Det blir feil av coacher å bruke statistikk fra ekteskapsrådgivning til organisasjonsutvikling, mener norsk psykolog.
Av Espen Kvalheim
[email protected]
Finansavisens oppslag onsdag om en ny coaching-teknikk, kalt relasjons-coaching, høster kritikk i andre fagmiljøer. Sentralt i den nye metoden står en påstand om at to tredjedeler av alle konflikter er uløselige, og dette reagerer psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren på:
— Vet FN og Nato dette? At de bare kan gi opp?, spør han retorisk.
«Irrelevant statistikk»
Lindgren har gått Leveraas’ kilder nærmere etter i sømmene, og mener at forskningsresultatet som gjengis, ikke er relevant i den sammenhengen det benyttes.
— Tallet er hentet fra forskning utført av The Gottman Institute, som i seg selv er et seriøst institutt innen ekteskapsrådgivning og blant annet leverer vitenskapelig forskning. Jeg har ikke sett hele forskningsrapporten,
men via Google funnet at det originale utsagnet er «67 percent of marital conflicts are never resolved,» sier Lindgren.
Avhengig av hva man legger i ordet «resolved», blir altså to av tre ekteskapelige konflikter aldri enten «løst» eller «behandlet», oppsummerer psykologen, som ikke synes dette er et faktum som egner seg for bruk i
organisasjonsrådgivning.
«Relevant statistikk»
Leveraas bekrefter at John Gottman er kilden, og at dette stammer fra forskning gjort i Gottmans ekteskaps-lab.
— Det er etter alt å dømme overførbart til andre relasjoner mellom mennesker, også innen organisasjoner, mener Leveraas.
Han står fortsatt på at dette lar seg overføre:
— Saken er at relasjons-coaching kan brukes alle steder hvor to eller flere mennesker har en eller annen felles interesse, enten det er i ekteskap, farskap eller i kollegiale sammenhenger. Tenk selv igjennom eventuelle
uoverensstemmelser du måtte ha med én kollega i forhold til de du måtte ha med en annen – 2⁄3 av konfliktene er uløselige. Lær å leve med dem, slik noen lærer å leve med en vond rygg, sier Leveraas.
De lærde strides
Lindgren kjøper ikke dette uten videre, og mener slik lettvinthet er et karakteriserende trekk hos litt for mange coacher.
— Det krever en faglighet utover det trivielle å kunne skille mellom gode kunnskapsformidlere og gode selgere. Man undres iblant over disse coachene og hva de lærer på disse instituttene, sier Lindgren.
Leveraas har på sin side forståelse for at psykologer kan være litt gretne
på coacher:
— Jada, det er ikke til å komme forbi at mange coacher blir relativt ustuderte røvere i forhold til dem, og likevel har vi dukket opp og tatt for oss det best betalende og kanskje mest behagelige segmentet blant deres
kunder, sier Leveraas.
— Coacher er jo ikke eksperter på samme måte som psykologer er det, men psykologene har likevel ikke noe «hevd» på å jobbe med menneskesinnet – det er jo et felleseie for menneskeheten, sier han.
Norwegian