Som psy­ko­log med en, for­står jeg, over mid­dels inter­es­se for filo­so­fi og viten­skaps­teori stø­ter jeg ofte på ordet «posi­ti­vis­me». Jeg vet at ordet er asso­si­ert med vis­se men­nes­ker, og at fletste­par­ten av dem vir­ket på begyn­nel­sen av 1900-tal­let: Ernst Mach, Karl Pop­per, Sig­mund Freud og Albert Ein­stein skal ha til­hørt den­ne sko­len på et eller annet tids­punkt. Men det er lik­som ikke det­te som er den posi­ti­vis­men som jeg av og til blir beskyldt for å være til­hen­ger av. Her fikk jeg ei slags for­kla­ring:

Out­side of the soci­al scien­ces (whe­re it is ali­ve and well), the word ‘posi­ti­vism’ seems to be used most­ly by post-moder­nists, decon­struc­tio­nists, and the Frank­furt school as a word to repre­sent that branch of the enligh­ten­ment tra­dition that fai­led; it has become the ‘other’ which we all know is wrong wit­hout having to know what it is.

Tatt fra http://plato.stanford.edu/entries/ernst-mach/ fre­dag 13. febru­ar 2009