Trykket i Romerikes Blad 2009-01-17

Steinar Brox’ refleksjoner 9. januar 2008 er litt typisk for de som ønsker å bygge en slags bro mellom tro og vitenskap. De bygger, etter mitt syn, på populære og feilaktige oppfatninger av hva vitenskap er og hvordan det foregår.

Vi vokser opp med tro fra alle kanter, mens vitenskap er noe få lærer særlig mye om. F.eks. er det mulig å avlegge eksamen på videregående skole uten å kjenne Darwins historie. Han var ikke den eneste som hadde en teori om evolusjon, men han var den første til å publisere. Brox hevder at Dawkins lyver om Darwins religiøse overbevisning, men at en professor i biologi fra Oxford skulle ta sjansen på å lyve om slikt på TV er helt usannsynlig. Darwin levde lenge etter at han publiserte «Artenes Opprinnelse» i 1859 og ble stadig i sterkere tvil om han trodde på noen skaper. Han deltok lite i den type debatter, og pleide etterhvert å omtale seg som «agnostiker,» etter T.H. Huxleys definisjon fra 1869 – det siste bla. ifølge Encyclopædia Britannica. Så nei, Darwin bevarte ikke troen.

Det er kanskje ikke pent av Dawkins å fortelle en skoleklasse at de er indoktrinerte, selv om det er sant. Men spørsmålet om han selv tror han er objektiv er veldig pussig. Dawkins er forsker og vitenskapsmann. I og med at systematisk tvil er grunnlaget for det han driver med, vet han godt at han ikke er objektiv. Men vitenskapen inneholder mekanismer for å takle egen mangel på objektivitet. Det er bl.a. derfor han skriver bøker og publiserer vitenskapelige artikler.

Religionene oppmuntrer ikke til refleksjon rundt dogmene sine. Den dualismen Brox etterlyser bør ikke være mellom vitenskap og tro, men mellom hva vi vet og hva vi ikke vet. Vitenskapen skiller skarpt mellom hva som er sannsynliggjort og hva som ikke er det, og oppfordrer til å la det vi ikke vet stå åpent. Religionens metode er å trekke svar ut av autorieter heller enn å åpent innrømme at det vi ikke vet, det vet vi ikke. At Stalin og Mao tok liv i ateismens navn er en helt absurd påstand. Stalin og Mao opererte langt unna den ydmykheten som vitenskapen forlanger. Stalin og Mao led begge av altfor mye tro og altfor lite tvil. Som professor og nobelprisvinner Bertrand Russel sa det: Jeg vil ikke dø for mine overbevisninger. Jeg kan jo ta feil.

🙂

Print Friendly, PDF & Email