Trykket i Dagbladet onsdag 19. juli 2006.
Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) polemiserer i Dagbladet 16.07.06 mot Djupedals forslag til metode for bedring av disiplin i skolen. Han fokuserer på selvfølgeligheter.
I denne diskusjonen snakker vi fortsatt ikke om normalt uskikkelige barn, men om slike barn som skaper den uroen som gjør at Norge får bunnplassering på OECD-rapporter. Hvordan slike barn best bør håndteres er imidlertid ikke noe som er selvfølgelig. Hadde det vært det, hadde det ikke vært noe problem. De fleste mennesker har forsøkt seg som oppdragere, og gitt at deres egne barn og de fleste barn de kjenner er blitt gangs mennesker, for det blir de fleste, tror de at oppdragelse er noe hvem som helst kan uttale seg som ekspert om, i en hvilken som helst sammenheng.
Gundersens fraværende erkjennelse av at dette er et fag som han burde satt seg inn i før han uttalte seg om det, er tydeligst i fotball-eksempelet han trekker fram. Nei, det er ingen som får pizza (eller, som i PALS, en belønning etter eget hjerte) etter å ha fått et rødt kort. Å bruke rødt kort ville vært katastrofe i oppdragelses-sammenheng. At det «virker» på fotballbanen har å gjøre med den disiplinen spillerne allerede har lært seg. Å komme dit har ikke vært lett. De holdningene Gundersen står for vil, på samme måte, fungere greit i sammenhenger hvor man har med normalt uskikkelige barn å gjøre.
De metodene som ligger til grunn for PALS er basert på forskning. Metodene kan også brukes til å gjøre opplæring i høyere matematikk mer effektiv, men da ligner de ikke lenger på PALS. Metodene hviler på et vitenskapelig fundament som, i likhet med alle andre vitenskapelige fundament, krever tid og anstrengelse for å sette seg inn i og forstå. De blir dessverre ofte gjenstand for vurderinger fra mennesker som, i likhet med Gundersen, ikke later til å være klar over at vitenskap er vanskelig og krevende.
Det burde jo ikke være vanskelig å forstå at barn som ikke har inne oppførsel som blir ansett som selvfølgelig, må belønnes for selvfølgeligheter. Hvordan belønningen skal foregå, hvor ofte den skal skje, etc., finnes det forskning på. Denne forskningen er offentlig tilgjengelig, og Gundersen, hans politikerkolleger og deres rådgivere er velkomne til å sette seg inn i den. Så kan vi andre kanskje bli spart for selvfølgelighetene deres.