Psykopater finnes ikke

Den­ne artik­ke­len har stått på trykk i Dagens Nærings­liv tors­dag 12. mai 2005.

 

Jeg vil gjer­ne få kom­men­te­re den inter­es­san­te artik­ke­len om psy­ko­pa­ter som sto i DN man­dag 9 mai. 05

 

Det førs­te man bør vite om psy­ko­pa­ter er at de ikke fin­nes. Dia­gno­sen er fjer­net fra de to sto­re dia­gnos­tis­ke manua­le­ne (DSM-IV og ICD-10) og nyan­sert med et sett av for­skjel­li­ge dia­gno­ser for per­son­lig­hets­for­styr­rel­ser. Det­te kom­mer av at forsk­ning vis­te at den opp­rin­ne­li­ge psy­ko­pat-dia­gno­sen var for enkel. Like­vel bru­kes dia­gno­sen på folke­mun­ne.

Når man kal­ler sje­fen – eller and­re men­nes­ker man er nødt til å for­hol­de seg til – for psy­ko­pat, fri­tar man seg selv for ansva­ret for end­ring. Hvis sje­fen er psy­ko­pat, lig­ger hele pro­ble­met hos ved­kom­men­de og er umu­lig å gjø­re noe med.

Det er fors­ket på sli­ke sje­fer som gjer­ne får merke­lap­pen psy­ko­pat. De har gjer­ne dår­lig selv­inn­sikt, men det­te kan avslø­res ved bruk av per­son­lig­hets­tes­ter. Ved 360º-eva­lu­e­ring – det vil si at ikke bare sje­fen får en per­son­lig­hets­test, ved­kom­men­de blir også vur­dert av over­ord­ne­de, under­ord­ne­de og kol­le­ger – har sli­ke men­nes­ker de størs­te for­skjel­le­ne mel­lom egen og and­res vur­de­ring på var­me-dimen­sjo­nen, som er en av per­son­lig­hets­di­men­sjo­ne­ne i per­son­lig­hets­psy­ko­lo­gi­en. Slik kan man avslø­re hvem som risi­ke­rer å utvik­le en slik leder­stil at de blir omtalt som psy­ko­pa­ter.

Sje­fer som blir kate­go­ri­sert som psy­ko­pa­ter har gjer­ne til­eg­net seg en type tøff leder­stil, som de tror er hen­sikts­mes­sig, og som de ikke får noen til­bake­mel­ding på. Det­te er natur­lig­vis uhel­dig for alle par­ter, men ansva­ret for å gjø­re noe med det lig­ger hos alle.

nb_NONorwegian