Men­nes­ker er vans­ke­lig. Når noe skjer med et men­nes­ke, f.eks. etter en terapi­ti­me, er det vik­tig å kun­ne si noe for­nuf­tig om det­te som skjed­de var til­fel­dig eller ikke. Til det­te har vi sta­ti­stikk og meto­de.

SAS og SPSS er, såvidt jeg for­står, blant de vik­tigs­te verk­tøy­ene til man­ge eks­pe­ri­men­tel­le psy­ko­lo­ger – de er i hvert fall de vik­tigs­te verk­tøy­ene i faget.

Før man begyn­ner dyp­dyk­ket ned i verk­tøy­ene, vil jeg fore­slå at det man leser før man kom­mer så langt, er den­ne boka:

Når det er over­stått: Her er res­sur­ser for psy­ko­lo­gen uten tall­skrekk:

Fra Free Soft­ware Foun­da­tion, de som ga oss (indi­rek­te) Linux og svært direk­te Emacs: PSPP

PSPP er en fri klon av SPSS. Ja, den har fak­tor­ana­ly­se.

Fra the R pro­ject: R

R er en fri klon av S. Ja, den har fak­tor­ana­ly­se.

R kre­ver at man synes det er gøy å pro­gram­me­re. Lære­bø­ker i sta­ti­stikk plei­er å vise hvor­dan man gjør ting i R og SPSS.

Beg­ge pak­ke­ne fin­nes for MacOS og Linux i til­legg til Win­dows.

Det jeg øns­ker meg nå, er tid til å lære meg R slik at jeg kan bru­ke R til web­si­der.