Forskning på evolusjonspsykologi har ikke politisk relevans.

I Aften­pos­ten for 2009-08-07 hev­der dok­tor­grads­sti­pen­diat Jon Arn­stein Olsen at den intel­lek­tu­el­le venstre­si­den taper på å hev­de at forsk­ning på evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi er uten poli­tisk rele­vans. Det er mulig det stem­mer, men har forsk­ning på evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi poli­tisk rele­vans?

Evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi­en søker, iføl­ge Wiki­pe­dia, å for­kla­re psy­ko­lo­gis­ke trekk, som hukom­mel­se, oppf­tat­tel­se og språk, som funk­sjo­nel­le pro­duk­ter av natur­lig utvalg. Det er vel og bra. De er ikke de førs­te som har gjort det: Her er et for­slag fra 1974 om hvor­for skil­pad­der svøm­mer 2000 kilo­me­ter fra Bra­sil til Ascen­sion Island:

That the turt­les which swim betwe­en Brazil and Ascen­sion Island, now a dis­tan­ce of 2,000 kilo­me­ters, may, before the spre­ad­ing of the sea floor, have gone only a short dis­tan­ce (SN: 5/25/74, p. 334) was pointed out by Ronald Fra­ser in The Habi­tab­le Earth, pub­lis­hed in 1964. That the spre­ad­ing of the floor may have “shaped” phy­lo­ge­nic beha­vior through a pro­gram of gra­dual­ly increas­ing dis­tan­ces was sug­ge­sted in my Con­tin­gecies of Rein­for­ce­ment: A Theo­re­ti­cal Ana­ly­sis, pub­lis­hed in 1969 in the following pas­sa­ge: …

Skin­ner, BF (1974) Life and the Spre­ad­ing Sea Scien­ce News 105(26) pp 41

Evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi er mye rart, men er det noe den ikke er, så er det pre­skrip­tiv. Ste­ve Jones skri­ver i The Lan­gua­ge of the Genes at gene­ne våre for­tel­ler oss hva vi har vært, men ikke hva vi er. Kul­tur er en inter­ak­sjon mel­lom bio­lo­gi og omgi­vel­ser, men hvil­ke kul­tu­rel­le uttrykk gene­ne våre gir oss er et resul­tat av en his­to­rie som vi slett ikke har full over­sikt over. Som Ben Gol­dac­re skri­ver:

I want you to know that I love evo­lu­tio­na­ry psycho­lo­gists, becau­se the ideas, like “girls pre­fer pink becau­se they need to be bet­ter at hun­ting ber­ries” are so much fun. Sure the­re are pro­blems, like, we don’t know a lot about life in the pleis­toce­ne peri­od through which humans evolved; their claims sound a bit like “just so” sto­ries, rely­ing on their own inter­nal, cir­cu­lar logic; the exis­ting evi­den­ce for gen­etic influ­en­ce on beha­viour, emo­tion, and cog­nition, is coar­se; they only pick the beha­viours which they think they can explain whi­le lea­ving the rest; and they get them­sel­ves in mas­si­ve trouble as soon as they go beyond exa­mi­ning broad cate­go­ries of human beha­viors across socie­ties and cul­tu­r­es, becoming crass­ly eth­nocent­ric. But that doesn’t stop me enjoy­ing their ideas.

Gol­dac­re, Ben (2007) The Guar­di­an

Evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi base­rer seg på at også psy­ko­lo­gis­ke trekk selek­te­res ved at men­nes­ker som har guns­ti­ge trekk over­le­ver og fører gene­ne sine vide­re til nes­te gene­ra­sjon. Evo­lu­sjon vir­ker fort­satt: Det du har av øns­ker, drøm­mer, håp og mulig­het til å rea­li­se­re dem lig­ger i bio­lo­gi­en din. Du kan over­sty­re bio­lo­gis­ke impul­ser: Vi er f.eks. født slik at vi natur­lig opp­sø­ker sex, suk­ker, salt og fett; vi er også født slik at vi lærer av egen og and­res erfa­ring; og vi er født slik at vi byg­ger stra­te­gi­er for å over­le­ve. Der­for ska­per vi kul­tu­rer for å kon­trol­le­re fed­me, hjerte/karsykdommer, over­be­folk­ning, kjønns­syk­do­mer og and­re ting som noen av de med­fød­te til­bøye­lig­he­te­ne våre fører til der­som vi ikke hol­der dem i sjakk. Men det­te betyr ikke at vi over­sty­rer evo­lu­sjo­nen: Evo­lu­sjo­nen har skapt både vår tendens til å øde­leg­ge oss og vår tendens til å hind­re oss i å øde­leg­ge oss.

Og det er ikke på noen måte til­fel­dig om vi får barn og hvem vi får barn med.

Det sto­re pro­ble­met med å ta evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi inn i politkk er at evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi­en ikke sier noe om hva som er lurt. Hvil­ke øns­ker vi har er et resul­tat av evo­lu­sjon kom­bi­nert med his­to­ris­ke til­fel­dig­he­ter som har ført til den kul­tu­ren vi har. Å la evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gis­ke funn påvir­ke avgjø­rel­se­ne våre er å se bort fra kul­tur. Det er f.eks. slik at men­nes­ker søker hevn. Det­te har fun­net kul­tu­relt uttrykk som spen­ner fra blod­hevn via erstat­ning for «puni­ti­ve dama­ges» til volds­of­fer­er­stat­ning. For­skjel­li­ge kul­tu­rel­le tra­di­sjo­ner og prak­si­ser har ført til for­skjel­lig behov for hevn og for­skjel­li­ge måter å få det på. Å ta hen­syn til behov for hevn kan bety alt fra å lega­li­se­re blod­hevn, hvis man øns­ker et sam­funn som ord­ner opp med blod og ære – til å lære de etter­lat­te etter et drap å leve med sor­gen, hvis man øns­ker et sam­funn som er mest foku­sert på kos. Selv vil jeg helst ha det sis­te. Hvil­ken betynd­ning har evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi­en her? Ingen.

Vi tren­ger ikke evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi for å vite at men­nes­ker søker hevn. Vi tren­ger ikke evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi for vite at men­nes­ker dek­ker det­te beho­vet på uli­ke måter. Vi tren­ger ikke evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi for å dis­ku­te­re om vi vil ha et sam­funn hvor vi ord­ner opp med blod og ære eller ikke. Og vi tren­ger ikke evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi for å fin­ne, eva­lu­ere og avgjø­re hvil­ke meto­der vi skal bru­ke for å hånd­te­re men­nes­kers behov for hevn. Det vi tren­ger til det­te er empi­risk viten­skap. Det er det vi må ha mer av.

Hvem er det som tren­ger evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi, da? Jo, det er de som job­ber med å fin­ne ut hva vi er og hvor­dan vi ble det. Evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi er geni­alt til å stil­le hypo­te­ser. Evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi­en begyn­te (fritt etter hukom­mel­sen fra sam­ta­ler med stu­den­ter) ved at psy­ko­lo­ge­ne ble lei av at de all­tid bare fant egen­ska­per menn var best i når de stu­der­te for­skjell mel­lom kjønn. Menn løper for­te­re og hop­per høy­ere og kas­ter leng­re og bærer tyng­re enn kvin­ner. Det fors­ker­ne gjor­de var å set­te seg ned og spør­re seg: Hva kan kvin­ner være selek­tert til å være bed­re i enn menn? Der­med ble det fun­net masse­vis av ting kvin­ner fik­ser bed­re enn menn: Alt som har å gjø­re med å ta vare på hus og barn, og som ikke har å gjø­re med å skaf­fe mat til dem.

Alt det­te er såklart dis­ku­ta­belt. Gener føl­ger ikke kjønn annet enn sta­tis­tisk, så du fin­ner kvin­ner som er bed­re jege­re enn de fles­te menn, og menn som er bed­re til å pas­se hus og barn enn de fles­te kvin­ner. I gjen­nom­snitt er det anta­ge­lig flest kvin­ner som hånd­te­rer de iva­re­ta­ken­de tin­gen­de best, og flest menn som hånd­te­rer det å skaf­fe for­råd best. Av det­te føl­ger det natur­lig­vis ikke at alle menn skal job­be og alle kvin­ner være hjem­me. Av det­te føl­ger det at det blir anta­ge­lig sånn. Men hvor­dan kan vi fin­ne ut om et bestemt men­nes­ke pas­ser best til en bestemt opp­ga­ve? Jo, ved å prø­ve og se. Kjøn­net gir bare en sta­tis­tisk sann­syn­lig­het, ikke noe annet. Evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi­en gir ver­di­ful­le inn­spill til hva det er verd å under­sø­ke, og hvor­dan resul­ta­te­ne skal tol­kes. Men man må prø­ve og se i alle til­fel­ler uan­sett. Evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi­en gir bed­re spørs­mål, men ikke bed­re svar.

Der­for er ikke evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi poli­tisk rele­vant, annet enn for å skå­re reto­ris­ke poeng. Men det er sik­kert ver­di­fullt for poli­ti­ker­ne.

nb_NONorwegian