Å sage over andres greiner

Richard Wick­lund-Han­sen for­kla­rer i Uke­avi­sen Ledel­se 2/2008 at en grup­pe ame­ri­kans­ke uni­ver­si­tets­broi­le­re sager over grei­na de sit­ter på idet de pub­li­se­rer en artik­kel (Morgeson et. al, 2007) som set­ter spørs­måls­tegn ved deres egne per­son­lig­hets­tes­ters evne til å for­ut­si arbeids­pre­sta­sjo­ner, og han bekla­ger seg vide­re over at jeg bru­ker de sam­me tes­te­ne. Til det­te er det å si at jeg bru­ker ikke ame­ri­kans­ke tes­ter til rekrut­te­ring. De aktu­el­le artik­kel­for­fat­ter­ne lager ikke tes­ter. Mar­ke­det etter­spør ikke arbeids­pre­sta­sjo­ner, mar­ke­det etter­spør kunn­skap om kan­di­da­te­nes per­son­lig­het, og det kan tes­te­ne pre­di­ke­re. Mer detal­jert:

  1. Michi­gan Sta­te Uni­ver­sity, hvor hoved­for­fat­te­ren av den aktu­el­le artik­ke­len er pro­fes­sor, er et av ver­dens mest aner­kjen­te mana­ge­ment col­le­ges og et for­bil­de for res­ten av ver­den. Fors­ker­ne der lever ikke av å utvik­le eller sel­ge tes­ter, de lever av å fin­ne ut av ting. De øvri­ge for­fat­ter­ne er tid­li­ge­re redak­tø­rer av de vik­tigs­te aka­de­mis­ke tids­skrif­te­ne for orga­ni­sa­sjons­psy­ko­lo­gi (Per­son­nel Psycho­lo­gy og The Jour­nal of Applied Psycho­lo­gy). De har ingen kom­mer­si­ell eller fag­lig inter­es­se i per­son­lig­hets­tes­ting.
  2. Den aktu­el­le dis­ku­sjo­nen vil for­hå­pent­lig­vis være et bidrag til å gjø­re det kjent at det fin­nes tes­ter som kan pre­di­ke­re arbeids­pre­sta­sjo­ner bed­re enn per­son­lig­hets­tes­ter kan. I Nor­ge er det man­gel på forsk­ning og bruk av sli­ke tes­ter. Mine fag­li­ge og pro­fe­sjo­nel­le kol­le­ger og jeg står klar til å til­by det­te når mar­ke­det er klart for det.
  3. Per­son­lig­heste­s­ters styr­ke er å pre­di­ke­re triv­sel, evne til sam­ar­beid, hva men­nes­ker moti­ve­res av, gene­rell opp­før­sel på jobb, etc. Det­te har vært kjent len­ge. I den aktu­el­le artik­ke­len dis­ku­te­res det hvor­for per­son­lig­hets­tes­ters evne til å for­ut­se arbeids­pre­sta­sjo­ner ikke er blitt bed­re. Jeg job­ber ikke med per­son­lig­hets­tes­ting, jeg job­ber med å vur­de­re men­nes­ker. Mitt mar­ked for­svin­ner ikke der­som det blir utvik­let alter­na­ti­ver til per­son­lig­hets­tes­ter, alt som vil skje er at job­ben min del­vis skif­ter inn­hold.
  4. Ingen av de tes­te­ne jeg hoved­sak­lig bru­ker til rekrut­te­ring (OPQ32, Cut‑e og B5) er utvik­let i aka­de­mis­ke mil­jø­er (men av aka­de­mi­ke­re – det skul­le bare mang­le) og samt­li­ge er euro­pe­is­ke og med nors­ke nor­mer. De tes­te­ne Veri­tas har ser­ti­fi­sert er euro­pe­is­ke.
  5. Jeg er kjent med samt­li­ge nors­ke per­son­lig­hets­tes­ter som har nors­ke nor­mer og hvor pre­dik­tiv vali­di­tet i Nor­ge er kjent. De to tes­te­ne Wick­lund-Han­sen nev­ner er ikke blant dis­se, og er føl­ge­lig ikke aktu­el­le for meg. Jeg vil natur­lig­vis vur­de­re dem på nytt når resul­ta­te­ne av et norsk stu­di­um fore­lig­ger.

Referanser

Morgeson, Fredeick P.; Cam­pion, Michael A.; Dip­boye, Robert L.; Hol­len­beck, John R.; Mur­p­hy, Kevin & Schmitt, Neal (2007) Recon­si­de­ring the use of per­so­na­li­ty tests in work selection con­tex­ts Per­son­nel Psycho­lo­gy 60 683 – 729

nb_NONorwegian