer kommentarer til dette.

Du begynner med å starte applikasjonen R. Du får opp et vindu som har noen ikoner og noen greier. Det viktigste er likevel dette:

1. Glem ikonene før du kan veldig mye. De bare forvirrer. De er nyttige men de gjør ikke det du tror.
2. Du må taste inn ting. Det er ikke pek og klikk.
3. Du må vite hvor på disken du har ting.

Sånn omtrent sånn skal det se ut:

2. Hente inn data

For at du skal få en opplevelse av mestring, så tenkte jeg vi skulle begynne enkelti: Vi har ei datafil på nett, og den skal du klare å laste inn. Du går på kommandoprompet, som ser sånn ut:

>

og taster inn

data <- file ("http://blog.grendel.no/wp-content/uploads/2012/02/dagbladskoletull.tab",encoding="utf-8",open="r")

da skal skjermen se sånn ut:

> data <- file ("http://blog.grendel.no/wp-content/uploads/2012/02/dagbladskoletull.tab",encoding="utf-8",open="r")>

Det vi har gjort nå, er å si til R at R skal hente inn i minnet sitt et dokument som ligger ute på nett, det er kodet i et dataformat som heter utf-8 (alternativ som du kanskje kjenner igjen er ASCII eller ANSI), og vi skal kunne lese det.

Hvis du nå sier

data

til R, så får du vite hva R forstår av det du har gjort. Da skal vinduet se sånn ut:

> data                                                              description "http://blog.grendel.no/wp-content/uploads/2012/02/dagbladskoletull.tab"                                                                    class                                                                    "url"                                                                     mode                                                                      "r"                                                                     text                                                                   "text"                                                                   opened                                                                 "opened"                                                                 can read                                                                    "yes"                                                                can write                                                                     "no"

Det du har gjort nå, er å si til R at symboldet data skal inneholde en referanse til datasettet, som da er ei fil som ligger ute på nettet. Du kunne kalt data hva som helst, det er ikke farlig.

Alternativer er naturligvis

> data <- file ("~/Users/meg/Documents/dagbladskoletull.tab",encoding="utf-8",open="r")

for Mac-brukere, eller

> data <- file ("C://My Documents/dagbladskoletull.tab",encoding="utf-8",open="r")

R er ikke noe glad i å lese Excel-filer, selv om R kan det. Så langt ønsker jeg på en måte bare å komme i gang tilstrekkelig til å kunne hente inn et datasett og gjøre noe med det. Du får selv oversette dette til datasettet du ønsker å jobbe med. Men både Excel og SPSS kan lett lagre tekst-filer.

Det er ikke så enkelt som at du nå bare kan gjøre noe med dataene. Du har opprettet en forbindelse til dem, men du har ikke hentet dem inn i R ennå. Det gjør du ved å si dette:

dagbladskoletull <- read.table ( file = data, header = FALSE, sep ="\t")

Hvis R ikke sier noe til deg, men bare svarer med

>

så har du gjort det riktig. Du har åpnet en forbindelse med dataene og fått R til å lese inn data derfra. Det er en grunn til at det er to trinn og ikke et, men den er teknisk, så den hopper vi over. Det du har gjort er å si til R at symbolet dagbladskoletull skal bli assosiert med datene som symboldet data referer til. Øverste linje inneholder ikke navn på dataene, og dataene er skilt med tab-tegn (\t). Hade det vært komma-separert (og da hadde filnavnet gjerne sluttet med .csv) så hadde det stått sep = ",".

sier du nå

names(dagbladskoletull)

Vil R svare

 [1] "V1"  "V2"  "V3"  "V4"  "V5"  "V6"  "V7"  "V8"  "V9"  "V10" "V11" "V12" "V13" "V14" "V15"[16] "V16" "V17"

>

Fordi vi har subbet inn et datasett med 17 variable uten å gi dem navn. Det gjør vi sånn:

install.packages("reshape")library(reshape)names(E) <- c ("Kommune", "Resultat på nasjonale prøver", "Dagbladets rangering", "Gjennomsnittlig grunnskolepoeng", "Driftsutgifter", "Gjennomsnittlig gruppestørrelse", "Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring", "Andel lærere med universitetsutdannelse", "Mobbing", "Folketall", "Kommunenummer", "Engelskresultat", "Norskresultat", "Matteresultat", "Andel med grunnskole", "Andel med videregående skole", "Andel med universitetsutdannelse")

Dataene er hentet fra Dagbladets serie om skole-Norge som de kjørte sommeren 2010. Jeg har lagt til noen data fra Statistisk Sentralbyrå sjøl. Alle dataene er offentlig tilgjengelige.

Det første vi skal gjøre omfatter noen besvergelser igjen. Bare tast inn dette:

install.packages("psych")library(psych)describe(dagbladskoletull)

Så får du ut

                                                                            var   n     mean
Kommune*                                                                      1 430   215.50
Resultat på nasjonale prøver                                                  2 403   209.73
Dagbladets rangering                                                          3 404   196.12
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng                                               4 415    97.38
Driftsutgifter                                                                5 415    86.13
Gjennomsnittlig gruppestørrelse                                               6 415  1850.34
Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring   7 415    11.94
Andel lærere med universitetsutdannelse                                       8 415    39.63
Mobbing                                                                       9 415     1.46
Folketall                                                                    10 430 11482.01
Kommunenummer                                                                11 430  1185.80
Engelskresultat                                                              12 407     2.94
Norskresultat                                                                13 408     3.04
Matteresultat                                                                14 392     3.02
Andel med grunnskole                                                         15 430    33.98
Andel med videregående skole                                                 16 430    19.90
Andel med universitetsutdannelse                                             17 430    46.12
                                                                                  sd  median
Kommune*                                                                      124.27  215.50
Resultat på nasjonale prøver                                                  119.44  210.00
Dagbladets rangering                                                          117.33  186.00
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng                                                 2.90   98.00
Driftsutgifter                                                                  6.86   86.70
Gjennomsnittlig gruppestørrelse                                               568.45 1743.00
Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring     2.38   12.00
Andel lærere med universitetsutdannelse                                         3.37   39.70
Mobbing                                                                         0.16    1.45
Folketall                                                                   35013.81 4559.50
Kommunenummer                                                                 577.88 1241.50
Engelskresultat                                                                 0.24    2.90
Norskresultat                                                                   0.27    3.00
Matteresultat                                                                   0.25    3.00
Andel med grunnskole                                                            6.57   33.10
Andel med videregående skole                                                    5.62   18.90
Andel med universitetsutdannelse                                                4.53   46.55
                                                                            trimmed     mad
Kommune*                                                                     215.50  159.38
Resultat på nasjonale prøver                                                 209.96  152.71
Dagbladets rangering                                                         194.51  142.33
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng                                               97.85    2.97
Driftsutgifter                                                                86.46    6.23
Gjennomsnittlig gruppestørrelse                                             1798.49  459.61
Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring   11.99    2.52
Andel lærere med universitetsutdannelse                                       39.75    1.63
Mobbing                                                                        1.45    0.15
Folketall                                                                   6216.65 4309.18
Kommunenummer                                                               1212.38  753.16
Engelskresultat                                                                2.94    0.30
Norskresultat                                                                  3.03    0.30
Matteresultat                                                                  3.01    0.15
Andel med grunnskole                                                          33.49    5.56
Andel med videregående skole                                                  19.22    4.67
Andel med universitetsutdannelse                                              46.45    4.52
                                                                              min      max
Kommune*                                                                      1.0    430.0
Resultat på nasjonale prøver                                                  1.0    415.0
Dagbladets rangering                                                          2.0    409.0
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng                                              82.0    100.0
Driftsutgifter                                                               43.8    100.0
Gjennomsnittlig gruppestørrelse                                               0.0   4519.0
Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring   4.5     17.4
Andel lærere med universitetsutdannelse                                       0.0     49.1
Mobbing                                                                       1.0      2.4
Folketall                                                                   215.0 605005.0
Kommunenummer                                                               101.0   2030.0
Engelskresultat                                                               2.1      3.6
Norskresultat                                                                 2.2      4.1
Matteresultat                                                                 2.2      4.7
Andel med grunnskole                                                         17.6     63.8
Andel med videregående skole                                                  9.2     46.9
Andel med universitetsutdannelse                                             26.9     56.8
                                                                               range  skew
Kommune*                                                                       429.0  0.00
Resultat på nasjonale prøver                                                   414.0 -0.02
Dagbladets rangering                                                           407.0  0.10
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng                                                 18.0 -1.68
Driftsutgifter                                                                  56.2 -0.96
Gjennomsnittlig gruppestørrelse                                               4519.0  1.06
Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring     12.9 -0.24
Andel lærere med universitetsutdannelse                                         49.1 -7.71
Mobbing                                                                          1.4  1.00
Folketall                                                                   604790.0 12.63
Kommunenummer                                                                 1929.0 -0.29
Engelskresultat                                                                  1.5 -0.10
Norskresultat                                                                    1.9  0.13
Matteresultat                                                                    2.5  0.99
Andel med grunnskole                                                            46.2  0.89
Andel med videregående skole                                                    37.7  1.42
Andel med universitetsutdannelse                                                29.9 -0.75
                                                                            kurtosis      se
Kommune*                                                                       -1.20    5.99
Resultat på nasjonale prøver                                                   -1.19    5.95
Dagbladets rangering                                                           -1.18    5.84
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng                                                 4.13    0.14
Driftsutgifter                                                                  3.36    0.34
Gjennomsnittlig gruppestørrelse                                                 2.31   27.90
Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring    -0.17    0.12
Andel lærere med universitetsutdannelse                                        91.27    0.17
Mobbing                                                                         3.45    0.01
Folketall                                                                     199.96 1688.52
Kommunenummer                                                                  -1.19   27.87
Engelskresultat                                                                 0.56    0.01
Norskresultat                                                                   0.62    0.01
Matteresultat                                                                   5.72    0.01
Andel med grunnskole                                                            1.56    0.32
Andel med videregående skole                                                    3.07    0.27
Andel med universitetsutdannelse                                                0.91    0.22

Og dette er noe psykologer burde kjenne igjen …

Er det ting som er vanskelig å skjønne her eller dålig forklart, i ifra, så skal jeg oppdatere teksten. Hvis det blir nok positive tilbakemeldinger, dekker jeg regresjonsanalyse neste gang :)

More From roffe

• PC i skolen betraktet som skadelig
• Hva slags personlighet er skolen til for?
• Hvorfor arv/miljødebatten er viktig for homofile

roffe Recommends

• Twitter Weekly Updates for 2009-07-12 | Laota's Gallery  (Laota's Gallery)
• Twitter Updates for 2009-02-25 | Laota's Gallery  (Laota's Gallery)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Vil du règne ut hvor mye du vil tjene på å bruke testing ved ansettelser, har vi en web-basert nyttekalkulator.

Og, for de som virkelig vil vise at de er oppdatert og i forkant: En widget for MacOS X!

Slit dem med helsa og gi tilabkemelding!

More From roffe

• Om å lure personlighetstestene
• Feil på feil på feil om personlighetstesting
• Jeg – Norges fremste ekspert på personlighetstesting

roffe Recommends

• Future iPhone May Be Made Out of Glass: via Mashable  (U.S. Green Technology)
• Eco-Lifestyle Pick of the Week: No More Bottled Water  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Det som kjennetegner mennesker med diagnosen er typisk sosial klønethet, vanskeligheter med å leve etter skrevne og uskrevne regler for sosial samhandling, at interesser gjerne er tekniske og å bli svært oppslukt av dem. 

Det har vært en god del kontroverser rundt diagnosen i det siste. Det er foreslått å fjerne den fra neste utgave av diagnosemanualen, og heller innlemme den under autismespekteret. Også diagnosen autisme har det vært kontroverser rundt. Det sies å ha vært en ekplosjonsartet utvikling av autisme i det siste. Det stemmer ikke – diagnostisering av autisme har gått opp, mens diagnostisering av andre læringsforstyrrelser har gått tilsvarende ned.

Det er godt mulig Breivik passer til diagnosen, men

• Autisme er også et vanlig trekk hos schizofrene. Dersom Breivik er schizofren, er det ikke rart om han har autistiske trekk.
• Om han får diagnosen, vil ikke det forklare mye. Aspergere er normalt ikke voldelige.

More From roffe

• Om Anders Behring Breivik: Fremskrittspartiet og grumset
• Når lønner det seg å bruke personlighetstesting? Regn det ut! Widget og web-basert kalkulator.
• IQ-testing med omsorg og varme

roffe Recommends

• Future iPhone May Be Made Out of Glass: via Mashable  (U.S. Green Technology)
• Eco-Lifestyle Pick of the Week: No More Bottled Water  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

For sånn lenge siden, mens jeg tok psykologi grunnfag leste jeg en artikkel av Nils Christie hvor han advarte mot psykiatriske diagnoser og den klebeeffekten de har. Altså at diagnosen blir hengende ved pasienten, og den kan gi pasienten problemer utover det å ha det vondt. Bare det å ha en merkelapp er ille i seg selv.

Jeg er temmelig involvert etterhvert i Lykkelige Barn, som er ei forening hovedsakelig for begavede barn som har spesielle utfordringer i skolen. I forbindelse med det engasjementet er jeg kommet borti en god del historier fra foreldre med barn som ønsker henvining til PPT, både i barnehage og i skole. Det som henger igjen er dette:

Vi vil ikke at ungen skal ha en diagnose, derfor utsetter vi henvisning og håper det går over.

Derfor blir ungene henvist for seint til at problemet kan gjøres noe med raskt.

Folk har noen helt fantastiske ideer om hvor farlig det er å få en merkelapp. Det er verre å få diagnosen autist enn å være autist. Det er verre å ha diagnosen ADHD enn å ha ADHD.

Og hva hjelper det å unngå å stigmatisere?

Før het det ånddssvak, til det ble et skjellsord. Så het det mentalt tilbakestående, til det ble et skjellsord. Så het det psykisk utviklingshemmet, til det ble et skjellsord. Nå heter det ressursbarn, til det blir et skjellsord.

Fear of a name only increases fear of the ting itself. – J.K. Rowling.

What’s in a name? A rose, by any other name, would smell as sweet. – Shakespeare.

Wovon man nicht sprechen kann, darüber muss man schweigen. – Wittgeinstein

Det er konsekvensene en diagnose har som må formidles, og misforståelser rundt dette som må oppklares. Å jobbe for at bestemte ord blir brukt gir inntrykk av at man gjør noe samtidig som absolutt ingenting skjer.

More From roffe

• Om Anders Behring Breivik (I): Hva vil det si å være gal?
• Om å lure personlighetstestene
• Feil på feil på feil om personlighetstesting

roffe Recommends

• Eco-Lifestyle Pick of the Week: No More Bottled Water  (U.S. Green Technology)
• Eco-Fashion Trend of the Week: Milk Material  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Norsk Psykologforenings president Tor Levin Hofgaard insisterer på at psykotisk ikke er det samme som gal. Dette er hans ståsted, og han begrunner det med at

• Det finnes mange psykotiske som ikke kan betegnes som gale.
• Ordet gal er stigmatiserende på denne gruppa.

Dersom man har det slik at man tilfredsstiller kravene til diagnosen psykotisk, har man det rimeligvis ikke lett. Verden er et skummelt og uforutsigbart sted, man må leve med andre menneskers angst og usikkerhet nettopp på grunn av diagnosen, og man må slåss mot NAV. I tillegg risikerer man å bli kalt gal. Og når jeg sier psykotiker, så mener jeg person med diagnosen psykotisk. Folk har ikke en psykose inni seg som gjør dem psykotiske.

Men folk har blitt kalt gale i hundretusenvis av år. Ordet gal slenger man fra seg i veldig mange sammenhger. Hitler var gal. Stalin var gal. George W. Bush er gal. Naboen, han er gæern, han. Det er en rekke politikere også. Jeg sjøl av og til, også. Vill og gal. Psykotisk, derimot. Der har du et ord.

Ordet er funnet på av eksperter. Det er ikke brukt i dagligtalen. Vel er naboen gal, men psykotisk? Bruker man ordet psykotisk, da mener man noe med det. Da kødder man ikke.

Pykologer ønsker å skille mellom gal og psykotisk fordi gale mennesker generelt anses som farlige (Bush? Naboen? En sjøl? Gjerne karakterisert som gale, i passende sammenhenger. Men farlige?)

Spør du en psykolog om Hitler, Stalin eller Bush er gale, vil psykologen sannsynligvis svare at nei, det var de ikke, fordi de var ikke psykotiske, og dermed rasjonelle. Folk reagerer så ymse på svaret, men å riste på hodet over virkelighetsfjerne psykologer er ikke uvanlig i sånne sammenhenger. Men psykologer er ikke enige med seg selv om psykotisk er det samme som gal. Og uansett vil de holde seg unna betegnelsen gal fordi den er veldig følelsesladd. Vi kaller folk gale når de gjør rare og uforståelige ting, og helst hvis de rare og uforståelige tingene også er farlige. Men slett ikke alltid.

Psykotisk er så mangt. Noen få psykotiske er livsfarlige. De aller fleste er ikke farligere enn det som er normalt, og det er slett ikke mye. De kan være slitsomme, men de er ikke alene om dét.

Om Anders Behring Breivik er psykotisk er vanskelig å si. Han har fått en diagnose som tydeliggjør at to veldig flinke psykiatre mener at han er psykotisk. At han også er farlig har ikke bare med psykose å gjøre.

Betyr det at hans politiske meninger også er gale? Nei, ikke nødvendigvis. Psykotikere har gjerne meninger som er på viddende, men de kan ha fornuftige, rasjonelle meninger også. Så når Anders Giæver hevder at Anders Behring Breivik ikke nødvendigvis er psykotisk fordi meningene hans deles av mange mennesker som ikke kan regnes som psykotiske, så gjør han en mengde tabber på en gang.

• Han argumenterer for at psykotiske ikke kan ha rasjonelle meninger.
• Han argumenterer for at diagnosen settes på bakgrunn av hva psykotikeren mener – men det som gjør diagnosen, er hvordan psykotikeren mener det. Hvordan psykotikeren ser seg selv i forhold til meningene sine. Hvor mye energi psykotikeren legger i å forsvare meningene sine.
• Han gjør diagnoseringen til et politisk spørsmål.
• Han stiller det svært lite kloke spørsmålet: Kan vi leve med dette? Det kloke spørsmålet er: Hvordan skal vi leve med dette?

Jeg tror selv en masse ting som må være feil. Flesteparten av dem er jeg villig til å skifte mening om på flekken dersom jeg får gode argumenter. Psykotikere derimot, de gir seg ikke så lett – og det holder ikke å bare være sta eller vrangvillig. I det hele tatt –

Politiske argumenter for at noen er det ene eller det andre er ikke gyldige. Mannen er det han er, uavhengig av hva ofrene fra Utøya eller politiske kommentatorer mener. Nå er det vår oppgave som psykologer å hjelpe ofrene å tilpasse seg denne virkeligheten også.

More From roffe

• Hva med å kunne litt, Isaksen? Om belønning i skolen.
• Om Anders Behring Breivik: Fremskrittspartiet og grumset
• Om Anders Behring Breivik: Hva vil det si å være gal? | Rants from Rolf Marvin Bøe Lindgren

roffe Recommends

• Complete Internet Repair  (Rizonesoft)
• Firemin  (Rizonesoft)

Ask roffe To Recommend Your Posts