Enhver som har vokst opp i et land i verden vet hvor stigmatiserende det er å ikke ønske å være gjennomsnittlig. Forfengelighet, det er å kokettere med at man ikke er medlem av Mensa selv om man kvalifiserer. Medlemskapet mitt er altså normalt noe jeg holder en lav profil med. Men av og til blir jeg litt småirritert på hva folk kan skrive om Mensa under vissheten om at ingen gidder å utfordre dem på det.
Jeg kunne skrevet mangt og meget om hva Aftenpostens kunnskapsløse journalist fikk ut av Mensas landstreff her om dagen, men man må velge, og her er hva jeg har valgt:
Mensa beskriver sine IQ-tester som kulturfrie. Alder, bakgrunn og utdannelse skal ikke ha noe å si for resultatet. Men mange kritikere mener at verdi- og kulturnøytrale tester er en umulighet.
Postulatet om at testene forteller noe statisk og absolutt om intelligens, svekkes ytterligere av at de stadig må normeres på nytt for å holde snittscoren på 100. Som forsker James R. Flynn fra New Zealand har dokumentert, scorer nemlig hver generasjon bedre enn den forrige.
Dessuten måler testene bare en ytterst begrenset del av våre evner. Ifølge hjerneforsker Howard Gardner besitter vi langt flere intelligenser enn den logisk-matematiske. På listen hans, som neppe er uttømmende, står også språklig, naturalistisk, visuell, kroppslig, musikalsk, intuitiv og sosial (de to siste ofte kalt EQ – emosjonell intelligens).
Likevel bruker fremdeles mange hodejegere og arbeidsgivere IQ-tester, gjerne i kombinasjon med andre personlighetstester, for å avgjøre hvor egnet en søker er.
Finn fem feil, liksom. Eller kanskje heller femti. Men for å ta tak i litt av det (det er nok å ta av i det ovenstående):
Howard Gardner er ikke hjerneforsker. Han er psykolog. Han tok doktorgrad på et aspekt ved barnepsykologi.
Begrepet EQ er kritisert nord og ned, blant annet i Hallvard Føllesdals nylige doktorgrad, ved at det er umulig å definere, umulig å måle, umulig å vite hva er, og nei, det er ikke det samme som sosial teft, og forskningen som skal dokumentere at EQ måler interessante ting IQ ikke måler er heftet med sterke metodologiske svakheter.
IQ-tester predikerer suksess i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig bedre enn noen andre kjente tester. Det finnes unntak og disse er kjent og dokumentert. Intelligens er det grundigst studerte fenomenet innenfor psykologien, det er det som er best forstått, best målt, etc. Intelligens (som målt ved IQ-tester) og personlighet (som målt ved vitenskapelig utviklede personlighetstester) forklarer samlet godt over 50% av variasjon i akademisk og sosial suksess. Det er ikke nok uforklart varians igjen til at noenting kan predikere bedre enn IQ og personlighet tilsammen. Å påstå at IQ-tester måler en ytterst begrenset del av våre evner er ganske enkelt kunnskapløst.
Ja, vi har hørt om Gardner fra før. Dette er ikke nytt. Hvorfor tror alle journalister som skriver om Gardner i Mensa- og IQ-sammenheng at de er de første som har hørt om ham? Faktisk var en av presentasjonene på landsmøtet om alle feilene i argumentasjonen til Gardner, av en psykolog som nylig har tatt doktorgrad på EQ.
Alle misforståelsene av hva Flynn-effekten er og hva Flynn-effekten går ut på kunne jeg skrevet en egen blogg om – delvis fordi Flynn har skrevet ganske mye spennende om sammenhengen mellom intelligens og ytelse.
I forkant av landsmøtet tilbød jeg 550 tidligere og nåværende (jeg tror det var alle sammen, minus de få vi ikke hadde en fungerende epostaddresse til) norske medlemmer av Mensa å ta en (enkel men vitenskapelig utviklet) personlighetstest. Den viste det man burde forvente: De 240 som svarte skårte helt normalt, med unntak av at de var betydelig åpnere for å diskutere filosofiske og abstrakte spørsmål enn det som er gjennomsnittlig. Det var nevnt på programmet. Spurte journalisten om dette?
I enkelte land regner det så kraftig at kumlokkene danser. Hadde de vært firkantet, hadde formodentlig mennesker som plukket dem opp av hullene vært en egen yrkesgruppe.
Norwegian