Richard Wicklund-Hansen forklarer i Ukeavisen Ledelse 2/2008 at en gruppe amerikanske universitetsbroilere sager over greina de sitter på idet de publiserer en artikkel (Morgeson et. al, 2007) som setter spørsmålstegn ved deres egne personlighetstesters evne til å forutsi arbeidsprestasjoner, og han beklager seg videre over at jeg bruker de samme testene. Til dette er det å si at jeg bruker ikke amerikanske tester til rekruttering. De aktuelle artikkelforfatterne lager ikke tester. Markedet etterspør ikke arbeidsprestasjoner, markedet etterspør kunnskap om kandidatenes personlighet, og det kan testene predikere. Mer detaljert:
- Michigan State University, hvor hovedforfatteren av den aktuelle artikkelen er professor, er et av verdens mest anerkjente management colleges og et forbilde for resten av verden. Forskerne der lever ikke av å utvikle eller selge tester, de lever av å finne ut av ting. De øvrige forfatterne er tidligere redaktører av de viktigste akademiske tidsskriftene for organisasjonspsykologi (Personnel Psychology og The Journal of Applied Psychology). De har ingen kommersiell eller faglig interesse i personlighetstesting.
- Den aktuelle diskusjonen vil forhåpentligvis være et bidrag til å gjøre det kjent at det finnes tester som kan predikere arbeidsprestasjoner bedre enn personlighetstester kan. I Norge er det mangel på forskning og bruk av slike tester. Mine faglige og profesjonelle kolleger og jeg står klar til å tilby dette når markedet er klart for det.
- Personlighestesters styrke er å predikere trivsel, evne til samarbeid, hva mennesker motiveres av, generell oppførsel på jobb, etc. Dette har vært kjent lenge. I den aktuelle artikkelen diskuteres det hvorfor personlighetstesters evne til å forutse arbeidsprestasjoner ikke er blitt bedre. Jeg jobber ikke med personlighetstesting, jeg jobber med å vurdere mennesker. Mitt marked forsvinner ikke dersom det blir utviklet alternativer til personlighetstester, alt som vil skje er at jobben min delvis skifter innhold.
- Ingen av de testene jeg hovedsaklig bruker til rekruttering (OPQ32, Cut‑e og B5) er utviklet i akademiske miljøer (men av akademikere – det skulle bare mangle) og samtlige er europeiske og med norske normer. De testene Veritas har sertifisert er europeiske.
- Jeg er kjent med samtlige norske personlighetstester som har norske normer og hvor prediktiv validitet i Norge er kjent. De to testene Wicklund-Hansen nevner er ikke blant disse, og er følgelig ikke aktuelle for meg. Jeg vil naturligvis vurdere dem på nytt når resultatene av et norsk studium foreligger.
Referanser
Morgeson, Fredeick P.; Campion, Michael A.; Dipboye, Robert L.; Hollenbeck, John R.; Murphy, Kevin & Schmitt, Neal (2007) Reconsidering the use of personality tests in work selection contexts Personnel Psychology 60 683 – 729