Av og til er jeg sensor på Høgskolen i Akershus. Kurset jeg er sensor i heter «Læring i Komplekse Systemer.» Det er et kurs i organisasjonspsykologi fra (blant annet) et atferdsanalytisk perspektiv. Her er noen linjer om hvordan jeg sensurerer, som burde kunne inspirere den begavede men uerfarne leser i hvordan sensor blir a) glad og b) setter OK karakter.
Når jeg går gjennom en besvarelse, ser jeg etter grunner til å gi god karakter. Jeg ser ikke etter feil, jeg ser etter bra ting. Det er et tveegget sverd for deg som kandidat, for jo færre ting jeg ser, jo mer irritert blir jeg. Du må gi meg noe.
Hensikten med eksamen er at du skal gi meg grunn til å tro at det er en viss risiko for at du skal kunne gå ut i verden og bruke det du har lært. Da må du overbevise meg om at dette er tilfelle. Dette kan du gjøre på flere måter, men den mest effektive er at du overbeviser meg om at du har lest pensum, forstått det, jobbet med det og tenkt rundt det.
Det jeg er mest interessert i å se, er at du resonnerer rundt pensum. Altså at du ikke bare gjengir det, men at du klarer å se ting i pensum i lys av andre ting i pensum, eller i lys av din erfaring. Det du ikke skal gjøre, er å ha latt være å lese pensum, men innbile deg at du kan ro deg i land på enten a) erfaring eller b) pensum fra kurs du har tatt som ligner. Begge deler blir tvert stryk.
En effektiv måte å få en A på er at du bruker et argument jeg ikke kjenner fra før. For eksempel.
B‑en er i boks dersom du kan resonnere rundt det du har lest, komme med kritikk, og vise når noe kan brukes og det ikke kan brukes. For eksempel.
Du får i hvert fall en C dersom du kan sitere fra pensum og sette ting i sammenheng.
Du får ikke vite av meg hvordan du får D og nedover. Men faktafeil trekker ikke veldig nedover. Det som trekker nedover, er manglende innlevelse i pensum.
Skal du skjønne pensum nok til å få A eller B, må du faktisk ha jobbet med det. Det er ikke nok å lese gjennom det og tro du har skjønt det. Du må lese det. Du må diskutere det med andre,. Du må se etter sammenhenger i verden som har med pensum å gjøre.
Jeg lurer av og til på hva som skjer på lærestedene – om det er sånn at noen forteller dere hvordan dere skal skrive på eksamen for at sensor skal skjønne at dere har lært noe? Har jeg rett når jeg blir irritert over at lærestedene tydeligvis ikke forbereder dere godt nok på eksamen? Eller er det rett og slett sånn at mange av dere rett og slett ikke får det med dere til tross for at lærestedene gjør så godt de kan?