Selvfølgelighetenes vitenskap

Tryk­ket i Dag­bla­det ons­dag 19. juli 2006.

Stor­tings­re­pre­sen­tant Gun­nar Gun­der­sen (H) pole­mi­se­rer i Dag­bla­det 16.07.06 mot Dju­pe­dals for­slag til meto­de for bed­ring av disi­plin i sko­len. Han foku­se­rer på selv­føl­ge­lig­he­ter.

I den­ne dis­ku­sjo­nen snak­ker vi fort­satt ikke om nor­malt uskik­ke­li­ge barn, men om sli­ke barn som ska­per den uro­en som gjør at Nor­ge får bunn­plas­se­ring på OECD-rap­por­ter. Hvor­dan sli­ke barn best bør hånd­te­res er imid­ler­tid ikke noe som er selv­føl­ge­lig. Had­de det vært det, had­de det ikke vært noe pro­blem. De fles­te men­nes­ker har for­søkt seg som opp­dra­ge­re, og gitt at deres egne barn og de fles­te barn de kjen­ner er blitt gangs men­nes­ker, for det blir de fles­te, tror de at opp­dra­gel­se er noe hvem som helst kan utta­le seg som eks­pert om, i en hvil­ken som helst sam­men­heng.

Gun­der­sens fra­væ­ren­de erkjen­nel­se av at det­te er et fag som han bur­de satt seg inn i før han uttal­te seg om det, er tyde­ligst i fot­ball-eksem­pe­let han trek­ker fram. Nei, det er ingen som får piz­za (eller, som i PALS, en beløn­ning etter eget hjer­te) etter å ha fått et rødt kort. Å bru­ke rødt kort vil­le vært kata­stro­fe i opp­dra­gel­ses-sam­men­heng. At det «vir­ker» på fot­ball­ba­nen har å gjø­re med den disi­pli­nen spil­ler­ne alle­re­de har lært seg. Å kom­me dit har ikke vært lett. De hold­nin­ge­ne Gun­der­sen står for vil, på sam­me måte, fun­ge­re greit i sam­men­hen­ger hvor man har med nor­malt uskik­ke­li­ge barn å gjø­re.

De meto­de­ne som lig­ger til grunn for PALS er basert på forsk­ning. Meto­de­ne kan også bru­kes til å gjø­re opp­læ­ring i høy­ere mate­ma­tikk mer effek­tiv, men da lig­ner de ikke len­ger på PALS. Meto­de­ne hvi­ler på et viten­ska­pe­lig fun­da­ment som, i lik­het med alle and­re viten­ska­pe­li­ge fun­da­ment, kre­ver tid og anstren­gel­se for å set­te seg inn i og for­stå. De blir dess­ver­re ofte gjen­stand for vur­de­rin­ger fra men­nes­ker som, i lik­het med Gun­der­sen, ikke later til å være klar over at viten­skap er vans­ke­lig og kre­ven­de.

Det bur­de jo ikke være vans­ke­lig å for­stå at barn som ikke har inne opp­før­sel som blir ansett som selv­føl­ge­lig, må beløn­nes for selv­føl­ge­lig­he­ter. Hvor­dan beløn­nin­gen skal fore­gå, hvor ofte den skal skje, etc., fin­nes det forsk­ning på. Den­ne forsk­nin­gen er offent­lig til­gjen­ge­lig, og Gun­der­sen, hans poli­ti­ker­kol­le­ger og deres råd­gi­ve­re er vel­kom­ne til å set­te seg inn i den. Så kan vi and­re kan­skje bli spart for selv­føl­ge­lig­he­te­ne deres.

nb_NONorwegian