Det blir feil av coacher å bru­ke sta­ti­stikk fra ekte­skaps­råd­giv­ning til orga­ni­sa­sjons­ut­vik­ling, mener norsk psy­ko­log.

Av Espen Kval­heim
[email protected]

Finans­avi­sens opp­slag ons­dag om en ny coaching-tek­nikk, kalt rela­sjons-coaching, høs­ter kri­tikk i and­re fag­mil­jø­er. Sen­tralt i den nye meto­den står en påstand om at to tredje­de­ler av alle kon­flik­ter er ulø­se­li­ge, og det­te rea­ge­rer psy­ko­log Rolf Mar­vin Bøe Lind­gren på:
 — Vet FN og Nato det­te? At de bare kan gi opp?, spør han reto­risk.

«Irrelevant statistikk»

Lind­gren har gått Leve­raas’ kil­der nær­me­re etter i søm­me­ne, og mener at forsk­nings­re­sul­ta­tet som gjen­gis, ikke er rele­vant i den sam­men­hen­gen det benyt­tes.
 — Tal­let er hen­tet fra forsk­ning utført av The Gott­man Insti­tute, som i seg selv er et seriøst insti­tutt innen ekte­skaps­råd­giv­ning og blant annet leve­rer viten­ska­pe­lig forsk­ning. Jeg har ikke sett hele forsk­nings­rap­por­ten,
men via Goog­le fun­net at det ori­gi­na­le utsag­net er «67 per­cent of mari­tal con­flicts are never resolved,» sier Lind­gren.

Avhen­gig av hva man leg­ger i ordet «resolved», blir alt­så to av tre ekte­ska­pe­li­ge kon­flik­ter ald­ri enten «løst» eller «behand­let», opp­sum­me­rer psy­ko­lo­gen, som ikke synes det­te er et fak­tum som egner seg for bruk i
orga­ni­sa­sjons­råd­giv­ning.

«Relevant statistikk»

Leve­raas bekref­ter at John Gott­man er kil­den, og at det­te stam­mer fra forsk­ning gjort i Gott­mans ekte­skaps-lab.
 — Det er etter alt å døm­me over­før­bart til and­re rela­sjo­ner mel­lom men­nes­ker, også innen orga­ni­sa­sjo­ner, mener Leve­raas.
Han står fort­satt på at det­te lar seg over­fø­re:
 — Saken er at rela­sjons-coaching kan bru­kes alle ste­der hvor to eller fle­re men­nes­ker har en eller annen fel­les inter­es­se, enten det er i ekte­skap, far­skap eller i kol­le­gia­le sam­men­hen­ger. Tenk selv igjen­nom even­tu­el­le
uover­ens­stem­mel­ser du måt­te ha med én kol­le­ga i for­hold til de du måt­te ha med en annen – ²⁄₃ av kon­flik­te­ne er ulø­se­li­ge. Lær å leve med dem, slik noen lærer å leve med en vond rygg, sier Leve­raas.

De lærde strides

Lind­gren kjø­per ikke det­te uten vide­re, og mener slik lett­vint­het er et karak­te­ri­se­ren­de trekk hos litt for man­ge coacher.
 — Det kre­ver en fag­lig­het utover det tri­vi­el­le å kun­ne skil­le mel­lom gode kunn­skaps­for­mid­le­re og gode sel­ge­re. Man und­res iblant over dis­se coache­ne og hva de lærer på dis­se insti­tut­te­ne, sier Lind­gren.
Leve­raas har på sin side for­stå­el­se for at psy­ko­lo­ger kan være litt gret­ne
på coacher:
 — Jada, det er ikke til å kom­me for­bi at man­ge coacher blir rela­tivt ustu­der­te røve­re i for­hold til dem, og like­vel har vi duk­ket opp og tatt for oss det best beta­len­de og kan­skje mest beha­ge­li­ge seg­men­tet blant deres
kun­der, sier Leve­raas.
 — Coacher er jo ikke eks­per­ter på sam­me måte som psy­ko­lo­ger er det, men psy­ko­lo­ge­ne har like­vel ikke noe «hevd» på å job­be med men­neske­sin­net – det er jo et fel­les­eie for men­nes­ke­he­ten, sier han.