Denne lista gjaldt opprinnelig MacOS 9 kontra Windows 95 – NT. Mesteparten stemmer fortsatt, men den burde vært oppdatert. Nei, forskjellen er ikke blitt mindre.
- Programmer som kjører i bakgrunnen tar ikke fokus på en Mac dersom de viser en dialogboks. De blinker pent i et hjørne. Det har hendt meg litt for ofte at jeg skulle si ESC til Word, så blir et program i bakgrunnen aktivt, tar fokus, og tror jeg vil slå av filoverføringen som har vart i en time. For eksempel. Jeg får av og til høre at dette er fikset i Windows 2000/Windows XP, men det stemmer ikke. Jeg lurer på hvorfor folk tror det. Jeg spekulerer på om det kommer av at Windows-brukere normalt ikke kjører mange programmer samtidig. Hva er poenget med teknisk bedre støtte for multitasking når brukeropplevelsen er så dårlig at brukerne likevel ikke bruker det?
- Man kan lukke alle åpne mapper på en gang. Ikke bare «få dem ned på skrivebordet» (Windows‑m), men faktisk lukke dem.
- Når man er i ferd med å velge noe fra Start-menyen under Windows, hender det at menyen lukker seg og må startes igjen. Det skjer dersom et program blir aktivt eller noe endrer tilstand på skjermen. Dette skjer ikke på Mac.
- Det er ikke slik at noen programmer har C‑C og C‑V, mens andre har C‑Ins og S‑Ins. alle har eple‑c og eple‑v (for Copy og Paste). Etc. Mac-grensesnittet er konsistent. (At årsaken til dette er dårlig programmering interesserer meg ikke.)
- Mac har ikke Registry. Det er mulig å holde oversikt over hva ethvert program gjør med systemet ditt.
- En Mac blir ikke stadig langsommere mens du jobber med den, slik at du må reboote når du har holdt på ei stund. (Jeg vet at problemer med minnelekasje under Windows varierer og at det hjelper med perverst mye minne.)
- På en PC finner jeg at jeg stadig må gjøre ting i DOS-prompten, og har installert en masse UNIX-utils for å få en følelse av kontroll over systemtet. Jeg savner aldri noe prompt når jeg er på en Mac. Dersom man vet hva man gjør finnes det programmer som tillater mer flikking med systemet på Mac enn det tilfellet er under Windows..
- Å koble to Mac-er mot hverandre og dele filer er trivielt. På en PC er det et slit. Generelt er Mac i nettverk en lett jobb.
- Mac har ikke det latterlige systemet med at ekstensjonen bestemmer filtype. Både Wordpad og Word lager .doc-filer, men dersom man dobbeltklikker på et Wordpad-dokument åpnes det av Word, som ikke kan lese Wordpads format. Et dokument under MacOS forteller systemet både hva filtypen er og hvilket program som har laget det, slik at dobbeltklikking på et dokument aldri fører til at det blir åpnet av feil program.
- Man kan flytte et program etter at det er installert uten at systemet går i frø. (Fordi Mac ikke har Registry)
- Man kan oppgradere systemet uten å måtte reinstallere halvparten av de installerte programmene etterpå (Dette er blitt bedre i nyere versjoner av Windows).
- Macintosh har også dynamiske biblioteker (tilsvarer dll-er under Windows og f.eks. so-filer under UNIX), men de problemene som en plages med under Windows med at programmer bytter ut feil .dll-versjon eksisterer ikke.
- Noe av det aller viktigste: aliaser. PC-er har noe som heter shortcuts. De er filer som inneholder pekere til dokumenter eller kataloger. De fungerer som snarveier f.eks. for å kunne hoppe raskt til directories man bruker ofte. De tragiske er at de fungerer bare for programmer som er laget for å forstå dem, og man kan ikke åpne og redigere et shortcut som om det var et vanlig dokument. På Mac kan man det. På Mac har man aliaser. Med dem kan man f.eks. ha ei mappe med shortcuts til alle dokumenter man arbeider med for tida og åpne og redigerere dem som om de var måldokumentet. Alle programmer til Mac skjønner shortcuts både til dokumenter og mapper.
På engelsk, men verd å lese:
Norwegian