Det er mange hensyn å ta når WISC-skårer hos høybegavede barn skal forklares, men også mange myter. Her er én av dem.
Hvordan lese WISC: Aldersekvivalenter
Aldersekvivalenter er en form for resultatmål som brukes i psykologiske og pedagogiske tester for å sammenligne et individs ytelse med gjennomsnittlig ytelse av individer i en bestemt aldersgruppe. Hvis, for eksempel, en seks år gammel elevs leseferdigheter er på nivå med gjennomsnittet for åtteåringer, kan testresultatet gi en aldersekvivalens på åtte år. Dette kan synes å antyde at barnet har avanserte ferdigheter sammenlignet med jevnaldrende. Men aldersekvivalenter gir bare et mål på hvordan et barns testresultat sammenligner seg med en normgruppe, og tar ikke hensyn til variabilitet i utviklingen eller læringen som naturlig forekommer blant barn.
Hvordan lese WISC: PHI – Prosesseringshastighet
Prosesshastighetsindeksen (PHI) er en del av WISC-testen og måler et barns evne til raskt og nøyaktig å bearbeide enkel visuell informasjon. Dette inkluderer hastigheten som barnet kan skanne, skille mellom og sekvensielt ordne visuell informasjon, som er avgjørende for mange hverdagslige og akademiske oppgaver. En høy PHI-skår kan indikere at et barn er i stand til å behandle informasjon hurtig, noe som er en viktig del av flytende intelligens. Dette aspektet av kognitiv funksjon er viktig for oppgaver som krever hurtige beslutninger eller når man må arbeide under tidspress.
Hvordan lese WISC: AMI – Arbeidsminne
AMI er et mål på et barns arbeidsminne, som er evnen til å midlertidig lagre og manipulere informasjon i tankene. Dette er en kritisk ferdighet for å utføre mange kognitive oppgaver, så som problemløsning, matematisk beregning og forståelse av komplekse tekster. En høy AMI-skår tyder på at barnet effektivt kan håndtere mye informasjon samtidig, noe som er et tegn på sterk kognitiv bearbeidingskapasitet.
Til forberedelse før WISC-testing
Om WISC
WISC‑V brukes normalt for å kartlegge intelligensprofil hos barn mellom 6 – 16. Den er utviklet av Pearson Assessment i USA, og er oversatt og tilrettelagt for norske forhold. Den oppdateres jevnlig.
Hvorfor tilknytningsteori ennå ikke kan begrunne omsorgsovertagelse: En kritisk vurdering
Tilknytningsteori har lenge vært et populært tema innen psykologi og utviklingsvitenskap. Men hvor relevant er denne teorien når det kommer til rettslige avgjørelser om omsorgsovertagelse? En nylig publisert konsensusuttalelse () gir en nyansert, men kritisk vurdering av tilknytningsteori, spesielt i forhold til dens anvendelse i rettssystemet. I dette innlegget vil vi fokusere på to hovedpunkter: kvaliteten på forskningen og kvaliteten på verktøyene som brukes til å måle tilknytning.
Helseplattformen: Når leverandørens ansvar forsvinner i skyggen av dårlig design
Nylig har det oppstått en offentlig feide mellom Helseplattformen AS og St. Olavs hospital. Mens Helseplattformen AS krever en offentlig beklagelse fra sykehuset for uttalelser om det nye journalsystemet, peker sykehuset på alvorlige mangler i systemet som har ført til forsinket behandling for pasienter. Men hvem bærer egentlig ansvaret for denne situasjonen?
En Kritisk Vurdering av Psykologisk Praksis: Hvor Gikk Det Galt?
Innledning
I en nylig publisert artikkel på Psykologisk.no deler en ung mann sin opplevelse med det offentlige helsevesenet i Norge. Hans erfaring med en psykolog han oppsøkte for utredning av ADHD og dagligdagse utfordringer, var alt annet enn positiv. Dette gir grunn til å stille spørsmål ved den praksisen som ble fulgt, spesielt når vi sammenligner den med en mer klient-sentrert og empatisk tilnærming.
Empati, Fortvilelse og Vold
Det skjer fæle ting i Midt-Østen igjen – verre enn på lenge, noen sier verre enn noensinne.
Jeg tør ikke prøve meg på noen analyse av konflikten, jeg har venner på begge sider og ønsker å beholde dem. Samtidig er det vanskelig å unngå at det dukker opp tanker rundt dette som enkelte kanskje kan synes bidrar til noe. Jeg vet ikke. Vi får se.
Norwegian