Dette er ment å være et utkast til en strategidokument for innføring av Linux i skolen, ut fra følgende antagelser

 

 

  • Det er ønskelig å innføre Linux i skolen
  • Det er ikke mulig å innføre Linux i skolen før Linux-kompetansen har nådd en kritisk masse

Dette er et utkast. Det er ikke et ferdig dokument. Innspill, kommentarer og oppfølgninger mottas med overstrømmende takknemlighet.

I dokumentet diskuteres det hvordan man kan skape varig entusiasme for Linux hos lærere.

Visjoner

I den seinere tid er det vokst fram en misnøye mot den satsingen på IT som finner sted i skolen. Vi vil i det følgene belyse årsaken til denne misnøyen, og presentere et alternativ.

Vi tror at skolen ved å satse på software fra Microsoft dårlig forbereder elevene på den framtida de vil møte ved endt skolegang. Dette kommer av at den undervisningen de får er konsentrert mot en type løsninger, og ikke mot generelle problemer, slik at elevene lærer løsninger som ikke kan generaliseres, og som ikke gir dem et overordnet, kritisk og realistisk perspektiv på hva som er mulig å gjøre med IT, og som forbereder dem dårlig på det framtidige kunnskapssamfunnet hvor det å se problemer, og deretter finner løsninger, vil stå i fokus.

Videre tror vi at skolen ved å satse på en undervisning som i større grad gir et overordnet og kunnskapsrettet perspektiv er bedre tjent ved å bruke Linux, FreeBSD eller andre gratis UNIX-varianter som en integrert del av undervisningen fordi

  • Linux har mye lavere kostnader enn tradisjonell software, både hva angår installasjon og drift.
  • Linux har et verdensomspennende nettverk av programmerere og andre utviklere som fasiliteter utveksling av informasjon og tjenester på en effektiv måte.
  • Linux tillater en måte å arbeide på som gir et effektivt forhold til innhenting, bearbeiding og nyttiggjøring av informasjon.

Strategier

Det er alltid lett å stirre seg blind på tekniske løsninger og å unngå å fange opp den tenkningen som ligger bak disse. Hvorfor skulle én teknisk løsning være bedre enn en annen når det er det samme kortsiktige resultatet alle har i fokus, og man kan oppnå det samme uansett hvilken teknisk løsning en velger?

Derfor er det å peke på Linux unike bidrag til undervisnings- og læringsprosessen viktigere enn å fremheve Linux’ tekniske fortreffelighet, selv om den også er viktig.

Gi det et navn

“Linux i skolen” høres mistenkelig ut som en religiøs aksjon mot Microsoft, og det må vi for all del prøve å unngå å bli stemplet som. Det er det umiddelbare, praktiske resultater som må fokuseres på, tett fulgt av konsekvenser på lang sikt for undervisning og tilegning av kunnskap.

Dersom man kaller det prosessorientert undervisning og læring eller noe tilsvarende snatchy, vil Microsoft straks komme opp med “ja, det har vi også,” og presentere strategien sin på området. Derfor er det viktig først og fremst å fokusere på innholdet. Å gi barnet et navn vil være veldig avhengig av at det leder folks tanker umiddelbart i riktig retning.

Kostnader ved implementasjon av Microsofts produktstragegi

Det er alltid vanskelig å forutse hvor mye en investering kommer til å koste på lang sikt, men en ting er sikkert: det vil alltid koste penger å forlate den og gå over til noe bedre når det foreligger. Hvor kostbart vil det bli, dersom man satser fullt og helt på Microsoft, å skifte strategi i framtida? Microsoft har den samme strategien nå som IBM hadde på åttitallet: Ved å binde kunden til Microsofts løsninger vil Microsoft forsikre seg om at kunden får et slikt forhold til Microsoft at fremtidige løsninger alltid også vil komme fra Microsoft, fordi Microsoft ikke bare definerer hva løsningene er, men også hva problemene er. Hva vil det koste å implementere Linux? For å kunne svare på det, må man se på hvordan Linux og Microsoft forholder seg til utveksling av informasjon.

Problemer ved valg av proprietære løsninger

Et viktig trekk ved informasjon er at informasjon må være brukbart både for avsender og mottager. Det må være lett for avsender å formidle informasjon, og det må være lett for mottager å motta den. Microsoft forfekter en veldig sær løsning på dette.

Tekstbehandling burde ha foregått ved at det fantes en felles akseptert metode for å kode og lese informasjon. Microsoft har på én måte dette: Det er Microsofts dokumentformater (Word, Excel, Access, etc.), som kan leses og skrives av Microsofts produkter. Problemet med dette formatet er at det bare kan leses og skrives av Microsofts produkter, og ikke engang av dem. Hver gang Microsoft lanserer et ny versjon av Word, er det endringer i dokumentformatet, noe som sikrer at alle må oppgradere fordi noen gjør det. Microsoft har aldri fått til dette ordentlig heller, fordi at selv om de lover bakoverkompatibilitet, er det alltid dokumenter fra foregående versjon som ikke kan leses i neste.

Dette er ikke noen ønskelig måte å arbeide på. En ønskelig måte å arbeide på er å sikre at dokumentutvekslingsformatet er åpent, slik at alle som ønsker det kan skrive dataprogrammer som kan lese eller skrive det. På denne måten blir det enkelt å lage søkeverktøy, indekseringsverktøy, og annet kunnskaps- og informasjonsbehandlingsverktøy. Med Microsofts løsninger hemmer man informasjonen. Linux bidrar med flere alternativer, det viktigste er at lagringsformatet i de mest brukte informasjonsutvekslingsprogrammene så å si alltid er ren tekst, slik at informasjonsverdien blir mangedoblet.

Problemer ved å holde seg til et brukergrensesnitt

Microsoft blir ofte fremholdt som en “standard” fordi alle programmer kan brukes på samme måte. Dette er en veldig pussig argumentasjon, av to årsaker:

  • Selv fra et HCI-perspektiv (HCI: Human-Computer-Interaction, teknologi og forskning rundt det å lage hensiktsmessige brukergrensesnitt) er Microsofts “standard” forferdelig dårlig. At alt kan gjøres på samme måte er muligens i utgangspunktet bra, men Microsofts løsning på sine egne problemer er svært dårlig designet, både hva angår Windows og Microsoft Office. Microsofts monopolsituasjon gjør ikke saken bedre: Elevene får ikke anledning til å oppleve et grundig og gjennomtenkt grafisk brukergrensesnitt all den tid det de sitter med er Windows og Microsoft Office. Noe slikt finnes ikke til Linux heller, men til Linux er det i det minste mulig å utvikle et med utgangspunkt i X Windows.

Enhver innføring i HCI vil poengtere at forskjellige oppgaver kan kreve vidt forskjellige brukergrensesnitt, og at Microsofts insistering på samme layout for alle brukergrensesnitt er veldig forfeilet fordi det er mulig å lage selvinstruerende spesialiserte grafiske brukergrensesnitt for bestemte oppgaver dersom man vet hvordan det gjøres. At elevene bindes til Microsoft alt fra grunnskolen av er en medvirkende årsak til at norske dataprogrammer gjennomgående har en tragisk interaksjon med brukeren.

Prosjektet Linux I Skolen later til å satse på at overgangen fra Windows skal være så enkel som mulig ved å presentere ei pakke programmer som er så Windows-like som mulig. Jeg er redd det vil føre til at de aller fleste lærere vil oppleve Linux som noe som er litt dårligere enn Windows og som er tredd over hodene på dem. Grunnen til dette er at lærerne ikke vil ha tid til å drive utforsking og derfor aldri vil finne Linux’ styrker. De vil bli frustrerte hver gang KDE ikke oppfører seg som Windows, mangler funksjonalitet, etc.

Ei løsning på dette er å utvikle egne programmer til å fylle enkelte kjernefunksjoner som lærere har, og hvor Windows-grensesnittkompatibilitet ikke er med i tankegangen når brukergrensesnittet skal utvikles. For å få til dette må man tenke interaksjonsdesign: enhver ekspert på oppgaven som skal gjøres skal kunne kjenne seg igjen i grensesnittet og skjønne hvordan det brukes. Det finnes metoder for å få til dette, de er beskrevet i Cooper, 1999; Norman, 1988; Raskin, 2000 og Shneiderman, 1992.

Problemer med å skaffe folk

Til tross for at det har vært vist svært gode resultater med undervisning basert på individuell, automatisert opplæring siden midten av sekstitallet, og antagelig før, er utvalget av god pedagogisk programvare fortsatt labert. Det ligger for lite penger i å utvikle det. Det er mulig at det å gi Linux et ordentlig fotfeste i skolen vil være enormt ressurskrevende, kanskje like mye som eller mer enn det koster enkeltpersoner å være med på Linux, FSF eller andre tiltak for fri programvare pga. mangel på deltagere. Det ligger egenbelønning i å utvikle Emacs og gcc, men ikke i å utvikle instruksjonsprogrammer eller regneark. Kanskje en bør jobbe for å finne alternative belønningsmekanismer også, slik at folk lager programmer som ikke først og fremst kommer dem selv til gode. Uansett, det som trengs er:

  • Finn ut hvilke faktiske fordeler som ligger i Microsofts strategi for skolen, med sikte på å finne ut hvordan de kan bli slått. Gir de enkelte lærere fordeler? Er det mye prestisje bundet i disse avtalene? Hvem er kamerater med hvem?
  • Finn ut hvordan man kan få laget og demonstrert en prototypisk løsning på en vanvittig enkel måte å få installert Linux på samtlige PC-er/Mac-er i et klasserom, gjerne som dual-boot-løsninger. Vis hvordan installasjon, drift og vedlikehold blir mer kostnadseffektivt med slike løsninger
  • Finn ut effektive måter å få lært opp elever og lærere. Finnes det fond som kan støtte slikt? Vennligsinnede lærere/skolestyrere man kan inngå allianser med? Hvordan står det til i de “alternative” skolene? Montessori? Steiner? Er de interesserte?
  • Sett i gang en bråte med mennesker til å lage ordentlig pedagogisk programvare som kan kjøre under Linux og som drar nytte av fordelene med Linux, såsom kommunikasjon med andre skoler, gratis utviklingsverktøy, gratis publikasjonsverktøy, etc.
  • Skriv tutorials, dokumentasjon, introduksjoner, og distribuer dem gratis, og pass for all del og for guds skyld på at språk og stil er upåklagelig. Det er lærere vi snakker om her.

Litteratur

Cooper, Alan (1999)
The inmates are running the asylum Indianapolis, Ind.: Sams
Norman, Donald (1988)
The Psychology of Everyday Things New York: Basic Books
Raskin, Jef (2000)
The Humane Interface Reading: Addison Wesley
Shneiderman, Ben (1992)
Designing the user interface : strategies for effective human-computer interaction Reading, Mass.: Addison-Wesley

🙂

Print Friendly, PDF & Email