Som psykolog med en, forstår jeg, over middels interesse for filosofi og vitenskapsteori støter jeg ofte på ordet «positivisme». Jeg vet at ordet er assosiert med visse mennesker, og at fletsteparten av dem virket på begynnelsen av 1900-tallet: Ernst Mach, Karl Popper, Sigmund Freud og Albert Einstein skal ha tilhørt denne skolen på et eller annet tidspunkt. Men det er liksom ikke dette som er den positivismen som jeg av og til blir beskyldt for å være tilhenger av. Her fikk jeg ei slags forklaring:
Outside of the social sciences (where it is alive and well), the word ‘positivism’ seems to be used mostly by post-modernists, deconstructionists, and the Frankfurt school as a word to represent that branch of the enlightenment tradition that failed; it has become the ‘other’ which we all know is wrong without having to know what it is.
Tatt fra http://plato.stanford.edu/entries/ernst-mach/ fredag 13. februar 2009
Norwegian