IT i skolen koster. Én laptop pr. elev, som ser ut til å være ønsket fra mange hold, koster tid og penger i planlegging, innkjøp, vedlikehold, drift, og må erstattes ca. hvert tredje år for å holde tritt med oppgraderingene, og det pedagogiske utbyttet må man regne med er negativt. Selv om verken fagpedagogene eller deltakerne i den skolepolitiske debatten later til å være klar over det, er det rimelig kjent hva som skjer med mennesker når de lærer. Det betyr ikke at det er lett å vite hvordan man praktisk skal implementere ting i klassen – men det er lett å vurdere hva som i hvert fall ikke vil virke.

Ei lærebok kan (selv om det ikke alltid skjer) skrives slik at informasjonen er konsentrert, følgeriktig, logisk, lett å forstå, lett å oppsummere for leseren, lett å omformulere i egne ord, og deretter evt. diskutere med andre. Lærebøker kan også gjøres tilgjengelig elektronisk, naturligvis, men gevinsten er liten.

En PC koblet opp til Internet gir større mulighet for medvirkning for elevene, heter det seg. Imidlertid tar det mye lenger tid for en elev å finne informasjon på nettet, informasjonen er ikke presentert for undervisningsformål, det er ikke lett å avgjøre for en elev hvilken informasjon som er riktig og hvilken som ikke er det, etc.

IT i skolen gir elevene ansvar for egen læring, og kan lett kobles opp mot prosjektbasert undervisning. Imidlertid er prosjektbasert undervisning ekstremt lite effektivt og strider mot det vi vet om hvordan læring foregår.

Lærestoff skal presenteres i små kognitive enheter, og selv om presentasjon ikke trenger å skje mer enn én gang dersom stoffet er riktig tilrettelagt, skal det mye kunnskap til å strukturere stoff slik at elevene får med seg alt. Å få det til på nettet er forferdelig vanskelig. Dersom en elev skal komme gjennom pensum i et fag i løpet av et år, må det opptil et femsifret antall presentasjoner for at alt stoffet skal sitte. Bare de mest samvittighetsfulle elevene klarer å strukturere informasjon hentet fram ved prosjektbasert arbeid så effektivt. Det ville skjedd netto gevinst på skolen om datamaskinene ble kastet ut og erstattet med lærere.

Elevene må gjerne lære å bruke datamaskiner. Men vi lærte å lage mat på skolen uten at hver elev trengte hver sin komfyr.

Det er derfor skolen favoriserer jenter. Det er også derfor skolevesenet er fornøyd med at bare et fåtall av elevene får med seg alt sammen. Ingen lærer har mulighet til å formidle alt stoffet til alle elevene, men i klasseromsundervisning får læreren formidlet stoffet mer effektivt enn når elevene har ansvaret for egen læring.

Ja, læring skjer best når eleven er aktiv i forhold til læringen, men det nivået av aktivitet som er nødvendig kan man legge inn i lærebøker på papir. Gevinsten man kunne fått ved programmert undervisning på datamaskiner er at man kunne tilrettelagt presentasjonen av stoff slik at elevens aktivitet ble så effektiv som mulig. Det finnes ganske mye forskning på dette. Men det skjer ikke.

Datamaskiner kunne ha vært brukt til å presentere programmert materiale effektivt. Dersom alle elevene i en vanlig klasse skal få med seg alt stoffet, er det ikke til å unngå. Men pedagogisk programvare blir ikke laget slik at undervisningen skjer effektivt – elevene blir i altfor stor grad overlatt til seg selv her også. Det finnes en hel forskningsdisiplin rundt hvordan man kan programmere undervisning slik at elevene ikke bare lærer fakta, men også prinsipper og abstraksjon.

Gammeldags klasseromsundervisning er ikke den mest effektive undervisningsformen som er mulig, men den er antagelig den mest effektive undervisningsformen det er politisk mulighet for å få gehør for.

🙂

Print Friendly, PDF & Email