Trykket i Dagbladet 13. juli 2006.
Dagbladet presenterer noen pussige betraktninger på lederplass 11. juli. Det dreier seg om metoder for å få økt disiplin i skolen, noe OECD-rapporter viser at Norge spesielt sliter med. Det er naturligvis et PR-messig problem at grunnleggende metoder må brukes for å lære barn disiplin. Det er naturlig å spørre om det er nødvendig. Når problemet er at barn ikke har inne grunnleggende oppførsel, er det imidlertid fornuftig å lære dem det. Metodene Djupedal presenterer (som altså er basert på token economies ), har vist seg å være svært effektive ikke bare i fengsel, som Dagbladet polemiserer, men i alle sammenhenger hvor det har vært nødvendig å lære mennesker grunnleggende oppførsel raskt.
Disse metodene er gamle og velprøvde, og som Dagbladet ganske riktig påpeker kan de ikke stå alene. Det er således all grunn til å ønske å kombinere disse metodene med andre metoder, både slike som Dagbladet presumptivt støtter og slike som fungerer. Det er for eksempel viktig at oppførselen gradvis blir faset over til å bli sin egen belønning. Slik blir mestring og kontroll lært.
Et eksempel: Manges opprinnelige motivasjon for å lære å spille piano er ros og gullstjerner. Motivasjonen bør bli å mestre det å frembringe vakker musikk, men det er ikke effektivt som belønning før eleven begynner å få det til. Derfor kunstige belønninger før naturlige belønninger gradvis fases inn.
Men et sted har Dagbladet rett, og det er i bekymringen over uvettig bruk av såkalt time-out. Time-out ble lansert i 1957 som et alternativ til straff, som den gang var – og mange steder fortsatt er – enerådende som oppdragelsesmetode for å redusere problemoppførsel. Den effektive komponenten i time-out er at mennesket blir fjernet fra situasjonen. Verken skam, skyld eller soning er effektive komponenter i time-out (eller i noen andre oppdragende tiltak). Ei forutsetning for at time-out skal virke, er at oppførselen som skal korrigeres stadig er gjentagende og problematisk. Er den ikke det, skal andre tiltak brukes. Straff er straff, og dersom det læreren faktisk gjør er å true med bortvisning dersom eleven ikke oppfører seg ordentlig, er skammekrok ganske riktig det rette ordet. Time-out er noe annet. Jeg skulle ønske Dagbladet og det pedagogiske miljøet var klar over det.