I en av pas­sa­sje­ne i ei av Min Kamp-bøke­ne blir det reflek­tert over en kame­rat av Knaus­gård som mener at litt­te­ra­tur skal hand­le om rela­sjo­ner mel­lom men­nes­ker for i det hele tatt å kun­ne vur­de­res som inter­es­sant. Knaus­gård selv går her ikke len­ger enn å kan­skje synes at det er greit om kame­ra­ten mener det­te. Selv later han til å mene at kame­ra­ten er vel eks­trem. Alle Min Kamp-bøke­ne hand­ler såvidt jeg kan se om rela­sjo­ner mel­lom men­nes­ker. De hand­ler bare til­syne­la­ten­de om Knaus­gård. Men hvor står han selv?

Det er fle­re pas­sa­sjer, man­ge, hvor han drøf­ter lit­te­ra­tur. Men den enes­te boka han reflek­te­rer mye rundt er Ursula Le Guins «A Wizard from Earth­sea». Jøje meg. Knaus­gård leser ikke bare fan­ta­sy, han har pei­ling. Det er rik­tig­nok bare et sted, og bare noen få avsnitt, men like­vel. Mer enn noen annen enkelt bok unn­tatt Mein Kampf.

Et sted skri­ver han om ei bun­ke bøker han tar med seg på rei­se. Han slap­per av med Asi­m­ov. Asi­m­ov. Lik­som. Knaus­gård har et for­hold til scien­ce fic­tion.

Det ver­ken kan, bør eller skal stik­kes under stol: Knaus­gård er fan. Jeg skal ikke påstå at Min Kamp er sf. Men at han hen­ter ele­men­ter fra sf, som at bak­grun­nen er en del av per­son­gal­le­ri­et eller at hvor­dan man skri­ver er like vik­tig som hva som skri­ves. Jeg har vit­ter­lig lest en for­fat­ter i The Gua­di­an være åpen­bart grønn av mis­un­nel­se over at Knaus­gård kan skri­ve to inter­es­san­te og gri­pen­de sider om to tørk dass­rull.

Knaus, kom ut av ska­pet. Er Min Kamp sf? Bør den inn­lem­mes i kanon?