Orga­ni­sa­sjons­psy­ko­log Rolf Lind­gren fli­rer når han hører om å tel­le tan­ker som er hva for noe – en sitron?

 — Det er vel det som er det sto­re pro­ble­met med man­ge NLP-coacher: De slen­ger ut en del påstan­der de ikke har grunn­lag for. De er vel­dig flin­ke til å ska­pe entu­si­as­me og stem­ning, men det er ikke nok til vari­ge end­rin­ger. NLP er en typisk pseudo­vi­ten­skap – som lover mirak­ler de ikke kan hol­de, sier han.

Gene­relt kan vi si at det fun­ker for noen, og ikke for and­re, og ingen vet egent­lig hvor­for. NLP er satt sam­men av vel­dig man­ge tek­nik­ker, et viten­ska­pe­lig stu­die fra 97 utført for den ame­ri­kans­ke psy­ko­log­for­enin­gen kon­klu­de­rer med at NLP er både nytt og godt – men det som er nytt er ikke godt og det som er godt er ikke nytt, alt­så meto­der psy­ko­lo­gi­en viss­te om fra før. Selve nav­net er for øvrig bare noe de fant på, Nev­ro­Ling­vis­tisk Pro­gram­me­ring er dik­tet opp for å ska­pe blest, det har ska­per­ne bak inn­rømt.

Vide­re vil han at man skal være obs på en grunn­re­gel: Der­som noe har virk­ning har det også en bivirk­ning – der­for kan noen meto­der være risi­kab­le.

— Men hvis folk får noe ut av det, er det så vik­tig at det ikke er viten­ska­pe­lig?

— Nei beva­res. Jeg les­te de førs­te bøke­ne med stor inter­es­se – men vel­dig mye av det er alt­så litt «zen» – uten så mye hold i. Det skal man være obs på.