Jeg har mast om å få være en av de som holder innlegg neste First Tusesday. Jeg vet ikke om det blir noe av. Her er det jeg har tenkt å snakke om, til glede for de som ikke kan møte opp og til skadefryd for alle dersom forslaget mitt ikke blir antatt.

I alle bedrifter, også teknologibedrifter, blir det sagt at medarbeiderne er den viktigste ressursen. Teknologibedrifter viser ved praksis at de ikke tar dette veldig alvorlig.

Det finnes solid kunnskap om hvordan man kan holde medarbeidere kontinuerlig opplært og motivert. Det er bare et problem. Denne kunnskapen blir ikke brukt av de som burde hatt den, altså de som typisk forvalter personalfunksjonene i bedrifter.

Personalfunksjonen håndterer slike ting som ansettelser, oppsigelser, personalhåndbok, lønn og så videre. Det er også, ser man når man leser stillingsannonsene, fint om de kan litt om å håndtere mennesker, men nødvendig er det ikke. Presumptivt antar de at det å håndtere mennesker er noe man kan regne med går seg til etterhvert. Man kan bare lure på hva de tror er grunnen til at det tar seks år å bli psykolog.

Bonussystemer er et takknemlig eksempel. Bedrifter som lager bonusordninger basert på resultater kan umulig ha veldig stor oversikt over hva forskningen sier om hvordan mennesker motiveres. Bonuser basert på resultater fører (blant annet) til misunnelse og til at kvalitet blir ofret for å nå tidsfrister. Det er fullt mulig å lage effektive bonussystemer, men det krever ganske tung kunnskap om veldig mye. Typisk mer enn man lærer på et helgekurs i NLP eller HR Norge.

Dette skaper igjen et godt marked for coacher og teambyggere. Hvis man ikke har faglig grunnlag for å vurdere hva konsulenter tlbyr, ender man opp med å velge løsningene til de beste selgerne, ikke til de mest kompetente fagfolkene. Så går man på kull (og sørger for at de som ikke tør føler seg effektivt fryst ut) eller innfører papirløse kontorlandskap. Gjerne begge deler.

Problemet, tror jeg, er at dersom man har en «myk» utdannelse stiller man med handicap når man skal selge inn kompetansen sin til ledelsen. Den myke medarbeiders faglige vurderinger i en teknologibedrift kan nemlig overstyres av en hvilken som helst sivilingeniør. De som er flinke og ønsker å få til noe, mister tålmodigheten og slutter.

Burde ikke personalarbeidere som kan faget sitt, vite hvordan man selger inn kompetansen sin til sivilingeniørene?  Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det er så enkelt. Å snakke språket til mennesker som har gått fem år på NTH er ikke noe man lærer seg i en håndvending, og HR Norge tilbyr ikke kurs i det. Har man fått en jobb i personal i et teknologifirma bør man være unnskyldt for å tro at man har et visst mandat – man burde forvente at man blir hørt på. Men når man verken har salgstrening eller et språk å formidle kompetansen sin på har man ei utfordring. Sivilingeniører har stor respekt for kompetanse – hvis de forstår den. I teknologibedrifter blir kompetansen verken forstått eller belønnet.

Kanskje det er mangel på helter blant personalarbeidere. Vi vet at ingeniører har kompetanse – de bygger Crayer og The Firth of Forth og sender folk til månen. Hvilke helter har personalmedarbeiderne? Hvilke monumenter har de reist?

🙂

Print Friendly, PDF & Email