Det er virkelig vanskelig å forklare hva man har imot alternative metoder som tankefeltterapi. Her er nok et forsøk. Det er nok forgjeves.

Jeg ble intervjuet til et program på TV Norge i høst. I den forbindelse så jeg en rekke DVD-er av Mats Uldal, hvor han forsøkte å banke bort diverse tilstander hos forskjellige mennesker. Jeg ble da bedt om å kommentere det jeg så. Og siden har jeg deltatt i en del diskusjoner om tankefeltterapi. Det jeg sier, kan du lese her, her og særlig her, og jeg ser ingen grunn til å si det flere ganger. Men det folk stadig spør meg om, her hvordan jeg kan være så sikker på at det ikke virker?

Det dreier seg om hva man setter som terskel for å godta at dokumetasjonen er god nok. Og dette er det, erfaringsmessig, umulig å forklare for mennesker som ikke er godt inne i problemstillingene.

Det nytter ikke å bare spørre folk som har vært behandlet, om de føler seg bedre. Det finnes mange hundre års erfaring i at måten man spør på, hvem man spør, under hvilke omstendigheter man spør, påvirker hvilket svar man får. Derfor må man stille svært strenge krav til hvordan man spør, slik at man er sikker på hva slags svar man får.

Når jeg så blir spurt om hvorfor jeg ikke godtar svarene fra folk som sier de er blitt bedre, er svaret veldig enkelt: Det er ingen som er blitt spurt, så det finnes ingen svar. Utlagt:

Det finnes ingen vitenskapelige studier som støtter TFT.

Nå får jeg stadig høre at det finnes tusenvis av slike studier, og jeg er blitt forelagt noen. Ingen av dem holder mål.

Når jeg så legger fram at det er vitenskap jeg vil se, får jeg typisk høre at vitenskapen har sine egne motiver for å holde TFT unna det gode selskap. Men det kan ikke stemme, fordi en god del av de artiklene jeg har sett, ville vært godtagbare dersom de hadde vært gjort annerledes. De er blitt trykket i tidsskrifter som later som om de er vitenskapelige, men som ikke holder vitenskapelig standard.

Vitenskapelig standard betyr ganske enkelt at mennesker er blitt spurt på måter som gjør at svarene kan brukes til å sammeligne annen terapi.

Sålenge ingen er blitt spurt på en måte som er sammenlignbar, er det andre behandlingsmetoder som gjelder.

Å behandle mennesker med TFT ville vært ufattelig arrogant. Det ville vært å anta at jeg bare kan vite at noe er bedre enn noe annet, uten annet å stole på at jeg selv kan vite bedre enn alle andre.

Jeg vet ikke bedre enn alle andre. Derfor bruker jeg metoder som er vitenskapelig dokumentert, og ikke TFT.

Det må være en annen blogg om hva vitenskap er. Men i et nøtteskall:

Vitenskap handler ikke om at en gammel mann med skjegg sitter og vet bedre enn alle andre. Vitenskap er ikke en samling med påstander som man kan velge å forholde seg til eller å la være.  Vitenskap handler om å stille spørsmål slik at alle andre også kan undersøke og kritisere svarene. Måten å stille spørsmål på slik at andre kan Det er sånn kunnskap blir bedre.

Jeg venter fortsatt på at TFT skal bli undersøkt slik.

🙂

Print Friendly, PDF & Email