FrPs kulturpolitikk, som enkelt går ut på at kulturen skal overlates til markedet, vil bidra til utarming av industrien fordi de som legger grunnlaget for rikdommen vår trenger kultur for å holde seg kreative. Ideer kommer ikke av seg sjøl.
Kreativitet handler om å gjøre ting man ikke har gjort før. Det er ikke bare kunstnere som trenger å være kreative – en ingeniør som leverer et nytt produkt til markedet er også kreativ. Kreativitet handler ganske enkelt om å finne på nye løsninger.
Kreativitet er ikke noe mennesker bare har inni seg, kreativitet kommer et sted fra. De mest kreative er de som vet mye om mange forskjellige ting. Et aktvit kulturliv er ei forutsetning for at mennesker skal kunne være kreative. Derfor bør barn tas med på kulturarrangementer, og derfor går voksne på kulturarrangementer.
Kutlrulivet holder ikke seg selv oppe gratis – men nesten. Kulturnæringen er dobbelt så stor som jordbruk og tre ganger så stor som fiskeri – til langt lavere subsidier. De pengene som inveseres i kultur er altså vel investerte penger. Delvis direkte, altså, men også fordi det blant annet er fra mangfoldet i kulturen oppfinnere og utviklere får impulsene sine fra.
Kultur klarer seg ikke uten støtte. Alle de store, klassiske kunstnerne fikk støtte av Kronen, Kirka eller rike privatpersoner. Det er altså feil når det blir hevdet at man ikke trenger dra langt ut av landet for å finne kultur som ikke blir subsidiert til de grader som i Norge. Men kulturnasjonene har fordeler som Norge ikke har. For eksempel et aktivt næringsliv som forstår nytten av å opprettholde produksjonen av kulturell variasjon. Norge har heller ingen kulturelle tradisjoner. Norge har aktive kulturmiljøer og aktive enkeltpersoner, men ingen kultur for å ta vare på eller fremme kultur. Norge har rett og slett ikke den kulturfiffen som FrP påstår at vi har.
FrPs trusel om avvikling av statlig støtte til kultur hadde ikke vært så farlig om Norge hadde vært en kulturnasjon med en sterk privat tradisjon for støtte til kultur. Men Norge er ikke en kulturnasjon og har ikke en sterk privat tradisjon for støtte til kultur, og vil i beste fall bruke lang tid på å få det dersom statlig støtte til kultur avvikles.
Uten støtte til kultur vil kulturindustrien forsvinne, og de rike vil hente sine kulturelle impulser utenfra, mens innovasjon og produktutvikling vil lide fordi det blir langt færre aktiviteter å hente impulser fra for de fleste. Med FrPs kulturpolitikk blir vi ikke bare fattige i ånden.
Vi blir fattige i pungen også.
Norwegian