Om verdien av personlighetstesting

Den­ne artik­ke­len har stått på trykk i Finans­avi­sen ons­dag 15. desem­ber 2004.

Det har vært sagt litt om per­son­lig­hets­tes­ting i Finans­avi­sen i det sis­te som jeg har lyst til å kom­men­te­re.

Thor­leif Sol­stad site­res på at «tes­te­ne sier «next to not­hing» om hvor­dan per­sone­ne vil fun­ge­re i en frem­ti­dig jobb.» Det­te er en sann­het med sto­re modi­fi­ka­sjo­ner. Når det blir utført såkal­te vali­di­tets­stu­di­er for tes­ter, er det nett­opp slikt man er ute etter. Stu­di­er sier da også at per­son­lig­hets­tes­ting klart tref­fer bed­re enn bare jobb­in­ter­vju, men ikke så bra som evne­tes­ter og arbeids­prøve­tes­ter.

Hvil­ke per­son­lig­hets­trekk som for­ut­si­er pro­duk­ti­vi­tet i van­li­ge funk­sjo­nær­stil­lin­ger, og også for sel­ge­re og lede­re, er godt kjent. Det man kan vite om frem­ti­dig arbeids­pre­sta­sjon er ikke «next to not­hing» – dog, som Sol­stad helt klart er inne på, bare hvis tes­te­ne er gode og de blir tol­ket av en kom­pe­tent test­bru­ker. Man må føl­ge med i den inter­na­sjo­na­le forsk­nin­gen for å vite sær­lig mye om det­te: Bar­rick & Mount har pub­li­sert gans­ke mye og er et godt sted å begyn­ne.

Hun­ter & Schmidt (1983) har utvik­let en for­mel for å reg­ne ut den gevins­ten man får ved å bru­ke for­skjel­li­ge selek­sjons­me­to­der. Forsk­nin­gen de base­rer seg på date­rer seg helt til­ba­ke til midt­en av seksti­tal­let, så det­te er ikke noe nytt. For å for­enk­le det litt:

En gjen­nom­snitt­lig funk­sjo­nær i en gjen­nom­snitt­lig stil­ling har en nyt­te på ca. 20% av løn­na. Dvs. at hvis års­løn­na er 300 000 kr, er nyt­ten av funk­sjo­næ­ren 60 000. Den gjen­nom­snitt­li­ge funk­sjo­næ­ren i den gjen­nom­snitt­li­ge stil­lin­gen har alt­så en inn­tje­ning for sin arbeids­gi­ver på 60 000 kro­ner i året. Men ingen vil jo ha gjen­nom­snitt­li­ge yte­re. En eksep­sjo­nell funk­sjo­nær i sam­me stil­ling har en nyt­te på 60% av løn­na og vil tje­ne inn 180000 kro­ner, alt­så tre gan­ger bed­re inn­tje­ning. Men hvor­dan kan man fin­ne den eksep­sjo­nel­le yte­ren?

Det avhen­ger av en rek­ke ting: Kva­li­te­ten på selek­sjons­me­to­den som bru­kes og kva­li­te­ten på søker­ne. Der­som man bru­ker ustruk­tu­rert inter­vju som selek­sjons­me­to­de, er for­ven­tet nyt­te i eksem­pe­let over ca. 50 000 kr/år. Øker man til å bru­ke per­son­lig­hets­tes­ting av god kva­li­tet, er for­ven­tet nyt­te 100 000 kr/år. Man kan kjø­pe gans­ke god tes­ting for sli­ke pen­ger. Pro­ble­met er ikke, som SHLs Løvås­dal og Nygård sier, at tal­le­ne som busi­ness cases skal base­res på ikke fin­nes. De kan reg­nes ut. Pro­ble­met er at at selv om det er viten­ska­pe­lig belegg for reg­net­styk­ke­ne oven­for, som beskre­vet f.eks. i Mabon (2002), så blir de ikke trodd. Det er all grunn til å styr­ke HR-funk­sjo­ne­ne, sær­lig i våre dager hvor det er et pres­set arbeids­mar­ked og rela­tivt til­fel­dig hvem som er arbeids­sø­ker.

Litteratur:

Bar­rick, M. R., & Mount, M. K. (1991).
The Big-Five per­so­na­li­ty dimensions and job per­for­mance: A meta-ana­ly­sis. Per­son­nel Psycho­lo­gy, 44, 1 – 26.
Hun­ter, John E. and Schmidt, Frank L. (1983)
Quan­ti­fy­ing the effects of psycho­lo­gical inter­ven­tions on emp­loy­ee job per­for­mance and work­for­ce pro­duc­ti­vity. Ame­ri­can Psycho­lo­gist 38 (4): 473 – 478
Mabon, Hun­ter (2002)
Arbets­psy­ko­lo­gisk test­ning. Stock­holm: Psy­ko­logiför­la­get AB

nb_NONorwegian