Jeg kunne skrevet mangt og meget om hva Aftenpostens kunnskapsløse journalist fikk ut av Mensas landstreff her om dagen, men man må velge, og her er hva jeg har valgt:

Mensa beskriver sine IQ-tester som kulturfrie. Alder, bakgrunn og utdannelse skal ikke ha noe å si for resultatet. Men mange kritikere mener at verdi- og kulturnøytrale tester er en umulighet.

Postulatet om at testene forteller noe statisk og absolutt om intelligens, svekkes ytterligere av at de stadig må normeres på nytt for å holde snittscoren på 100. Som forsker James R. Flynn fra New Zealand har dokumentert, scorer nemlig hver generasjon bedre enn den forrige.

Dessuten måler testene bare en ytterst begrenset del av våre evner. Ifølge hjerneforsker Howard Gardner besitter vi langt flere intelligenser enn den logisk-matematiske. På listen hans, som neppe er uttømmende, står også språklig, naturalistisk, visuell, kroppslig, musikalsk, intuitiv og sosial (de to siste ofte kalt EQ – emosjonell intelligens).

Likevel bruker fremdeles mange hodejegere og arbeidsgivere IQ-tester, gjerne i kombinasjon med andre personlighetstester, for å avgjøre hvor egnet en søker er.

Finn fem feil, liksom. Eller kanskje heller femti. Men for å ta tak i litt av det (det er nok å ta av i det ovenstående):

Howard Gardner er ikke hjerneforsker. Han er psykolog. Han tok doktorgrad på et aspekt ved barnepsykologi.

Begrepet EQ er kritisert nord og ned, blant annet i Hallvard Føllesdals nylige doktorgrad, ved at det er umulig å definere, umulig å måle, umulig å vite hva er, og nei, det er ikke det samme som sosial teft, og forskningen som skal dokumentere at EQ måler interessante ting IQ ikke måler er heftet med sterke metodologiske svakheter.

IQ-tester predikerer suksess i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig bedre enn noen andre kjente tester. Det finnes unntak og disse er kjent og dokumentert. Intelligens er det grundigst studerte fenomenet innenfor psykologien, det er det som er best forstått, best målt, etc. Intelligens (som målt ved IQ-tester) og personlighet (som målt ved vitenskapelig utviklede personlighetstester) forklarer samlet godt over 50% av variasjon i akademisk og sosial suksess. Det er ikke nok uforklart varians igjen til at noenting kan predikere bedre enn IQ og personlighet tilsammen. Å påstå at IQ-tester måler en ytterst begrenset del av våre evner er ganske enkelt kunnskapløst.

Ja, vi har hørt om Gardner fra før. Dette er ikke nytt. Hvorfor tror alle journalister som skriver om Gardner i Mensa- og IQ-sammenheng at de er de første som har hørt om ham? Faktisk var en av presentasjonene på landsmøtet om alle feilene i argumentasjonen til Gardner, av en psykolog som nylig har tatt doktorgrad på EQ.

Alle misforståelsene av hva Flynn-effekten er og hva Flynn-effekten går ut på kunne jeg skrevet en egen blogg om – delvis fordi Flynn har skrevet ganske mye spennende om sammenhengen mellom intelligens og ytelse.

I forkant av landsmøtet tilbød jeg 550 tidligere og nåværende (jeg tror det var alle sammen, minus de få vi ikke hadde en fungerende epostaddresse til) norske medlemmer av Mensa å ta en (enkel men vitenskapelig utviklet) personlighetstest. Den viste det man burde forvente: De 240 som svarte skårte helt normalt, med unntak av at de var betydelig åpnere for å diskutere filosofiske og abstrakte spørsmål enn det som er gjennomsnittlig. Det var nevnt på programmet. Spurte journalisten om dette?

I enkelte land regner det så kraftig at kumlokkene danser. Hadde de vært firkantet, hadde formodentlig mennesker som plukket dem opp av hullene vært en egen yrkesgruppe.

More From roffe

• Jeg sprøytvarsler meg selv: Om det å kunne tenke abstrakt
• Om å lure personlighetstestene
• Feil på feil på feil om personlighetstesting

roffe Recommends

• WinSock Repair  (Rizonesoft)
• How to Find a Green Job in Your Area of Expertise  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts

Det er vanskelig å forholde seg rasjonelt til den retorikken som filosof Bjørn Yngve Tollefsen bruker i sin polemikk mot meg i Dagbladet 13.08.06. Etter «Ceci n’est pas une pipe» kan hvem som helst snu noe på hodet og tro de er originale. Edgar Allan Poes M. Dupin kommenterte kynisk: «The mass of the people regard as profound only him who suggests pungent contradictions of the general idea.» I et av forordene til Mervyn Peakes Gormenghast poengteres det at dersom naboen legger hellene på langs i hagen, kan du prøve å være original og legge dem på tvers. Det trengs en Peake for å gjøre noe som avgjort er noe helt annet. Det virker som om Tollefsens tror han tilfører diskusjonen om IQ-testing noe nytt ved enkelt å snu ting på hodet, og det gjør det vanskelig å vite hvor man skal begynne.

Et av resonnementene Tollefsen presenterer er at vi finner genialitet hos de med IQ over 140 fordi det er der vi leter. Dette er snudd på hodet og viser en pussig forståelse for hvordan empirisk forskning foregår. Geniene ble funnet først, og grensa satt til 140 fordi det var under denne skåren det begynte å bli vondt om å finne dem. Forskere har gått ut i verden og sett hva som foregår. De har ikke sittet og tenkt.

Hva poenget til Tollefsen er, forblir uklart, særlig etter eksempelet med Sudbø-saken, som eksemplifiserer at også smarte mennesker gjør dumme ting, noe som er kjent fra før. Fenomenet er grundig behandlet i Bob Sternbergs How Smart People Can Be So Stupid, hvor et knippe intelligensforskere diskuterer dette. Anledning, motiv og mangel på erfaring i å bli avslørt (noe som er typisk for smarte mennesker) er noe som går igjen.

Nei, jeg selger ikke testløsninger til mellomledere i næringslivet. Jeg leverer komplette rekrutteringer over et bredt spekter av stillinger hvor testing av empati, personlighet og intelligens er en naturlig del av helheten fordi jeg vil være trygg på at det jeg leverer er så bra som det er mulig å få til. Det finnes mange interessante menneskelige egenskaper som har betydning i bestemte sammenhenger og som kan måles på andre måter, men generell intelligens er og blir den faktoren som sier mest om hvor stor sjanse et menneske har til å nå sine mål.

Verken i min eller Anne Lene Johnsens tekst som han viser til vil noen finne noe som støtter en påstand om at mennesker som skårer høyt på IQ-tester skal være uransakelige. Det jeg hevder, og som det er solid vitenskapelig støtte for, er at dersom man bruker IQ-testing som kriterium ved seleksjon av ledere vil kvaliteten på ledelsen bli bedre. Javisst må man se etter flere egenskaper enn dette. Kloke ledere kjenner begrensningene sine og delegerer oppgaver som krever egenskaper de selv er svake på.

Jeg hevder altså at intelligens er en ressurs som blir dårlig forvaltet, mens Tollefsen ikke uventet heller vil ha empati, solidaritet og vilje. Alle disse tingene er vel og bra (om enn vanskelig å definere), men uten intelligens kommer man ikke langt med dem. Fra naturens side er vi skapt for å reagere raskt på enkle forandringer, å tenke (nemlig!) langsiktig krever mer, og de som skårer høyest på IQ-tester er i snitt flinkest til det. Allerede B.F. Skinner skrev om de evolusjonsmessige føringene som hindrer oss i å designe samfunn som får fram den viljen som trengs til å få til nødvendige langsiktige endringer, best beskrevet, kanskje, i Why We Are Not Acting to Save the World.

Når det gjelder å tilføre intelligensforskningen ny innsikt ved å snu forskningsresultatene på hodet: Toget gikk på femtitallet engang. Det er ingen grunn til å tro at vi ikke kan ha et liberalt, raust, tolerant, ivaretagende og humant samfunn selv om intelligens blir et av de naturlige kriteriene for lederskap. Her er det nettopp mulig å komme med originale bidrag fordi nesten ingenting er gjort og enda mindre er kjent, men det blir det neppe deg som gjør, vel, Tollefsen?

More From roffe

• Hvorfor det ikke er noen fordel med lærerutdannelse
• Sertifisering av coaching: Hva, hvorfor og hvordan:
• IQ, gener, arv, miljø: Ei fortelling

roffe Recommends

• WinSock Repair  (Rizonesoft)
• How to Find a Green Job in Your Area of Expertise  (U.S. Green Technology)

Ask roffe To Recommend Your Posts