Freud var ung og ergjærrig dengang han var ung og lovende vit.ass. ved universitetet sitt. Også var han forelsket! Og i hine hårde måtte man være bemidlet for å gifte seg inn i det laget Freud ønsket å gifte seg inn i (dette var før samboerskap og prevensjon og slikt). Problemet hans var at for å få bedre inntekt, måtte han bli førsteamanuensis, og det kunne han bare bli ved å erstatte sjefen sin når denne i sin tur ble professor. Og det var lenge til, for Freuds sjef var uforskammet ung og det var dennes sjef også.

Freud hadde altså et problem: han hadde et strukturelt hinder for å stige i gradene ved ansiennitet. Men det var mulig å forbigå ansiennitet ved å oppdage et eller annet. Freud ble altså veldig ivrig etter å oppdage noe så han kunne stige i gradene og tjene bedre og gifte seg.

Det første han oppdaget var at kokain var kult. Det hadde masse positive effekter, og virket som kur mot både det ene og det andre. Han anbefalte det hemningsløst i hytt og vær, og det ble stor skandale da det ble oppdaget at kokain var noe man måtte være ytterst forsiktig med. Forsøkene hans på å ro seg i land gjorde ikke saken hans stort bedre.

Men Freud var kreativ. Han oppdaget under studiene sine av kokainets effekt at han ble sprenkgåt av å sniffe coca. Derav trakk han som slutning at seksualiteten satt i nesa. De hadde nok ikke hørt om Karl Popper dengang. Og Freud hadde neppe hørt om Erasmus Montanus. Han forsøkte å kurere en kvinnes noe pussige seksualitet ved å operere ut brusket i nesa hennes (Han var lege og skulle kunne slikt). Han glemte igjen noe gasbind og det gikk verk i det og … vel, dere skjønner.

Dette gjorde han sammen med sin gode venn Wilhelm Fliess, som (muligens i løpet av eksperimentene med coca) fikk det for seg at den menneskelige biologien hadde tre rytmer som gikk i regelmessige bølger (Jeg tror sånne som har prøvd coca vet hva jeg snakker om). Ganske riktig, dette var opphavet til biorytmene som vår kulørte ukepresse ynder å forklare oss er basert på urgammel kinesisk yin-yang-te eller hva det nå er for noe og som alle fjortiser kunne programmere på Commodore 64 da jeg var, øh, yngre.

Det tredje forsøket til Freud var å ytre en påstand om at hypnotisk suggesjon kunne brukes til å kurere nevroser. Påstanden gikk etterhvert over i teori (Beklageligvis uten å gå veien om hypotese. De av dere som kan noe om vitenskapsteori bør se hva problemet er). Rent kommersielt var dette en schläger, og Freud kunne endelig gifte seg og gå over i historien.

Referanser

Ellenberger, Henry (1970)

0465016731[/amazon-product] New York: Basic Books

Kerr, John (1993)

0679735801[/amazon-product] New York: Vintage

Mannen som ledet Macintosh-prosjektet hos Apple het Jef Raskin. Han var så brukervennlig at han droppet «f»-en fra navnet sitt fordi han mente den var overflødig. Han hadde undervist i menneske-maskininteraksjon ved UCSD. Han var Apples ansatte nr. 31. Det var han som startet prosjektet. Det skjedde i 1979.

Han visste hva Xerox eksperimenterte med på PARC, og han kjente teoriene bak. Han hadde undervist i dem, og enkelte av de tidligere studentene hans arbeidet der. Da Apple besøkte Xerox for å se i praksis hva Raskin hadde snakket om, var Macintosh-prosjektet godt i gang. Xerox’ ansatte sa seinere at de aldri før hadde hatt så godt forberedte besøkende.

Jobs ble i fyr og flamme etter besøket på Xerox, men det satte altså ikke i gang selve Macintosh-prosjektet – men besøket satte i gang velvilje internt i Apple og førte til en kontrakt mellom Xerox og Apple om bruk av Xerox’ ideer i tillegg til Apples (dvs. Raskins) egne. Macintiosh-prosjektet ble foreslått tidlig i 1979 med offisiell oppstart september 1979, og besøket hos Xerox var i desember. Maskinen skulle lanseres i 1982.

Microsoft var tidlig involvert, fordi Apple ønsket at Microsoft skulle være en av software-leverandørene. Microsoft forlangte til gjengjeld rett til å bruke de samme ideene som Apple i et eget grensesnitt. Apple og Microsoft ble enige om at Microsoft måtte vente to år med å lansere sin versjon.

Det sies om Steve Jobs at han har et Reality Distortion Field. Han forholder seg ikke til samme virkelighet som resten av verden. Macintosh skulle lanseres i 1982, så Microsoft fikk rett til å bruke Apples ideer i sitt grensesnitt fra 1984. Men Macintosh ble utsatt gjentatte ganger og ikke sluppet før i 1984. Apples kontrakt burde altså ha stipulert at Microsoft måtte vente to år etter slipp, når nå det måtte være, men Jobs var sikker på at det ikke ble noen forsinkelser.

Apples intensjon ved kontrakten med Microsoft var at Microsoft skulle få rett til å kopiere første versjon av grensesnittet sitt – det ville vært nok til å lage software for første utgave av Macintosh. Men i kontrakten sto det at Microsofts lisens gjaldt første og alle senere versjoner av MacOS.

Så hva har vi? Xerox lisensierte sine ideer til Apple, Apple lisensierte sine ideer til Microsoft. Men Apples lisens var altfor vid, og Apple gikk til sak for å få tettet hullene i kontrakten. Men amerikansk kontraktsrett er streng, det er vanligvis kontraktens ord og ikke intensjon som gjelder. Så Apple tapte. Xerox gikk til søksmål mot Apple fordi Xerox mente de burde ha rettigheter til lisenspenger og ikke Apple, hvis det var sånn det skulle være. Xerox sak ble henlagt fordi de saksøkte for seint.

Så saken er over: Microsoft står fritt til å løfte det de vil fra Apple, og Xerox er antagelig fornøyd i den forstand at Apple ikke får noen lisenspenger som Xerox kan krangle om.

Men det viktigste er dette:

Det tok mye lenger tid og var mye vanskeligere enn de fleste tror å komme opp med MacOS og det grafiske brukergrensesnittet. Det var ikke snakk om en tur til Xerox og så lansere sin egen variant fire år seinere. MacOS’ historie går mye lenger tibake.

Man kan ikke stole på noe av det teknologijournalister skriver. Selv hva vi tror om nær historie er fullt av feil.

Grunnen til at ingen har klart å lage tilfredsstillende kopier av menysettet til iPod – eller MacOS, for den saks skyld – er at dersom man ikke forstår den underliggende teorien, og den er ganske kompleks, vil kopien bli mye dårligere enn originalen.

Referanser

Carton, Jim (1998) Apple : the inside story of intrigue, egomania, and business blunders

New York : Time Books/Random House

Raskin, Jef (2005) Holes in the Histories

Hentet 2008-06-01 fra http://jef.raskincenter.org/published/holes.html

Wikipedia: The free encyclopedia. (2008-05-27) Apple Computer, Inc. V. Microsoft Corporation

Hentet 2008-06-01, fra http://en.wikipedia.org/wiki/Apple_Computer%2C_Inc._v._Microsoft_Corporation FL: Wikimedia Foundation, Inc.

Referansene jeg har brukt motsier tidvis hverandre. Generelt er det slik at Raskin anser jeg som troverdig der hvor han skriver om ting han selv har opplevet. Carlton er troverdig der hvor han siterer kilder. Han motstrider Raskin i det innledende kapittelet men er da også sparsom med referanser. Jeg anser Carlton som troverdig der hvor han oppgir kilder, og det er først når han skriver om Apple fra 1985 og utover. Wikipedia kan tolkes på flere måter og er unøyaktig, men det som står der blir ikke så ille når det ses i lys av Raskin og Carlton. Puh.

More From roffe

• Hva har sosialisme med arbeidere å gjøre?
• Hva slags personlighet er skolen til for?
• Hvorfor skolen reproduserer sosial ulikhet og hva som kan gjøres med det.

roffe Recommends

• Complete Internet Repair  (Rizonesoft)
• WinSock Repair  (Rizonesoft)

Ask roffe To Recommend Your Posts