I et intervju i Aftenposten hvor jeg ganske riktig ikke ba om sitatsjekk, kom jeg i skade for å bli sitert på at jeg mener at tagteach (altså bruk av klikkere) er den beste måten å undervise på. Jeg sa gjentatte ganger, og hørte også journalisten gjenta meg på, at tagteach er et av flere undervisningsverktøy som har vitenskapelig støtte. Jeg støtter de teoriene og den forskningen som tagteach er basert på, og bruk av tagteach og andre metoder som ligner, eller ikke ligner, på tagteach.
Det er noe med evne til abstrakt tenking her, tenker jeg. Min generelle erfaring, og den vil jeg gjerne ha korrigert, er at de færreste mennesker og ingen pedagoger kan tenke abstrakt, altså se forskjell på metoder og prinsippene bak dem. Når det gjelder f.eks. tagteach støtter jeg tenkningen bak, ikke nødvendigvis selve metoden, den bør jo brukes der den er mest anvendelig og det er ikke nødvendigvis i klasserommet. I illustrasjonen her har jeg forsøkt å gjøre poenget litt konkret.
Selve teksten følger under. Nei, jeg brukte ikke prinsippene fra TAGTeach til å lære Leander å lese, jeg brukte noen av de samme prinsippene som også tagteach er basert på. Nei, jeg mener ikke at det er ingen grunn til at ikke en seksåring skal kunne lese. Jeg mener at det er ingen grunn til at ikke en femåring skal kunne lese.
Klikkmetoden kan være løsningen på problemene med språkopplæring i Oslo øst.
Det tror psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren. Han er seniorrådgiver ved Dignus rekruttering og rådgivning og har stor tro på klikkemetoden TAGteach som Allergot ungdomsskole på Jessheim har tatt i bruk.
Bøe Lindgren ble interessert i metoden da han begynte å jobbe med arbeidspsykologi rettet mot næringslivet.
- Næringslivet vil ha resultater og de mest effektive metodene. Dette er den mest effektive metoden, sier han.
Fokus på det positive
Bøe Lindgren mener poenget med klikkeren er at den er en positiv forsterker. Forskning viser at man ved å fokusere på det positive får mer av det. Utfordringen ved å bruke TAGteach i skolen tror han blir å få eleven til ikke å fokusere på klikket, men på konsekvensen av det de gjør.
- Hvorfor klikk, og ikke et anerkjennende ord eller en klapp på skulderen?
- Fordi klikkeren er kjappere, og man får en brattere læringskurve. Det er ikke noe galt med ros og klapp på skulderen, men det er ikke like effektivt. Det finnes også nevrologiske forklaringer på at klikk virker. Det som skjer når du hører klikkelyden, er at det blir fremkalt en form for nevrotransmitter som heter serotonin. Vi vet at den er aktiv i læring, sier han.
Benyttet på sønnen
Bøe Lindgren brukte selv prinsipper fra TAGteach til å lære sønnen sin å lese. Gutten knekket lesekoden etter kort tid i en alder av fem år.
- Det er ingen grunn til at en seksåring ikke skal kunne lese. Hvis man lager et norskopplæringsprogram og bruker disse metodene, vil man løse leseproblemene i Oslo øst på kort tid. Det man trenger er å utvikle læremateriale på norsk som følger disse prinsippene. Jeg synes det er vanvittig sløsing med ressursene at dette ikke er gjort for mange år siden, sier Bøe Lindgren.
Norwegian