I Aftenposten for 2009-08-07 hevder doktorgradsstipendiat Jon Arnstein Olsen at den intellektuelle venstresiden taper på å hevde at forskning på evolusjonspsykologi er uten politisk relevans. Det er mulig det stemmer, men har forskning på evolusjonspsykologi politisk relevans?

Evolusjonspsykologien søker, ifølge Wikipedia, å forklare psykologiske trekk, som hukommelse, oppftattelse og språk, som funksjonelle produkter av naturlig utvalg. Det er vel og bra. De er ikke de første som har gjort det: Her er et forslag fra 1974 om hvorfor skilpadder svømmer 2000 kilometer fra Brasil til Ascension Island:

That the turtles which swim between Brazil and Ascension Island, now a distance of 2,000 kilometers, may, before the spreading of the sea floor, have gone only a short distance (SN: 5/25/74, p. 334) was pointed out by Ronald Fraser in The Habitable Earth, published in 1964. That the spreading of the floor may have “shaped” phylogenic behavior through a program of gradually increasing distances was suggested in my Contingecies of Reinforcement: A Theoretical Analysis, published in 1969 in the following passage: …

Skinner, BF (1974) Life and the Spreading Sea Science News 105(26) pp 41

Evolusjonspsykologi er mye rart, men er det noe den ikke er, så er det preskriptiv. Steve Jones skriver i The Language of the Genes at genene våre forteller oss hva vi har vært, men ikke hva vi er. Kultur er en interaksjon mellom biologi og omgivelser, men hvilke kulturelle uttrykk genene våre gir oss er et resultat av en historie som vi slett ikke har full oversikt over. Som Ben Goldacre skriver:

I want you to know that I love evolutionary psychologists, because the ideas, like “girls prefer pink because they need to be better at hunting berries” are so much fun. Sure there are problems, like, we don’t know a lot about life in the pleistocene period through which humans evolved; their claims sound a bit like “just so” stories, relying on their own internal, circular logic; the existing evidence for genetic influence on behaviour, emotion, and cognition, is coarse; they only pick the behaviours which they think they can explain while leaving the rest; and they get themselves in massive trouble as soon as they go beyond examining broad categories of human behaviors across societies and cultures, becoming crassly ethnocentric. But that doesn’t stop me enjoying their ideas.

Goldacre, Ben (2007) The Guardian

Evolusjonspsykologi baserer seg på at også psykologiske trekk selekteres ved at mennesker som har gunstige trekk overlever og fører genene sine videre til neste generasjon. Evolusjon virker fortsatt: Det du har av ønsker, drømmer, håp og mulighet til å realisere dem ligger i biologien din. Du kan overstyre biologiske impulser: Vi er f.eks. født slik at vi naturlig oppsøker sex, sukker, salt og fett; vi er også født slik at vi lærer av egen og andres erfaring; og vi er født slik at vi bygger strategier for å overleve. Derfor skaper vi kulturer for å kontrollere fedme, hjerte/karsykdommer, overbefolkning, kjønnssykdomer og andre ting som noen av de medfødte tilbøyelighetene våre fører til dersom vi ikke holder dem i sjakk. Men dette betyr ikke at vi overstyrer evolusjonen: Evolusjonen har skapt både vår tendens til å ødelegge oss og vår tendens til å hindre oss i å ødelegge oss.

Og det er ikke på noen måte tilfeldig om vi får barn og hvem vi får barn med.

Det store problemet med å ta evolusjonspsykologi inn i politkk er at evolusjonspsykologien ikke sier noe om hva som er lurt. Hvilke ønsker vi har er et resultat av evolusjon kombinert med historiske tilfeldigheter som har ført til den kulturen vi har. Å la evolusjonspsykologiske funn påvirke avgjørelsene våre er å se bort fra kultur. Det er f.eks. slik at mennesker søker hevn. Dette har funnet kulturelt uttrykk som spenner fra blodhevn via erstatning for «punitive damages» til voldsoffererstatning. Forskjellige kulturelle tradisjoner og praksiser har ført til forskjellig behov for hevn og forskjellige måter å få det på. Å ta hensyn til behov for hevn kan bety alt fra å legalisere blodhevn, hvis man ønsker et samfunn som ordner opp med blod og ære – til å lære de etterlatte etter et drap å leve med sorgen, hvis man ønsker et samfunn som er mest fokusert på kos. Selv vil jeg helst ha det siste. Hvilken betyndning har evolusjonspsykologien her? Ingen.

Vi trenger ikke evolusjonspsykologi for å vite at mennesker søker hevn. Vi trenger ikke evolusjonspsykologi for vite at mennesker dekker dette behovet på ulike måter. Vi trenger ikke evolusjonspsykologi for å diskutere om vi vil ha et samfunn hvor vi ordner opp med blod og ære eller ikke. Og vi trenger ikke evolusjonspsykologi for å finne, evaluere og avgjøre hvilke metoder vi skal bruke for å håndtere menneskers behov for hevn. Det vi trenger til dette er empirisk vitenskap. Det er det vi må ha mer av.

Hvem er det som trenger evolusjonspsykologi, da? Jo, det er de som jobber med å finne ut hva vi er og hvordan vi ble det. Evolusjonspsykologi er genialt til å stille hypoteser. Evolusjonspsykologien begynte (fritt etter hukommelsen fra samtaler med studenter) ved at psykologene ble lei av at de alltid bare fant egenskaper menn var best i når de studerte forskjell mellom kjønn. Menn løper fortere og hopper høyere og kaster lengre og bærer tyngre enn kvinner. Det forskerne gjorde var å sette seg ned og spørre seg: Hva kan kvinner være selektert til å være bedre i enn menn? Dermed ble det funnet massevis av ting kvinner fikser bedre enn menn: Alt som har å gjøre med å ta vare på hus og barn, og som ikke har å gjøre med å skaffe mat til dem.

Alt dette er såklart diskutabelt. Gener følger ikke kjønn annet enn statistisk, så du finner kvinner som er bedre jegere enn de fleste menn, og menn som er bedre til å passe hus og barn enn de fleste kvinner. I gjennomsnitt er det antagelig flest kvinner som håndterer de ivaretakende tingende best, og flest menn som håndterer det å skaffe forråd best. Av dette følger det naturligvis ikke at alle menn skal jobbe og alle kvinner være hjemme. Av dette følger det at det blir antagelig sånn. Men hvordan kan vi finne ut om et bestemt menneske passer best til en bestemt oppgave? Jo, ved å prøve og se. Kjønnet gir bare en statistisk sannsynlighet, ikke noe annet. Evolusjonspsykologien gir verdifulle innspill til hva det er verd å undersøke, og hvordan resultatene skal tolkes. Men man må prøve og se i alle tilfeller uansett. Evolusjonspsykologien gir bedre spørsmål, men ikke bedre svar.

Derfor er ikke evolusjonspsykologi politisk relevant, annet enn for å skåre retoriske poeng. Men det er sikkert verdifullt for politikerne.

🙂

Print Friendly, PDF & Email