Det er ikke mulig å lage en skole som både er god og som aktivt utjevner sosiale forskjeller.
Skolen blir jo gjerne bruk til akkurat dét – å utjevne sosiale forskjeller. Da arbeidet med enhetsskolen ble startet i 1911, var det flere hundre ulike skoler i Norge. Svært forenklet var det gjerne slik at guttene ble hva deres far ble, og jentene ble husmødre. Noe av hensikten med enhetsskolen var å gi alle barn et felles kunnskapsgrunnlag, heller enn at de spesialiserte seg når de ble sju.
Men dengang var Norge svært klasseinndelt. Folk ble i den klassen de ble født i. Utvekslingen mellom underklassen, arbeiderklassen, borgerskapet og overklassen var forsvinnende liten. Jeg husker det sjøl fra da jeg var liten at arbeiderne og direktørungene omgikkes ikke. Det var en uskreven lov – det bare var sånn.
En konsekvens av dette var at det var flinke folk i alle lag. Hvilken klasse man ble født inn i, avhang av hvem ens far var. Sjøl kommer jeg f.eks. fra bønder og murere, og sliter litt med å tenke at jeg går på jobb om morgenen. Det er liksom ikke arbe’ når en ikke blir møkkete på finga. Men det er nå et valg jeg hadde mulighet til å ta.
Poenget er at så lenge vi hadde et sterkt klasseskille, var variasjonen i begavelse i de forskjellige klassene stor. Vi hadde en arbeiderklasse som kunne gi oss Rudolf Nilsen, Alf Prøysen og Herman Wildenwey. Men bare den eldste av disse døde som arbeider.
For hva skjer dersom alle får mulighet til å utdanne seg? Jo, de som er begavede fra under- og arbeiderklassen forlater klassen sin. Og hva slags begavelse trenger man? Jo, men trenger å være ryddig (Faktor III av De Fem Store personlighetsfaktorene), og man trenger å være minst litt mer intelligent enn over gjennomsnittet (Og jo mer intelligent man er, desto mindre farlig er det med Faktor III).
Og hva er problemet med dette? Jo, disse egenskapene varierer, men de går i arv.
Og det betyr at dersom absolutt alle får anledning til å ta en utdannelse, vil under- og arbeiderklassen tømmes for de mest begavede. Og det vil skje tilstrømming av de minst begavede fra de øvre klassene. Og dette vil forsterkes av at begavelsen vil gå i arv.
Fram til nå har antagelig enhetsskolen fungert ganske utjevnende, fordi den har trukket opp de som tidligere ikke hadde fått noe sjanse. Men skolen klarer ikke å løfte andre enn de som kan løftes. De som er begavet vil få mer ut av utdanningstilbudene enn de som ikke er begavet. Så vi vil fortsatt få skille mellom folk. Og når skolesystemet virkelig er effektivt, vil forskjellen bli stor.
Så vi vil gå over fra et klasseskille som går på historiske tilfeldigheter, og hvor variasjonen innad i klassene er stor, til klasseskiller som går på arvelige ferdigheter. Det vil fortsatt være variasjon og klassereiser, for det er fortsatt mye tilfeldigheter som spiller inn. Men det vil bli langt mindre variasjon. Og antagelig mye vanskeligere å gjøre klassereiser, fordi klassereiser vil bli så sjeldent at det ikke blir nok forbilder.
Det har vært argumentert for at en av metodene i sosial utjevning har vært å holde de aller flinkeste nede. I og med at vi fortsatt stort sett gjør det sånn middels på de internasjonale undersøkelsene, tyder mye på at skolesystemet vårt er sånn passe effektivt når det gjelder å formidle de ferdighetene som gjør at en lykkes i arbeidslivet. Å lykkes i arbeidslivet er naturligvis ikke alt, men for de fleste er det svært viktig.
For konservative er dette neppe noe stort problem. Folk får som fortjent, de flinkeste og smarteste gjør det best og får være eliten.
For sosialistene må dette derimot være ganske kinkig. Mange vil helst ikke at dette skal være sant – altså at intelligens og personlighet spiller en rolle for hvor mye man får ut av skolegangen. Man kan si mye rart om dette, men rettferdig er det ikke.
Uansett hvordan man snur og vender på det – det er ikke ens egen fortjeneste om en er født med de egenskapene som skal til for å lykkes. Det er ikke rettferdig at de mindre begavede skal stikke av med svarteper hele tida.
Vi må begynne å tenke veldig nytt veldig snart om hvordan samfunnet skal organiseres.
Artikkelen er opprinnelig trykket i Dagbladet som en del av Dagbladets nå nedlagte satsing på skribenter. Avtalen jeg hadde med Dagbladet innebar at artikkelen ikke skulle ligge bak betalingsmur.
Norwegian