Kategorier

Arkiv

RSS Grendel leverer personlighetstesting til «Sånn er du med Nils og Harald» på NRK P2. Nyligste episoder:

  • Sånn er du- Bård Vegar Solhjell 14. mai 2017
  • Sånn er du- Anniken Huitfeldt 7. mai 2017
  • Sånn er du - Sondre Lerche 4. mai 2017
  • Sånn er du, Gerd Kristiansen 23. april 2017
  • Sånn er du, Bjørn Eidsvåg 9. april 2017

Følg meg på Twitter:

Blogglisten

Blogglisten hits

Bloggurat

Populære norske blogger

Hold politikerne unna skolepolitikken

/, skepsis/Hold politikerne unna skolepolitikken

Hold politikerne unna skolepolitikken

Høyre foreslår (i Kristin Clemets ånd) at heller enn å høre på hva forskningen sier om hvordan man får opp skoleprestasjonene, skal man ta etter idretten. Konkurranse virker der, så hvorfor ikke på skolen?

For det første: Det er ikke alle som motiveres av konkurranse. Dette vet nok Isaksen & Eriksen Søreide. Men de som stemmer Høyre, er de som motiveres av konkurranse. Ved å si slikt som dette, får de stemmer fra de som ønsker mer konkurranse: altså de som Høyres budskap generelt apellerer til.

Ja, jeg beskylder Høyre for rå og hensynsløs populisme her.

For det andre: Som forskningen viser, er det fokus på prosess (altså hva man må gjøre for å oppnå målene) som fremmer prestasjoner. Å gi medaljer til de som ved god ballast hjemmefra samt særskilte evner gjør det best vil føre til

  • Ytterligere taperstempel blant de som ikke gjør det godt.
  • Press mellom skolene på å øke prestasjonene hos de som fra før yter godt.
  • At elevene vil fokusere på det de kan og overse det de ikke kan.
  • At fokus fjernes fra at læring er sin egen belønning.

For det tredje: konkurranseidrett er stort sett frivillig, og de obligatoriske idrettmessige prestasjonene elvene eventuelt belønnes for har få konsekvenser seinere i livet (annet enn for holdning til idrett). De gode idrettsutøverne har fått akkurat det elevene i skolen ikke får: Individuell oppfølning, trening, og små oppmuntringer hver gang de slår sine egne rekorder. Medaljer er ikke spesielt prestasjonsfremmende i idrett heller.

Et av problemene er at politikerne ikke kan noe. Heller enn å basere seg på vitenskap, baserer de seg på mennesker de kjenner. SV-ere er tradisjonelt ikke konkurransemennesker og finner liten glede i konkurranse, og kan tilmed finne det truende, og kjenner stort sett andre mennesker som heller ikke er glade i konkurranse; Høyre-folk liker konkurranse og er glade i konkurranse og kjenner stort sett mennesker som er glade i konkurranse. Så Høyrefolk vil ha konkurranse overalt, også der hvor det ikke lønner seg; Sv-ere vil ikke ha konkurranse noen steder, heller ikke der det lønner seg.

Ja, elever bør disiplineres mer enn det som skjer i skolen i dag, vi må fjerne ansvar for egen læring og overdreven fokus på gruppearbeid og oppdagelseslæring, og elevene må i mye større grad læres opp i måter å tilegne seg kunnskap på. Elevene bør belønnes indivduelt for å gjøre det de skal, og slik belønning skal gradvis fases ut når elevene lærer såpass at læringen blir motiverende i seg selv. Det finnes masse forskning på hvordan dette skal gjøres, men den er ikke kjent.

Referanser

Referanser er tilgjengelig på forespørsel.

🙂

Print Friendly, PDF & Email
By | 2009-07-26T09:49:21+00:00 juli 26th, 2009|pedagogikk, skepsis|30 Comments

About the Author:

Psykolog.
Science fiction-fan siden før jeg kunne lese.
Mac-bruker siden 1984.
Jobbet med IT-teknologi og -kultur i Veritas i fem år. Startet og ledet prosjektet som førte fram til DNVs sertifikat for brukere av arbeidspsykologiske tester.
Daglig leder i Grendel evidensbasert psykologi. Leser science fiction og fantasy, hører på prog-rock, liker katter og whisky.
Samboer, fire barn, bor ikke på Nesodden.

Se ellers http://www.grendel.no/.

  • "Gullungen"

    TAKK! Jeg blir skremt over slike utspill, "til tross" for at jeg utvilsomt er blant dem som ville fått gullmerket uten særlig problemer. Tenker med gru på det franske skolevesen hvor det for ikke mange år siden var helt kurant å sette eselører på klassens "dårligste" elev…

  • Ypperlig!

  • Thomas F

    Jeg har gått på skole i Frankrike og i Norge, vet hva jeg snakker om og er sjokkert over idiotien til de som leser bloggen.

    Da eselører ble brukt i Frankrike brukte man skammekrok i Norge, på hvilken måte er det bedre?

    Hvorfor skal man alltid være redd for å fremheve forskjeller i dette landet? Taperne vil tape uansett, det vi trenger er flinkere vinnere. Vi kunne delt opp i flinke og dårlige klasser f.eks. Min skoletid var bortkastet på grunn av det svake nivået på lærere og medelever i dette landet.

    Støtter Høyre i dette, konkurranse virker. Man får iallefall luket vekk taperne og satt de til å gjøre matnyttige ting, som butikkarbeid og liknende. Da får man tid til å undervise de som faktisk er kapable til å ta til seg informasjon.

    • Det finnes mye mer effektive undervisningsmetoder enn de som brukes i Frankrike, hvor det ikke er nødvendig verken å sette eselører på noen eller sette dem i skammekroken.

      • Thomas F

        Dere snakker om Frankrike på 1950 tallet som om det er nåtid. Jeg argumeterer ikke for verken eselører eller skammekrok. Men med bare norsk skolegang er det kanskje ikke så lett å lese og forstå en tekst.

        Det man trenger for å høyne nivået er flere timer undervisning, spesialiserte lærere, ikke en som kan litt av alt, høyere nivå og raskere progresjon gjennom fagene. Mange lærer seg å gjøre et minstemål da tempoet er for lavt, det er det første som må elimineres.

        De som ikke klarer å henge med på det norske tempoet i skolen er det ikke håp for. Er det virkelig samfunnsøkonomisk riktig å sende de gjennom 13 år undervisning før de begynner på ICA? Kan man ikke innse realiteter i dette landet? Noen er smarte, andre er dumme, sånn har det vært, og sånn vil det alltid være.

  • St.Patrick

    Det man glemmer er at skole handler mer enn om fag. Fag er viktig, men det er også viktig at barn og unge uansett faglig nivå har med seg en nysgjerrighet og glede over livet. Det er viktig at de lærer seg å bli gode medmennesker. Vi har vel alle vært borte i faglig dyktige mennesker som ikke har sosiale antenner eller evne til å samarbeide med mennesker?
    Se på de fleste 1.klassinger, hvilken livsglede de har. Det er ikke lange fartstiden på skolen før de begynner å bli klar over hva de ikke kan før mye av livsgleden forsvinner.

    • At skolen handler om mer enn fag har vært omtrent enerådende i debatten siden siste halvdel av sekstitallet, så det er ikke så lett å glemme. At skolen først og fremst handler om fag har i mange sammenhenger vært bortimot tabu å ta opp.

      • Thomas F

        Helt enig (beklager litt kvass tone i forrige innlegg, er litt sjaber i dag, og da blir pennen skarp)

        Skolen er faktisk fag, oppdragelsesansvaret hviler fortsatt på foreldrene.

  • Jeg sliter virkelig med å forstå den delen med "når elevene lærer såpass at læringen blir motiverende i seg selv." Jeg har aldri sett noen begynne livet med å ikke oppleve at læring er motiverende i seg selv, og sjøl om det sikkert er dem som begynner på skolen og har det sånn så virker det merkelig å anta at det gjelder alle.

    Går jeg glipp av et stykke info som kan hjelpe meg å se logikken her?

    • Nei, det er ikke all læring som er motiverende i seg sjøl.

      Når stoffet blir vanskelig, blir det krevende. Dette fordi man stadig oftere må gjennom kjedelig stoff før man treffer på stoff som er spennende. Vi som har protestantisk arbeidsetikk har en fordel her – vi som er vokst opp med at i ditt ansikts sved skal du ikke bare tjene ditt brød, men det meste annet.

      Det er derfor de disiplinerte gjør det best – de som har toleranse for å lære stoff som ikke umiddelbart gir dem noe. Målet i Frankrike borger nok for mer effekt enn i Norge, men det finnes langt mer humane måter å holde læringstempoet oppe på.

      • Thomas F

        Hva er inhumant med flinkere lærere og mer krav til innsats?

        • I utgangspunktet ingenting. Men hva mener du med flinkere lærere?

          Vanligvis mener vi lærere med mer medfødt talent og mer fagkunnskap, og dette er vel og bra. Det er dog enda bedre om lærerne dessuten faktisk bruker vitenskapelig funderte undervisningsmetoder:

          <a href="http://www.grendel.no/blog/2008/11/22/direct-inst…” target=”_blank”>http://www.grendel.no/blog/2008/11/22/direct-inst

          Dette krever dog et helt annerledes pedagogisk opplegg, men det vil være verd innsatsen.

          Også i Frankrike er negativ forsterkning måten elevene lærer på: Elevene tilegner seg først og fremst materialet for å unngå konsekvensene av å ikke lære, heller enn for å oppleve gleden ved å kunne noe. I Frankrike har man ikke mulighet til å ta eksamen om igjen, man straffes med dårlige karakterer dersom man ikke lærer, man vet hele tida at fremtidsutsiktene er grimme om man ikke lærer (dette er parallelt med Finland, forresten). Jeg vil heller ha en skole hvor elevene oppmuntres til å gjøre riktig, heller enn skremmes fra å gjøre feil.

          Det er ikke nok med flinke lærere da: Uansett hvor flink en lærer er, vil vedkommende ikke få med seg hele klassen, for eksempel.

          • Thomas F

            Blank løgn.

            I Frankrike er det vanligere enn her å gå om igjen og å ta eksamener på nytt.

            I verden er det slik at noen synker og noen lærer å svømme, og vi kan ikke alle være vinnere. Hva mener du med grimme fremtidsutsikter? Alle kan ikke bli akademikere, og alle ønsker ikke det heller. Er det en grim fremtid å bli snekker? Eller er det en grim fremtid å jobbe i barnehage? Det er mange muligheter for folk som faller igjennom i skolen.

            Er forøvrig enig i at metoder er meget viktige, og at mye som jeg ikke vet noe om kan hjelpe alle elevene.

            Og jo, en lærer kan hjelpe alle elevene hvis man sorterer klasser etter nivå, så alle skjønner den samme tavleundervisningen.

            Jeg regner med at du vil bli sjokkert over min inhumane holdning som du sikkert vil kalle den. Men jeg mener følgende:

            Grader elevene etter kunnskapsnivå i de forskjellige fagene. La de gå til timer med hverandre etter komparativt nivå. Jeg mener man dermed kan være i A klassen i matte, men samtidig kanskje C klasse i norsk, da vil alle få undervisning tilpasset sitt nivå og slippe å høre på ting en enten ikke forstår eller er ferdig med for lengst.

            Nærmest et slags divisjonssystem a la fotballen. Dette tror jeg vil hjelpe elever og lærere.

          • Her i Norge er det så vanlig å gå om igjen og ta eksamener på nytt at korrelasjonen mellom iq og karakterer nærmer seg 0 og arveligheten av intelligens har økt. Det er neppe vanligere i Frankrike, men jeg har nå fra broren min, som er lærer i Frankrike, at den eksamenen elevene hans har vært gjennom kan ikke tas flere ganger. Det er mulig det er forskjellige eksamener. Jeg vet ikke.

            Forøvrig argumenterer du på parafinlampenivå i en verden hvor det faktisk finnes elektrisitet. Elevene lærer ikke av å lese av tavla (dvs de glemmer fort). De lærer når stoffet drilles etterpå. De aller fleste lærer ikke med en gang, de gjør mye feil, de må ha hjelp, og mens de venter på hjelp er de ikke effektive. Undervisningsmaterialet kan tilrettelegges på måter som er så effektive at det ikke hadde vært sammelignbart om så hver elev hadde egen lærer.

            Forøvrig er mennesker mye mer formbare enn du tror (men ikke så formbare som sosialkonstruktivistene innbiller seg).

      • Det var ikke akkurat det jeg spurte om, men det hjalp meg i hvert fall å forstå hva du mente (tror jeg, da). Jeg forsto det nemlig som om du snakket om læring generelt over, ikke nivåer eller typer læring.

        Jeg er enig i at det er viktig at det er en klar forventning om at her skal det læres og at det at det er vanskelig er en naturlig del av det. Men det er likevel ikke alle det reduserer læringsgleden for, hos noen kan det øke den. Det blir raskt kjedelig å skulle lære hvis det alltid er lett.

        Så jeg synes fortsatt det er merkelig å anta at det gjelder alle, men nå har jeg i hvert fall et mye klarere bilde av HVA du ser ut til å anta at gjelder alle. Og det er jo ikke så dumt.

        • Jeg snakker nokså abstrakt her. Undervisning bør naturligvis skje på forskjellige måter avhengig av hva som skal læres bort og hvem som skal lære, men all læring skjer i siste instans ved at en atferd (hvor atferd er tenking, føling eller handling) umiddelbart etterfølges av noe som påvirker sannsynligheten for at atferden vil gjentas.

          Så ja, jeg snakker om å lære sånne ting som vanligvis læres ved pugging eller i det minste lesing, altså typiske skolefag. Sånne ting som man kan dele opp i små enheter som læres (og mestres) steg for steg.

          Det er ikke alle som lærer seg at det kan komme spennende ting på grunn av at man har lært mange kjedelige ting. Dette (å lese til tross for at man ikke har lyst til å lese) er typisk noe enkelte har med hjemmefra og noen klarer å plukke opp på skolen.

          Enkelte får det aldri med seg. De sliter.

  • Er idrett frivillig? Jeg ble tvunget med på idrettsdager og idrettskonkurranser i skoleregi der enere ble løftet frem til stadighet. Det har aldri vært kontroversielt å klappe unga på skulderen for å være flinke til å løpe fort eller hoppe høyt, også i skolesammenheng. Jeg er igrunn enig med deg, men dette frivillighetsargumentet knyttet til idrett er ikke helt riktig

    • Jeg har vært med på det samme sjøl. Jeg må ha fortrengt det. Poenget er likevel at idretten vanligvis ikke skaper tapere i annet enn idrett, og idrett er for de aller fleste ikke det viktigste i verden.

    • Eivind

      Jeg skulle til å si det samme. I min skoletid var det slik at når det var idrettsdag, så var det stor oppstandelse og stor heder og ære for dem som greidde kravene for gullmerket, og tilsvarende pinlighet for dem som ikke greidde det.

      Når det gjaldt matteprøver derimot, så var de delt ut i stillhet — eksplisitt for ikke å gjøre det "pinlig" for de svakeste. Ikke at det funket, for alle visste jo hvem som kunne og hvem som ikke kunne uansett. Men jeg huser at jeg lurte på selv da hvorfor det ikke ble sett på som noe problem å offentlige henge ut dem som var dårlige i idrett.

  • Selv om jeg er stort sett enig med deg og faktisk nettopp blogget om mye de samme tingene er det en ting jeg stusser på og det er den generaliserende måten du skiller sv-velgere og høyre-velgere på.

    Det finnes da mange grunner til at mennesker velger å stemme det ene og eller det andre partiet og jeg tror du bidrar til å skape falske skiller og økt fiendskap mellom folk ved å fremstille det på denne måten. Jeg vil ikke ha noe av en sånn konstruering av grupper at man nesten skulle tro man snakket om to forskjellige raser med mennesker 😛

    • Nei, jeg tror heller ikke skillet er så skarpt som jeg skisserte over. Men jeg tror du vil finne at det er langt flere SV-ere som har et negativt personlig forhold til det å konkurrere med andre enn Høyre-velgere. På meg virker det som om mange SV-ere ser på det å konkurrere som direkte skummelt, og det på en måte som det kan være vanskelig å forstå for en Høyre-velger.

      Jeg tror det er mange komplekse sammenhenger her. Noen burde forske på dette 🙂

  • Thomas F

    Parafinlampenivå?

    Jaja, da slapp jeg å være den userøse iallefall.

    Man lærer av å forstå noe og repetere det. Man lærer ikke av at læreren er opptatt med å forklare noe du ikke har forutsetninger for å forstå.

    Derfor mener jeg det er umotiverende for flinke elever å bli ignorert fordi de holder nivået, umotiverende for de svake å se at de flinke får til alt og kjeder seg og de stakkarene som er gjennomsnitt må prøve å lære noe når halvparten har greid det og den andre halvparten gir opp og bråker.

    Sånn var iallefall min skolegang i dette landet.

    Derfor mener jeg at inndeling i klasser etter nivå ville fungert.

    Men det tror jeg ikke du har forutsetninger for å forstå.

    Forøvrig diskuterer jeg ikke med folk som er så useriøse når de blir utfordret som deg og dette blir mitt siste innlegg i denne "debatten"

    • Ja, men det finnes faktisk metoder hvor alt dette er løst. Og nei, selv med inndeling av klasser på likt «nivå» får du problemer. Det er f.eks. ikke alle som er på samme nivå i alt.

      Jeg fikk fryktelig lyst til å skrive ei setning inneholdene ord som «franskmenn» og «arroganse». Men jeg tror jeg lar være.

      Ops.

      (Jada, jeg kjenner et par franskmenn som ikke er arrogante. Ikke så veldig, i hvert fall.)

  • Jakobine

    Hvilke metoder snakker vi om?
    (Er de utprøvd i praksis?)

    Spennende diskusjon, god post og arroganse er ikke så viktig om man har noe å komme med.

  • willmann

    må nesten le når jeg leser innleggene til thomas f. For det første lurer jeg på hvordan elever skal bli flinkere av diplomer og merker. Problemene i den norske skolen er vel først og fremst mangel på ressurser og gode lærere. det løses ikke av diplomer! Så skriver T.F at de som ikke er flinke på skolen kan bli snekkere o.l. Her har vi svaret på hvorfor det så og si er umulig å oppdrive en god håndverker i Norge. I de senere år har det vært god skolepolitikk å sluse alle skoletaperne inn på bygg og håndverksfag, noe som har ført til en mengde dårlige håndverkere og at det er blitt mindre status å bli håndverker. Jeg vil gjerne minne T.F og alle andre på at det er få yrkesgrupper som har mer bruk for matematikk enn en snekker men likevel skal elever som knapt kan forskjell på cm og mm bli snekkere. Hvor er logikken?
    Når jeg i dag ser at mange av de som var dårligst i min klasse på ungdomsskolen og vidregående er blitt lærere så skjønner jeg hvor problemet ligger. Hvordan skal elevene bli gode uten gode lærere?

  • De som ikke er flinke på skolen kan bli snekkere og sånn, ja. Den er jo kostelig:

    http://www.grendel.no/blog/2009/05/26/iq-gener-ar

  • Gunnar

    Som lektor på videregående ser jeg en tendens til at elever som vinner premier/får slik oppmerksomhet kan bli arrogante og selvopptatte (dette har dessverre blitt en del av skolehverdagen allerede). Dette hindrer ny læring, siden elevene blir mest opptatt av å få stimulert sine egoer. På den andre siden finner du de elevene hvis foreldre er overambisiøse, disse elevene strever og sliter for å oppnå ytre anerkjennelse slik at foreldrene blir fornøyde. Jeg er redd for at begge elevgruppene vil få det vanskelig i arbeidslivet, den første gruppen fordi de vil mangle sosial kompetanse og se seg selv som små verdensmestre, den andre gruppen pga. stress- og angstrelaterte problemer (prestasjonsangst og nervøsitet). I skolen bør fokuset være på læring, ikke på konkurranse. Det finnes allerede nok av arenaer der konkurranselystne barn kan utfolde seg. Når karakterer etter hvert dukker opp, er det ytre motivasjonsfaktor nok i seg selv. På videregående er målet tydelig nok for de fleste – høyere studier – og da er det latterlig å skulle operere med premielister i tillegg.

  • Skulle gjerne ha dokumentert noen av referansene dine angående dette.

    På forhånd takk.

  • Jeg har forsøkt å utdype litt mer på min egen blogg her:

    http://fenilsen.wordpress.com/2009/07/29/konkurra

PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com