Flynn-effekten blir ofte brukt som forklaring på eller argument for at vi blir mer intelligente. Her tenkte jeg å skrive litt om dét.
De som mener noe om intelligens her i landet, har gjerne hørt om Jonas av Jens Bjørneboe. I denne boka ble Jonas testet med en IQ-test som heter Stanford-Binet. I denne testen blir det antatt at barns intelligens øker med alderen, og at et barn har normal intelligens dersom det skårer som et gjennomsnittlig barn på sin egen alder. Man gir da et barn en intelligenstest, og får en skår. Denne skåren blir da sammenlignet med andre skårer for barn, og representerer da mental alder. Man dividerer mental alder med kronologisk alder, og får mental alder. Kvotienten (altså resultatet av divisjonen) multipliseres med 100 for å få et tall som ikke-matematikere lettere kan forholde seg til.
IQ = mental alder/kronologisk alder ⨉ 100
I våre dager lages ikke intelligenstester slik lenger. Skåren sammenlignes med andre mennesker som har tatt samme test, og resultatet er avstanden fra gjennomsnittet. Ordet IQ er beholdt av gammel vane.
Det er flere ting her som er viktige for å forstå Flynn-effekten. Det ene er at hvordan tester lages er viktig for at resultatet skal bli riktig. Intelligenstester lages for å skille mennesker på hvor intelligente de er. Derfor trenger man, for å lage en god test, en teori om hva intelligens er og hva intellgente mennesker gjør. Slik at man kan lage testene slik at de som gjør intelligente ting får bedre resultater enn de som ikke gjør det. Intelligente ting defineres i våre dager gjerne som å ha trygg jobb, stabilt parforhold, god inntekt, god helse, etc. Det betyr altså at moderne intelligenstester lages slik at de som skårer høyt, typisk enten har de tingene som er nevnt her, eller ville fått dem dersom de hadde ønsket seg det.
(Jeg ser noen innvendinger her. Du kan dessverre ikke komme med noen innvendinger som jeg ikke har hørt om.)
Mennesker blir altså målt mot andre mennesker når de tar intelligenstester. Det som gjerne viser seg, er at over tid skårer folk høyere på testene. Altså at sammenligningsgrunnlaget blir dårlig: Gjennomsnittet går opp. Så man gir testen til et representativt utvalg igjen, og får en ny norm.
Intelligenstester renormeres følgelig med jevne mellomrom. Dette er det James Flynn ble berømt for å skrive bok om. Han oppdaget altså ikke effekten, den er velkjent og har vært dokumentert siden 1936. Han ble kjent for å skrive bok om den og å spekulere litt om årsakene til den.
Det snakkes jo stadig om øveler og sånn for å øke IQ. Men IQ er ikke det samme som intelligens. IQ er et mål på intelligens.
Det har vist seg at mennesker som er gode til å få trygg jobb, stabilt parforhold, god inntekt, god helse etc, er gode til å utføre en bestemt type oppgaver. Disse oppgavene blir da brukt som intelligenstester, fordi de er lett tilgjengelig. Vi vet ikke hvorfor de intelligente er gode til å løse matriseoppgaver (det er mange teorier), men vi vet at de er det. Det vi heller ikke vet, er hvorfor barna deres er enda bedre. Det er mange teorier.
Vi antar at mennesker blir mer eksponert for sånt nå enn før. Vi antar at mennesker får bedre ernæring nå enn før. Vi antar at mennesker får mer skolegang nå enn før. Vi antar at mennesker er mer konkurranseorienterte nå enn før.
Men vi vet at det å trene seg på å løse IQ-tester er å jukse. Man blir ikke mer intelligente. Du kan trimme speedometeren på bilen sånn at den viser høyere hastighet, men bilen blir ikke raskere av den grunn. Vil du vite om et sett med øvelser gjør deg mer intelligent, er det ikke nok å se om du løser IQ-tester bedre. Du må måle om du faktisk foretar klokere avgjørelser.
Men hva slags betydning har Flynn-effekten for deg som f.eks. jobbsøker? Svært liten. IQ-tester blir renormert med jevne mellomrom for å unngå Flynn-effekten (og det ble gjort også før Flynn-skrev boka si). Flynn-effekten hadde vært en reell økning i intelligens dersom det var flere genier i klasserommene nå enn før. Det er lite som tyder på dét.
Norwegian