Denne teksten om hvordan psykoanalysen ble til ble skrevet for en annen anledning for lenge siden. Den offentliggjøres til almenheten etter mange oppfordringer.
Freud var ung og ergjærrig dengang han var ung og lovende vit.ass. ved universitetet sitt. Også var han forelsket! Og i hine hårde måtte man være bemidlet for å gifte seg inn i det laget Freud ønsket å gifte seg inn i (dette var før samboerskap og prevensjon og slikt). Problemet hans var at for å få bedre inntekt, måtte han bli førsteamanuensis, og det kunne han bare bli ved å erstatte sjefen sin når denne i sin tur ble professor. Og det var lenge til, for Freuds sjef var uforskammet ung og det var dennes sjef også.
Freud hadde altså et problem: han hadde et strukturelt hinder for å stige i gradene ved ansiennitet. Men det var mulig å forbigå ansiennitet ved å oppdage et eller annet. Freud ble altså veldig ivrig etter å oppdage noe så han kunne stige i gradene og tjene bedre og gifte seg.
Det første han oppdaget var at kokain var kult. Det hadde masse positive effekter, og virket som kur mot både det ene og det andre. Han anbefalte det hemningsløst i hytt og vær, og det ble stor skandale da det ble oppdaget at kokain var noe man måtte være ytterst forsiktig med. Forsøkene hans på å ro seg i land gjorde ikke saken hans stort bedre.
Men Freud var kreativ. Han oppdaget under studiene sine av kokainets effekt at han ble sprenkgåt av å sniffe coca. Derav trakk han som slutning at seksualiteten satt i nesa. De hadde nok ikke hørt om Karl Popper dengang. Og Freud hadde neppe hørt om Erasmus Montanus. Han forsøkte å kurere en kvinnes noe pussige seksualitet ved å operere ut brusket i nesa hennes (Han var lege og skulle kunne slikt). Han glemte igjen noe gasbind og det gikk verk i det og … vel, dere skjønner.
Dette gjorde han sammen med sin gode venn Wilhelm Fliess, som (muligens i løpet av eksperimentene med coca) fikk det for seg at den menneskelige biologien hadde tre rytmer som gikk i regelmessige bølger (Jeg tror sånne som har prøvd coca vet hva jeg snakker om). Ganske riktig, dette var opphavet til biorytmene som vår kulørte ukepresse ynder å forklare oss er basert på urgammel kinesisk yin-yang-te eller hva det nå er for noe og som alle fjortiser kunne programmere på Commodore 64 da jeg var, øh, yngre.
Det tredje forsøket til Freud var å ytre en påstand om at hypnotisk suggesjon kunne brukes til å kurere nevroser. Påstanden gikk etterhvert over i teori (Beklageligvis uten å gå veien om hypotese. De av dere som kan noe om vitenskapsteori bør se hva problemet er). Rent kommersielt var dette en schläger, og Freud kunne endelig gifte seg og gå over i historien.
Referanser
- Ellenberger, Henry (1970)
- The Discovery Of The Unconscious: The History And Evolution Of Dynamic PsychiatryBasic Books
- Kerr, John (1993)
- A Most Dangerous Method: The Story of Freud, Jung and Sabina SpielreinNew York: Vintage
Norwegian